ROPscreen
Nytt screeningverktøy (web app) som blir lansert 24. januar 2020.
Hva er ROPscreen?
ROPscreen er et verktøy som kartlegger om personer med rusmiddelproblemer også samtidig kan ha en psykisk lidelse. Dette er vanlig, og ofte er ikke dette avdekket av ulike årsaker.
ROPscreen er utviklet for på en rask og god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos mennesker med rusmiddelproblemer. Verktøyet kan brukes uten at den som administrerer det har noen formell opplæring eller godkjenning for det. Alle som arbeider med mennesker med rusmiddelproblemer kan bruke det, uansett hvor i førstelinjetjenesten eller spesialisthelsetjenesten en jobber.
De psykiske lidelsene som kan screenes i intervjuet er panikkangst, generalisert angstlidelse, spesifikk fobi, agorafobi, depresjon, dystymi, mani, psykose, ADHD og PTSD. Du kan velge å gjennom alle seksjonene eller gjøre et utvalg.
Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen (IS-1948), som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Dette gjelder alle deler av hjelpeapparatet i kommunene, inkludert fastlegen, NAV og spesialisthelsetjenesten. Det er i ROP-retningslinjen anbefalt å bruke flere ulike kartleggingsverktøy. For å kartlegge symptomer på psykose, anbefales MINI og MINI Plus. Dette er diagnostiske verktøy som hovedsaklig brukes av leger og psykologer i spesialisthelsetjenesten og gjennomførbarheten blir derfor begrenset. Det innebærer at de som treffer flest mennesker med rusmiddelproblemer, de som arbeider i førstelinjetjenesten, ikke er kjent med disse verktøyene og heller ikke kvalifisert til å bruke enkelte av dem. Det gjør ROPscreen veldig aktuell for denne målgruppen av helsepersonell.
Det kan brukes av alt helsepersonell uten noen form for formell kvalifisering. Derfor vil det kunne tilbys alle med rusmiddelproblemer som kommer i kontakt med tjenesteapparatet på en eller annen måte.
Målet er at flest mulig av de som har rusmiddelproblemer skal undersøkes om de samtidig har en psykisk lidelse, slik at de i så fall kan få tilbud om videre diagnostisk utredning og eventuelt behandling.
I valideringsstudiet (2014) for ROPscreen (på engelsk kjent som DDSI, Dual Diagnosis Screening Interview) ble det i gjennomsnitt brukt nesten 17 minutter på å gjennomføre hele intervjuet. Hvor lang tid som blir brukt pr intervju vil avhenge av en rekke faktorer: Hvor mange deler du velger å gå gjennom og eventuelle gjennomføringsfaktorer relatert til intervjuer eller respondent.
Kliniske kompetansekrav
Det stilles ingen formelle krav til yrkesutdanning eller opplæring i bruk av ROPscreen, men det er viktig å kjenne til verktøyets oppsett og innhold, dets psykometriske egenskaper, og ha noe erfaring med å gjennomføre kliniske intervjuer. Det anbefales å trene på å bruke verktøyet og gå gjennom all informasjon vi har lagt ut om ROPscreen (videoer, tekst, studier m.m.) før det benyttes i klinisk arbeid. Dette kan med fordel gjøres i fellesskap, for eksempel ved at et team eller en gruppe kolleger går gjennom dette sammen.
Veiledning og intervjutekniske aspekter
Les introduksjon og alle spørsmålene sakte, og hvis det er tvil, gjenta introduksjon eller hele spørsmålet. Hvis svaret er uklart, fokuser på styrke og varighet.
De understrekede ordene er de viktigste for kodingen. Det er ikke understreking i alle spørsmål.
(PAUSE) betyr at du må vente til respondenten svarer før du fortsetter med resten av spørsmålet.
En gul boks med tekst er lagt til på en del spørsmål, som er veiledning til intervjuer. Her kan det stå ekstra kommentarer eller spørsmål skal eller kan stilles, veiledning på hvordan spørsmål skal kodes i forhold til svar og intervjutekniske føringer (nevnt ovenfor).
Hvert spørsmål har eget merknadsfelt, hvor man kan legge til klinisk relevant informasjon. Merknadene du legger inn blir oppsummert til slutt på resultatsiden i intervjuet.
På resultatsiden er det to symboler ved siden av utslag/avkreftelser (ja/nei) for de ulike psykiske lidelsene som er screenet. Det ene er et spørsmålstegn, som er en opptelling av antall ganger respondenten har svart "Vet ikke". Det andre symbolet, en sirkel med strek over, er opptelling av antall ganger respondenten har svart "Vil ikke svare" i de ulike seksjonene.
Så lenge du ikke sletter all type informasjon fra historikken i nettleseren du bruker, så vil alle intervjuer du oppretter være lagret til neste gang du skal bruke ROPscreen. Da kan du hente opp både fullførte intervjuer eller fortsette der du var sist i et intervju. På resultatsiden i intervjuet er det en egen knapp for å generere PDF-fil av alle gjennomgåtte spørsmål, resultatside og eventuelle merknader. Denne kan lastes ned direkte på PCn du bruker, eller du kan sende lenke til din egen epost, slik at du kan laste den ned på jobb med tanke på utskrift og lagring i journal. Intervjuet fungerer på alle typer enheter (PC, mobil, nettbrett) i de fleste nettleserne (feks IE11, Edge, Chrome, Firefox).
Når kan eller bør ROPscreen brukes - og til hva?
Psykiske lidelser forekommer ofte hos mennesker med rusmiddelproblemer. Samtidig er det vanlig at dette ikke avdekkes. Det er mange årsaker til dette, blant annet at bruk av rusmidler ofte kamuflerer psykiske plager eller at plagene forstås som en konsekvens av rusbruken. Derfor er det viktig at alle som kommer i kontakt med tjenesteapparatet undersøkes for dette, selv om de selv ikke har en formening om at de har psykiske plager.
Bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester
Alle som har rusmiddelproblemer og som kommer i kontakt med tjenesteapparatet, bør få tilbud om å gjennomgå ROPscreen. Det gjelder lavterskeltilbud og oppsøkende tjenester, alle former for ambulante tjenester, også de som ikke er spesielt målrettet mot rus og psykisk lidelse, sosiale tjenester og NAV, botilbud, fastleger osv, enten dette er en del av det offentlige tjenesteapparatet eller ikke, jft anbefaling 17 i ROP-retningslinjen, som er et påbud.
Bruk av ROPscreen vil kunne avdekke hvem som bør få et videre tilbud om utredning og diagnostisering av en mulig samtidig forekommende psykisk lidelse. I neste omgang vil det kunne gis tilbud om behandling. Dersom en får til dette, og behandlingen viser seg å være virksom, vil det kunne få en stor positiv innvirkning på den det gjelder. Det er jo slik at dersom en person har en sammensatt tilstand, er behandling mest virksom dersom den rettes mot alle de ulike delene samtidig. Videre er det mer og mer forskningsbelegg for at en god utredning vil gi føringer for hvilken behandling som tilbys, slik at den foreslåtte behandlingen kan bli mer virksom.
I tillegg kan svarene og resultatene i intervjuet være av betydning for å vurdere behov for å koble på for eksempel kommunepsykolog, eller om det er behov tilpasse intervensjoner og tiltak blant kommunens helse- og omsorgstjenester.
Bruk i spesialisthelsetjenesten
Anbefaling 17 gjelder som et påbud også for spesialisthelsetjenesten, både TSB og Psykisk Helsevern, både poliklinisk og for døgnbehandling. Det er viktig å påpeke at den også gjelder de delene av tjenesteapparatet som har avtale med helseforetakene, men som organisatorisk står utenfor. Det å kvalitetssikre at alle som blir tatt inn i behandling også får sin psykiske helsetilstand vurdert, er svært viktig. Dette kan på en enkel måte gjøres ved å innføre bruk av ROPscreen som en rutine når det gjelder utredning av mennesker med rusmiddelproblemer som hele eller en del av problemstillingen. Dersom det blir utslag på ett eller flere symptomområder, må pasienten tilbys en mer omfattende diagnostisk utredning, gjerne med bruk av PRISM-5 dersom den kompetansen er tilgjengelig. Resultatet av utredningen kan gi store implikasjoner for behandlingsvalg og prognose.
Hvordan journalføre hva fra intervjuet?
Det anbefales å lagre PDF-filen som kan genereres fra det gjennomførte intervjuet. Den inneholder gjennomgåtte spørsmål, resultatside og eventuelle merknader som intervjuer har gjort underveis i intervjuet. Denne kan så skannes inn i journalen og eventuelt danne grunnlag for videre henvisning og utredning dersom det er nødvendig. Videre er det en skjønnsvurdering om det er mer informasjon fra intervjuet som vurderes klinisk relevant å journalføre.
Norsk oversettelse og utvikling
Hvordan oversettelse fra spansk til norsk skulle foregå ble avklart med rettighetshaver før arbeidet ble påbegynt. Lars Linderoth (psykiater) møtte utviklerne av ROPscreen (DDSI), professor Marta Torrens og Joan Mestre Pinto ved Hospital del Mar i Barcelona (Spania), for å starte et samarbeid og få erfaringer fra utviklingen av verktøyet, oversettelse til engelsk og tilpasning til ulike spansktalende områder verden over. Oversettelse av teksten fra spansk til norsk ble gjort av spesialsykepleier Fernando Pichetto.
Lars Linderoth bearbeidet så teksten videre ved å holde den opp mot den engelske oversettelsen og gjøre endringer slik at den ble samstemt med norsk fagspråk og teksten i PRISM-5 så godt som mulig. Jørgen Bramness (psykiater, forsker) og Tore Willy Lie gikk så gjennom teksten for å gi tilbakemeldinger, før den ble ferdigstilt av Linderoth. Arbeidet med faglig tilpasning av ROPscreen ble gjort av Tore Willy Lie i samarbeid med Lars Linderoth, og den tekniske utviklingen av rammeverket for web appen ble utført av Vangen & Plotz.
Intervjuet ble i utviklingsperioden også testet en rekke ganger av Silje Nilsen (spesialsykepleier), samt Lise Hellum-Håkestad og Malin Taihaugen (begge spesialrådgivere, KoRus-Øst). De ga i den forbindelse tilbakemeldinger på tekniske feil, brukervennlighet og faglige aspekter.
Det er pt ikke utført studier knyttet til psykometriske egenskaper for den norske versjonen.
Rettighetshaver og distribusjonsrett
Rettighetshaver er Fundació Institut Mar D'Investigacions Mèdiques (Barcelona, Spania). Nasjonal kompetansetjeneste ROP har en formell avtale med rettighetshaver om norsk oversettelse og distribusjon av web app.
