ROP-screen

• Kontaktpersoner

Screeningverktøy som kan avdekke om personer med rusmiddelproblemer også kan ha primære psykiske lidelser.

Innhold på siden

Kliniske kompetansekrav

Intervjutekniske og praktiske aspekter

Når kan eller bør ROP-screen brukes - og til hva?

Hvordan journalføre hva fra intervjuet?

Norsk oversettelse og utvikling

Teknisk informasjon (personvern og informasjonssikkerhet)

Rettighetshaver og distribusjonsrett

Hva er ROP-screen?

Vi kjenner først og fremst igjen ting vi er vant til å se, og ruslidelsen synes ofte best og kan overskygge mye annet. ROP-screen er et verktøy som kartlegger om personer med rusmiddelproblemer også samtidig kan ha en psykisk lidelse. Dette er vanlig, og ofte er ikke dette avdekket av ulike årsaker. 

Bruk verktøyet: ROP-screen (web app)

ROP-screen er utviklet for på en rask og god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos mennesker med rusmiddelproblemer. Verktøyet kan brukes uten at den som administrerer det har noen formell opplæring eller godkjenning for det. Alle som arbeider med mennesker med rusmiddelproblemer kan bruke det, uansett hvor i førstelinjetjenesten eller spesialisthelsetjenesten en jobber. Derfor vil det kunne tilbys alle med rusmiddelproblemer som kommer i kontakt med tjenesteapparatet på en eller annen måte.

Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen (IS-1948), som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Dette gjelder alle deler av hjelpeapparatet: I kommunene, inkludert fastlegen, NAV og spesialisthelsetjenesten. Det er i ROP-retningslinjen anbefalt å bruke flere ulike kartleggingsverktøy. Blant annet er det anbefalt diagnostiske verktøy som hovedsaklig brukes av leger og psykologer i spesialisthelsetjenesten, og gjennomførbarheten blir derfor begrenset. Det innebærer at de som treffer flest mennesker med rusmiddelproblemer, de som arbeider i førstelinjetjenesten, ikke er kjent med disse verktøyene og heller ikke kvalifisert til å bruke enkelte av dem. Det gjør ROP-screen veldig aktuell for denne målgruppen av helsepersonell.

I Pakkeforløp psykiske lidelser - voksne står det at pasienten skal henvises til dette pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger. Noen av eksemplene Helsedirektoratet oppgir i en ikke utømmende liste er:

• Mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
• Markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon,
• Vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer.

Dette er utfordringer og symptomer som kan kartlegges i ROP-screen, og som er viktig å screene i forbindelse med henvisning - for best mulig grunnlag når det skal vurderes aktuelt pakkeforløp. ROP-screen er anbefalt brukt i forbindelse med henvisning i tre pakkeforløp: for psykose, rusbehandling og psykiske lidelser. Videre er ROP-screen anbefalt brukt i forbindelse med basis utredning i to pakkeforløp: rusbehandling og psykiske lidelser. 

Målet er at flest mulig av de som har rusmiddelproblemer skal undersøkes om de samtidig har en psykisk lidelse, slik at de i så fall kan få tilbud om videre diagnostisk utredning og eventuelt behandling.

I valideringsstudiet (2014) for ROP-screen (på engelsk kjent som DDSI, Dual Diagnosis Screening Interview) ble det i gjennomsnitt brukt nesten 17 minutter på å gjennomføre hele intervjuet. Hvor lang tid som blir brukt pr intervju vil avhenge av en rekke faktorer: Hvor mange deler du velger å gå gjennom, hvor mye som bekreftes (avgjør mengden spm), og eventuelle gjennomføringsfaktorer relatert til intervjuer eller respondent. Etter denne studien oppdaterte utviklerne verktøyet, og det er den nyeste versjonen som ROP-screen er basert på.

Kliniske kompetansekrav

Det stilles ingen formelle krav til yrkesutdanning eller opplæring i bruk av ROP-screen, men det er viktig å kjenne til verktøyets oppsett og innhold, dets psykometriske egenskaper, og ha noe erfaring med å gjennomføre kliniske intervjuer. Intervjuere bør også ha noe basiskunnskap om de ulike psykiske lidelsene inkludert i intervjuet. Det anbefales å trene på å bruke verktøyet og gå gjennom all informasjon vi har lagt ut om ROP-screen (videoer, tekst, studier m.m.) før det benyttes i klinisk arbeid. Dette kan med fordel gjøres i fellesskap, for eksempel ved at et team eller en gruppe kolleger går gjennom dette sammen.

Intervjutekniske og praktiske aspekter

Les introduksjon og alle spørsmålene sakte, og hvis det er tvil, gjenta introduksjon eller hele spørsmålet. Hvis svaret er uklart, fokuser på styrke og varighet.

De understrekede ordene er de viktigste for kodingen. Det er ikke understreking i alle spørsmål.

(PAUSE) betyr at du må vente til respondenten svarer før du fortsetter med resten av spørsmålet.

En gul boks med tekst er lagt til på en del spørsmål, som er veiledning til intervjuer. Her kan det stå ekstra kommentarer eller spørsmål som skal eller kan stilles, eller veiledning på hvordan spørsmål skal kodes i forhold til svar og intervjutekniske føringer (nevnt ovenfor).

Hvert spørsmål har eget merknadsfelt, hvor man kan legge til klinisk relevant informasjon. Merknadene du legger inn blir oppsummert til slutt på resultatsiden i intervjuet.

På resultatsiden er det to symboler ved siden av utslag/avkreftelser (ja/nei) for de ulike psykiske lidelsene som er screenet. Det ene er et spørsmålstegn, som er en opptelling av antall ganger respondenten har svart "Vet ikke". Det andre symbolet, en sirkel med strek over, er opptelling av antall ganger respondenten har svart "Vil ikke svare" i de ulike seksjonene.

Bufrede bilder og filer i nettleseren du bruker ROP-screen

Så lenge du ikke sletter det som heter "bufrede bilder og filer" i historikken til nettleseren du bruker, så vil alle intervjuer du oppretter være lagret til neste gang du skal bruke ROP-screen. Da kan du hente opp både fullførte intervjuer eller fortsette der du var sist i et intervju, eller slette det. Eventuelt ha en rutine på å slette alle intervjuer fortløpende etter at du har fått printet ut/lagret PDF og journalført informasjon fra intervjuet.

Generere PDF av resultatene og spørsmålene

På resultatsiden i intervjuet er det en egen knapp for å generere PDF-fil av alle gjennomgåtte spørsmål, resultatside og eventuelle merknader. PDFn kan lastes ned direkte på enheten du bruker, eller du kan sende lenke til din egen epost, slik at du kan laste den ned på jobb med tanke på utskrift og lagring i journal. Intervjuet fungerer på alle typer enheter (laptop, mobil, nettbrett) i de fleste nettleserne (feks Chrome, Edge, Firefox, Opera).

Du kan også legge til web appen som snarvei på:

- mobil: Når du er på forsiden til ROP-screen, klikk oppe i høyre hjørne (vises tre prikker i chrome feks), og trykk på "Legg til på startsiden" (eller lignende tekst).

- på Ipad: Trykk på symbolet som er en "firkant med pil opp" i nettleseren safari, og trykk deretter på "Legg til på Hjem-skjermen".

Da kan også web appen brukes uten at du er koblet på internett.  Det er fordelaktig hvis du ikke har noen gode alternativer for å koble deg på internett der du skal gjennomføre kartleggingen, og kan laste den inn klar til bruk for du drar til aktuell kontekst. NB: Hvis du sletter nettleserhistorikken i nettleseren du åpnet ROP-screen i, så vil lagrede intervjuer bli borte.

Video: Hvordan bruke ROP-screen

Når kan eller bør ROP-screen brukes - og til hva?

Psykiske lidelser forekommer ofte hos mennesker med rusmiddelproblemer. Samtidig er det vanlig at dette ikke avdekkes. Det er mange årsaker til dette, blant annet at bruk av rusmidler ofte kamuflerer psykiske plager eller at plagene forstås som en konsekvens av rusbruken. Derfor er det viktig at alle som kommer i kontakt med tjenesteapparatet undersøkes for dette, selv om de selv ikke har en formening om at de har psykiske plager.

Bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester

Alle som har rusmiddelproblemer og som kommer i kontakt med tjenesteapparatet, bør få tilbud om å gjennomgå ROP-screen. Det gjelder lavterskeltilbud og oppsøkende tjenester, alle former for ambulante tjenester, også de som ikke er spesielt målrettet mot rus og psykisk lidelse, sosiale tjenester og NAV, botilbud, fastleger osv, enten dette er en del av det offentlige tjenesteapparatet eller ikke, jft anbefaling 17 i ROP-retningslinjen, som er et påbud.

Bruk av ROP-screen vil kunne avdekke hvem som bør få et videre tilbud om utredning og diagnostisering av en mulig samtidig forekommende psykisk lidelse. I neste omgang vil det kunne gis tilbud om behandling. Dersom en får til dette, og behandlingen viser seg å være virksom, vil det kunne få en stor positiv innvirkning på den det gjelder. Det er jo slik at dersom en person har en sammensatt tilstand, er behandling mest virksom dersom den rettes mot alle de ulike delene samtidig. Videre er det mer og mer forskningsbelegg for at en god utredning vil gi føringer for hvilken behandling som tilbys, slik at den foreslåtte behandlingen kan bli mer virksom.  

I tillegg kan svarene og resultatene i intervjuet være av betydning for å vurdere behov for å koble på for eksempel kommunepsykolog, eller om det er behov tilpasse intervensjoner og tiltak blant kommunens helse- og omsorgstjenester.

Les mer om kartlegging i kommunen i håndboken Snakk om ROP.

Bruk i spesialisthelsetjenesten

Anbefaling 17 gjelder som et påbud også for spesialisthelsetjenesten, både TSB og Psykisk Helsevern, både poliklinisk og for døgnbehandling. Det er viktig å påpeke at den også gjelder de delene av tjenesteapparatet som har avtale med helseforetakene, men som organisatorisk står utenfor. Det å kvalitetssikre at alle som blir tatt inn i behandling også får sin psykiske helsetilstand vurdert, er svært viktig. Dette kan på en enkel måte gjøres ved å innføre bruk av ROP-screen som en rutine når det gjelder utredning av mennesker med rusmiddelproblemer som hele eller en del av problemstillingen. Dersom det blir utslag på ett eller flere symptomområder, må pasienten tilbys en mer omfattende diagnostisk utredning, gjerne med bruk av PRISM-5 dersom den kompetansen er tilgjengelig. Resultatet av utredningen kan gi store implikasjoner for behandlingsvalg og prognose.

Hvordan journalføre hva fra intervjuet?

Det anbefales å lagre PDF-filen som kan genereres fra det gjennomførte intervjuet. Den inneholder gjennomgåtte spørsmål, resultatside og eventuelle merknader som intervjuer har gjort underveis i intervjuet. Denne kan så skannes inn i journalen (eventuelt lagre PDF direkte hvis tilgang til det) og eventuelt danne grunnlag for videre henvisning og utredning dersom det er nødvendig. Videre er det en skjønnsvurdering om det er mer informasjon fra intervjuet/intervjusituasjonen som vurderes klinisk relevant å journalføre.

Norsk oversettelse og utvikling

Hvordan oversettelse fra spansk til norsk skulle foregå ble avklart først, mellom Lars Linderoth (psykiater) og utviklerne av intervjuet, professor Marta Torrens og Joan Mestre Pinto ved Hospital del Mar i Barcelona (Spania). Oversettelse av teksten fra spansk til norsk ble gjort av spesialsykepleier Fernando Pichetto.

Lars Linderoth bearbeidet så teksten videre ved å vurdere den opp mot den engelske oversettelsen av DDSI, samt gjøre endringer slik at den ble samstemt med norsk fagspråk og teksten i PRISM-5 så godt som mulig. Jørgen Bramness (seniorforsker) og Tore Willy Lie gikk så gjennom teksten for å gi tilbakemeldinger, før den ble ferdigstilt av Linderoth. Lie ledet arbeidet med ferdigstilling av intervjuet, og arbeidet med faglig tilpasning av ROP-screen ble gjort i samarbeid med Lars Linderoth. 

Intervjuet ble i siste fase av utviklingsperioden testet en rekke ganger av Silje Nilsen (spesialsykepleier), samt Lise Hellum-Håkestad og Malin Taihaugen (begge spesialrådgivere, KoRus-Øst). De ga i den forbindelse tilbakemeldinger på tekniske feil, språklige feil, brukervennlighet og faglige aspekter.

Det er pt ikke utført studier knyttet til psykometriske egenskaper for den norske versjonen.

Teknisk informasjon (personvern og informasjonssikkerhet)

Web appen ble utviklet av Vangen & Plotz (i 2019/2020), som også er databehandleransvarlig. De har i avtalen med NKROP bekreftet at de skal sørge for 99,9% oppetid på nettstedet (dvs inkludert ROP-screen).

Informasjon som legges inn i intervjuet er kjønn(sidentitet: Mann, kvinne, annet) samt opplysninger om rusmiddelbruk og psykisk helse. Intervjuet har også et fritekst-felt, som ikke er nødvendig å bruke for å benytte intervjuet.

Det er tre måter å lagre på i ROP-screen:

1. Automatisk (og fortløpende) lokalt på enheten (mobil, nettbrett, laptop), i nettleser (IndexedDB med PuchDB).
2. Kan generere og laste ned endt intervju (PDF) lokalt på enheten.
3. Kan generere PDF av endt intervju, hvor du sender e-post til deg selv, og laster ned PDF lokalt på aktuell enhet med unik firesifret pin-kode innen 2 timer. Alle utgåtte PDFer og pin-koder slettes en gang i døgnet fra server (hos Amazon, i Irland). Dataene som sendes mellom enhet og server (dvs PDF) bruker kryptering (TLS_ECDHE_RSA_WITH_AES_256_CBC_SHA256, TLS 1.2).

Annet relevant

Databehandleransansvarlig (Vangen & Plotz) har ikke konfigurert en loggeløsning med tanke på en håndfull ansattes teoretiske tilgang til server med PDFer. Ansatte ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP har ikke innsyn og tilgang til PDFene.

Vangen & Plotz har ingen lisenser på programvare som gjør innhold i programvaren til lisenshaverens eiendom.​

TLS 1.3 støttes nesten ikke på IIS, kun på Windows server 2022 som foreløpig kun er publisert til forhåndsutprøving/preview (se oversikt: TLS-støtte Windows-servere), og er derfor ikke aktuelt for denne løsningen pr dags dato.

Amazon

Amazon har ikke innsyn og tilgang til genererte PDFer, kun til innhold utviklers tjenesteavtale med dem (betalingsinformasjon, kontaktperson m.m.). Amazons type innsyn og tilganger er verifisert av tredjeparts aktører og sertifiseringer, slik at sikkerheten kan bekreftes: Les mer her og les AWS and EU data transfers: strengthened commitments to protect customer data (2021). 

Unntaket er at en domstol kan kreve innhold utlevert av kunder (her utvikler), eller innhold på tjenester levert av Amazon, på grunnlag av noe kriminelt, slik som terror. Det utløser et innsynskrav hos Amazon, som amazon viderefører til oss fra domstolen, og om vi ikke oppgir lovpålagt informasjon til domstolen eller tar saken videre med domstolen kan, og gjør Amazon det på vegne av utvikler. Oversikt over innsyn i kundedata Amazon har ved lov utgitt til en domstol finner du her. Dette er de eneste tilfellene der Amazon henter ut kundens eiendeler i form at opplysninger og data. Les mer. 

Risikovurdering

Vi (NKROP) vurderer det dithen at denne løsningen har et akseptabelt risikonivå med tanke på å ta i bruk løsningen i klinisk virksomhet.

Det er dog den enkelte virksomhet som selv må vurdere hva som er akseptabelt risikonivå med tanke på å ta i bruk verktøyet, hvor det også skal tas avgjørende hensyn til konsekvenser for pasient/bruker og forsvarlig helsehjelp i denne vurderingen. 

Ta kontakt hvis du har spørsmål om personvern og sikkerhet som du ikke synes er tilstrekkelig dekket her eller i nettsidens personvernerklæring.

Rettighetshaver og distribusjonsrett

Rettighetshaver er Fundació Institut Mar D'Investigacions Mèdiques (Barcelona, Spania). Nasjonal kompetansetjeneste ROP har en formell avtale med rettighetshaver om norsk oversettelse og distribusjon via web app.

 

Kontaktpersoner

• 
  Tore Willy Lie
  Faglig rådgiver