ROP-screen
Kartleggingsverktøy som kan screene for depresjon (alvorlig depressiv episode, vedvarende depressiv lidelse), mani, psykose, ADHD, PTSD, sosial angstlidelse, agorafobi, panikklidelse, spesifikk fobi.
Vi kjenner først og fremst igjen ting vi er vant til å se, og ruslidelsen synes ofte best og kan overskygge mye annet. ROP-screen er et verktøy som kartlegger (screener) om personer med rusmiddelproblemer også samtidig kan ha en selvstendig psykisk lidelse. Dette er vanlig, og ofte er ikke dette avdekket av ulike årsaker.
ROP-screen er utviklet for på en rask og god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos mennesker med rusmiddelproblemer. Bruk av dette verktøyet er i harmoni med påbudet ("skal") i ROP-retningslinjen: Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges.
Det er to brede screeningverktøy tilgjengelig på norsk nå: ROP-screen (ingen stykkpris) og MINI screen 7.0.2. Sistenevnte er kun tilgjengelig digitalt i CheckWare og koster (i januar 2023) 50,- per utfylling.
Videre er det en annen relevant "skal"-føring i ROP-retningslinjen: Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har psykiske problemer, må rusmiddelbruk kartlegges. Til dette formålet anbefales AUDIT og DUDIT.
For de som ikke har digital tilgang til ROP-screen, kan i mellomtiden gjøre seg kjent med spørsmålene i ROP-screen (PDF) (siste versjon: 18.11.22). Denne PDFn kan også brukes av f.eks kommunalt ansatte, fastleger eller de som driver med helsetjenester i fengsel, som (inntil videre) ikke har tilgang til digital fullversjon av intervjuet. Det vil si, selv om PDFn ikke inneholder skårings-algoritmen og hopperegler, så kan spørsmålsformuleringene og svaralternativene være nyttige i kartlegging allikevel. Du scanner da ikke inn PDFn i journal, men journalfører en relevant beskrivelse av hva som har blitt bekreftet og beskrevet.
Bruksveiledning ved kommunal PDF-bruk, utarbeidet i samarbeid med Vibeke F. Wulfsberg (KORUS Øst):
- Som du ser, så står det ikke oppført spørsmål 13 og 51. I original digital utgave, så ble disse numrene brukt teknisk sett i bakgrunnen, i forbindelse med intervjuets algoritme. Det er med andre ord ingen spørsmål som har nummereringen 13 og 51.
- Panikkangst, Generalisert angstlidelse, Sosial angst, Agorafobi og PTSD: Dersom pasienten svarer ja på første spørsmål, så fortsett med neste spørsmål under samme kategori. Hvis pasienten svarer nei på første spørsmål – hopp til neste kategori/psykiske lidelse.
- Psykose: denne delen har spørsmål om seks ulike opplevelser. Hopp til neste opplevelse dersom pasienten svarer nei på første spørsmål. Dersom pasienten svarer ja på en eller flere av opplevelsene så kan spørsmålene 52-57 stilles for å få mer informasjon.
- ADHD: samtlige spørsmål kan gjennomgås for å få et inntrykk av problematikk knyttet til oppmersomhet, impulsivitet og hyperaktivitet.
- Spesifikk fobi: spørsmålene 7-12 kan stilles alle. Hvis ja på en av disse følg opp med 14a og 14b.
- Depresjon: spørsmål 19, 21 og 23 kan stilles alle. Hvis ja på en av disse så kan spørsmålene 24-27b stilles for å få mer informasjon (pluss aktuelt påfølgende spørsmål – 20/22/24)
- Mani: 28 og 30 kan stilles alle. Ved ja på en av disse gå direkte videre til neste spørsmål for mer informasjon.
- Spørsmålene helt til slutt er til deg som intervjuer.
- Understrekede ord der de forekommer er det viktigste for skåringen.
Vi jobber med å få intervjuet tilgjengelig i flere aktuelle digitale (journal)løsninger, som ulike tjenestenivå i helsevesenet benytter. Kort oppsummert, så er det nødvendig med en digital løsning for ruting av spørsmål (hopperegler) og skåringskonseptet. Et av hovedfokusene våre i denne prosessen er å få gjort det tilgjengelig for kommunale helse- og omsorgstjenester, fastleger og fengsler i Norge.
Lidelsene som kan screenes
-
- Depresjon (Alvorlig depressiv episode, Vedvarende depressiv lidelse)
- Mani
- Psykose
- Generalisert angstlidelse
- Sosial angstlidelse
- Agorafobi
- Panikklidelse
- Spesifikk fobi
- ADHD
- PTSD
Screening av eventuelle personlighetsproblemer er ikke inkludert, men viktig å ha fokus på - både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten. Innledende kartlegging av mulige personlighetsproblemer kan for eksempel gjøres med PDS-ICD-11 og PID5BF+M.
ROP-screen er tilgjengelig i:
ROP-screen vil bli inkludert i:
- DIPS Arena. Lanseres antageligvis mars/april 2023.
- Helseplattformen ROP-screen vil ikke fungere på håndholdte enheter på denne plattformen, på grunn av plattformens tekniske begrensninger. TBA 2023.
- Norse feedback jobber med tilpasse ROP-screen i deres løsning. Lansering: TBA 2023.
Det er ikke stykkpris per bruk i noen digitale løsninger.
Det kan variere på praktisk oppsett fra plattform til plattform (f.eks scrolling med spørsmålene fortløpende, spørsmål side for side, hvordan du henter opp intervjuet på den enkelte pasient/bruker også videre). Denne type variasjon er en konsekvens av den enkelte plattforms tekniske begrensninger og muligheter. Det "fagtekniske" - skåringsalgoritme, spørsmål også videre for ROP-screen er likt i hver plattform.
Meld etterspørsel om å legge til ROP-screen i journalsystemet du bruker:
Fastleger: Hvis du ønsker at ROP-screen skal legges til/integreres i ditt journalsystem, ta kontakt med leverandøren du benytter for å melde etterspørsel (f.eks Hove Total, CGM, Infodoc).
For helse- og omsorgstjenester som benytter Gerica: Meld etterspørsel til leverandør TietoEvry hvis du/dere ønsker at ROP-screen skal legges til der.
Kommunale helse- og omsorgstjenester som benytter Visma, tar kontakt med de for å melde etterspørsel om å legge til/integrere ROP-screen i deres løsning.
Psykbase (Aspit), et journalsystem for psykologer og psykiatere. Meld etterspørsel etter integrasjon av verktøy i deres løsning her.
Kompetansekrav ifm bruk av intervjuet
Verktøyet kan brukes uten at den som administrerer det har noen formell opplæring eller godkjenning for det. Men, den som benytter intervjuet bør ha:
- intervjuteknisk kompetanse
- bruke litt tid å bli kjent med intervjuets oppsett (f.eks praktisk trening)
- kjenne til verktøyets psykometriske egenskaper før bruk
- ha en viss kjennskap til de psykiske lidelsene som er inkludert i intervjuet
Alle som arbeider med mennesker med rusmiddelproblemer kan bruke det (forutsatt nevnt anbefalt kompetanse), uansett hvor i førstelinjetjenesten eller spesialisthelsetjenesten du jobber. Derfor vil det kunne tilbys alle med rusmiddelproblemer som kommer i kontakt med tjenesteapparatet på en eller annen måte.
Rasjonale for bruk på ulike tjenestenivå
Kommunale helse- og omsorgstjenester (inkl. fastlege, fengsel)
Utslag ("Ja") på aktuelle psykiske lidelser i ROP-screen betyr ikke at den intervjuede personen helt sikkert har en selvstendig psykisk lidelse (diagnose), men det antyder at det bør utredes (nøyere), hvor en henvisning til spesialisthelsetjenesten fremstår aktuelt. ROP-screen er i den forbindelse anbefalt i tre pakkeforløp: Psykiske lidelser - voksne, Psykoselidelser, og Rusbehandling (TSB).
Bekreftelser og resultater fra intervjuet sammen med annen informasjon kan også være klinisk nyttig for de som driver med kommunal oppfølging med tanke på videre intervenering og tilrettelegging av oppfølging.
Kommunalt ansatte anbefales ellers å se på den kliniske håndboka Snakk om ROP, om kommunal kartlegging av rus og psykiske problemer.
Spesialisthelsetjenesten
ROP-screen er anbefalt i to pakkeforløp (Rusbehandling (TSB) & Psykiske lidelser voksne) i forbindelse med basis utredning. Det står også anbefalt i ROP-retningslinjen i forbindelse med screening av ulike psykiske lidelser. Verktøyet kan være en del av den innledende brede informasjonsinnhentingen, samt at det kan være et hjelpemiddel sammen med annen relevant informasjon i forbindelse med for eksempel utvelgelse av aktuelle seksjoner i PRISM-5.
ROP-screen er ellers anbefalt i et vitenhefte og en rapport utgitt av VIVE – på vegne af Socialstyrelsen i Danmark (2021). Det er også henvist til i publikasjonen Comorbidity of substance use and mental disorders in Europe (2015) av EMCDDA, ifm verktøy som kan brukes for å screene primære psykiske lidelser i ruspopulasjon. MINI screen er ikke nevnt i publikasjonen til EMCDDA.
Bruksveiledning
Teksten her oppdateres fortløpende basert på spørsmål eller tilbakemeldinger fra brukerne av intervjuet.
Psykose
- Det kan oppstå tilfeller der respondenten avkrefter en opplevelse (f.eks hallusinasjoner), men du har opplysninger/observasjoner som kan tilsi det motsatte. Du kan i tilfeller det passer seg, påminne eller fortelle repondenten om informasjon eller oppfatninger du har, om at opplevelsen kan stemme, og se om respondenten endrer svar. Hvis ikke svar endres eller du spør, plott inn det respondenten svarer, og skriv en merknad på hva du som intervjuer ikke er enig i, i intervjusituasjonen. Hvis du har en fornemmelse av at avkreftet opplevelse er/har vært tilstede, så kan du forsøke å ha en dialog med pasienten utenom intervjuet, om hans/hennes livsverden, for å se om du får bekreftet eller tydeligere avkreftet antagelsen.
- Spørsmål 56 og 57 har demografisk/anamnestisk verdi, ikke diagnostisk verdi i intervjuet.
ADHD
Noen respondenter kan få en opplevelse av at disse spørsmålene er tydelig ute etter å utforske ADHD-assosierte plager. Det kan påvirke svar (antall ja) i tilfeller der enkelte respondenter fra før sterkt antar at han/hun har ADHD, enten det er tilfelle eller ikke.
Den usikkerheten må du generelt ta høyde for i enkelte tilfeller, samtidig som eventuell bekreftelse på ADHD på resultatsiden tas på alvor i videre utredning.
Norsk oversettelse og utvikling
Dual Diagnosis Screening Interview (DDSI) er originalt navn på verktøyet, hvor norsk versjon fikk et "norsk" navn etter avklaring med rettighetshaver, ROP-screen, i forbindelse med lansering i 2020.
Hvordan oversettelse fra spansk til norsk skulle foregå ble avklart først, mellom Lars Linderoth (lege, spesialist i psykiatri & rus og avhengighetsmedisin) og utviklerne av intervjuet, professor Marta Torrens og Joan Mestre Pintó ved Hospital del Mar i Barcelona (Spania). Oversettelse av teksten fra spansk til norsk ble gjort av spesialsykepleier Fernando Pichetto.
Linderoth bearbeidet så teksten videre ved å vurdere den opp mot den engelske oversettelsen av DDSI, samt gjøre endringer slik at den ble samstemt med norsk fagspråk og vurdert mot aktuelle deler/spørsmål i PRISM-5.
Jørgen Bramness og Tore Willy Lie gikk så gjennom teksten hver for seg, for å gi tilbakemeldinger, før den ble ferdigstilt av Linderoth. Intervjuet ble til slutt pilotert av sykepleier Silje Nilsen, samt sosionomene Lise Hellum-Håkestad og Malin Taihaugen.
Lie har ferdigstilt av intervjuet, og endelige faglige tilpasninger av ROP-screen ble gjort i samarbeid med Lars Linderoth.
Det er pt ikke utført studier knyttet til psykometriske egenskaper for norsk oversettelse.
Originalversjonen av DDSI finnes på spansk, engelsk, italiensk og tysk.
Oppdateringer av ROP-screen
Alle oppdateringer av ROP-screen er godkjent av rettighetshaver, ved Joan Mestre Pintó.
02.09.22: Etter avklaring med rettighetshaver har ordlyden på spørsmål 54 og 55 blitt endret. Det er lagt til "psykolog" i begge setningene, og tatt bort "psykisk helsearbeider". Årsaken er at spørsmålene er diagnostisk rettet, hvor psykolog bør nevnes sammen med lege, ikke psykisk helsearbeider. I tillegg kunne psykoselidelse i forrige versjon, diagnostisert av psykolog, kun bli registrert under "annet" på spørsmål 55, noe som ikke ga psykoseutslag på resultatsiden i digitale versjoner av ROP-screen.
18.11.22: På spørsmål 54 ble "bedt om hjelp" endret til "hatt kontakt med", for å fange opp kontakt både i forbindelse med frivillig hjelp og tvang. Det samme er poengtert i veiledning som er lagt til.
På spørsmål 64 ble det lagt til "..for eksempel fysisk vold, (PAUSE)...". I tillegg poengert i veiledningen at listen med eksempler ikke er uttømmende.
Rettighetshaver og distribusjonsrett
Rettighetshaver for DDSI/ROP-screen er Fundació Institut Mar D'Investigacions Mèdiques (Barcelona, Spania).
Nasjonal kompetansetjeneste ROP har en formell avtale med rettighetshaver om norsk oversettelse og være medforvalter, knyttet til distribusjon av oversettelsen på kommersielle og offentlige digitale plattformer i Norge.