Kulturformulerings-intervjuet

De nøytrale, åpne spørsmålene i intervjuet er en god innledende tilnærming for å ivareta innenfraperspektivet, samt forbedre relevant differensialdiagnostikk.

Personer som lider kan uttrykke og forstå symptomer, belastninger og ressurser på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen om problemer og opplevelser, hjelpesøkende atferd, muligheter til å få hjelp og forventninger til hjelpen som tilbys. I forbindelse med utgivelsen av diagnosemanualen DSM-5 (APA, 2013) ble intervjuet KFI utgitt, som et hjelpemiddel for å utforske det ovennevnte. Intervjuet ble ikke endret i forbindelse med utgivelsen av DSM-5-TR (2022).

Last ned kulturformuleringsintervjuet (KFI) (PDF)

Temaene som berøres i intervjuet:

• Kulturell problembeskrivelse (spm 1-3)
• Kulturelle oppfatninger av årsak, kontekst og støtte (spm 4-5)
• Stressorer og støtte (spm 6-7)
• Betydningen av kulturell identitet (som 8-10)
• Kulturelle faktorer som påvirker egen mestring og tidligere hjelpesøking (spm 11-13)
• Kulturelle faktorer som påvirker nåværende hjelpesøking (spm 14-15)
• Pasient-behandler-relasjon (spm 16)

I tillegg er det supplerende moduler om: Forklaringsmodell, funksjonsnivå, sosialt nettverk, psykososiale stressorer, åndelighet/religion/eksistenselle/verdibaserte tradisjoner, kulturell identitet, mestring og hjelpesøking, pasient-behandler-relasjon, barn i skolealder og ungdommer, eldre voksne, immigranter og flyktninger.

Spørsmål til omsorgspersoner

I den supplerende modulen er det også egne spørsmål som kan stilles til omsorgspersoner.

KFI er spesielt nyttig når det er...

• ...utfordringer som følge av forskjeller i kulturell, religiøs eller sosioøkonomisk bakgrunn mellom hjelper og pasient/bruker.
• ...usikkerhet knyttet til kulturelle aspekter og vurdering av diagnostiske kriterier.
• ...utfordrende å vurdere alvorlighetsgrad og funksjonsnivå.
• ...begrenset engasjement i- eller forpliktelse knyttet til behandling og øvrig oppfølging.

Kultursensitive utredninger

I diagnostiske vurderinger er kultur et viktig aspekt. I for eksempel DSM-5-TR og ICD-11 vises det eksplisitt til at det skal vurderes om kultur og sosiale faktorer kan være hovedforklaring på individets utfordringer, for eksempel i forbindelse med vurderinger av psykoselidelser og personlighetsforstyrrelser. Og, motsatt, unngå kultur-bias i vurderingene av aktuelle psykiske lidelser, hvor en kan være tilbøyelig til å konkludere med en kulturell forståelsesmodell, uten reell (differensial)diagnostisk vurdering.   

I en utredning bør man sette kvantitative testresultater og symptomer i relasjon til individets sosiokulturelle bakgrunn, kontekst og identitet. Et slikt helhetsbilde kan være avgjørende i diagnostiske vurderinger, samt viktig i forbindelse med valg av behandlingsmetoder og øvrig oppfølging.

Eksempler på noen kulturelle aspekter (jf ICD-11) som må vurderes i forbindelse med psykoselidelser og personlighetsforstyrrelser:

1. Beliefs vary across cultures such that those considered odd or unusual in one culture may be normative in another. In some cultures, distress due to social circumstances may be expressed in ways that can be misinterpreted as psychotic symptoms (e.g., overvalued ideas and pseudohallucinations) but that instead are considered normal for the person’s subgroup.
2. Symptom presentation of Schizophrenia or Other Primary Psychotic Disorders may vary across cultures. For example, the content and form of hallucinations (e.g., visual hallucinations are more common in some cultural groups and in some countries) or delusions may be culturally derived, making it difficult to differentiate among culturally normal experiences, overvalued ideas, ideas of reference, and transient psychosis.
3. Ethnic minorities and migrants are more likely than those in the general population to receive a diagnosis of Schizophrenia or Other Primary Psychotic Disorder. This may be due to misdiagnosis or to greater risk of psychosis resulting from migration traumas, social isolation, minority and acculturative stress, discrimination, and victimization.
4. Assessment of personality across cultures is challenging, requiring knowledge of normative personality function for the sociocultural context, variations in cultural concepts of the self, and evidence for consistent traits and behaviours across time and multiple social contexts.
5. Diagnosis of Personality Disorder must take into account the person’s cultural background. Collateral information may be needed to assess whether certain disruptive self-states and behaviours are considered culturally uncharacteristic and therefore consistent with Personality Disorder in a given culture. In general, a diagnosis of Personality Disorder should be assigned only when the symptoms exceed thresholds that are normative for the socio-cultural context.

Les også: Faktaark om oppdateringer i DSM-5-TR (2022) knyttet til diskriminering, rasisme, og kultur

Når burde intervjuet brukes og hvordan?

Hele intervjuet eller utvalgte spørsmål, avhengig av formål, kan være nyttig i møtet med alle personer på alle tjenestenivå (alle har en kultur). Personsentrert og kultursensitiv tilnærming handler med andre ord ikke bare handler om asylsøkere, migranter, eller nasjonale minoriteter og urfolk i eget land. 

Det kan være nødvendig med oppfølgingsspørsmål utover det som står oppført, for å få mer innsikt i aktuell tematikk, og det kan være nødvendig (enkelte ganger) å reformulere spørsmål etter behov.

Intervjuet kan brukes av forskjellige yrkesgrupper (lege, psykolog, sosionom, og andre helsepersonell). Det er ingen krav om kurs eller sertifisering for å bruke intervjuet. Det anbefales at de som skal benytte det gjør seg godt kjent med spørsmålene før man begynner å bruke det, og har noe intervjuteknisk kompetanse.

Det er viktig å være bevisst på at alle (helsepersonell) bringer med seg sin egen kultur, identitet, holdninger, verdier også videre i det kliniske møtet, som kan påvirke hvordan man forstår, vurderer, samspiller og gir helse- og omsorgstjenester. 

KFI kan i den sammenheng være et nyttig hjelpemiddel i kultursensitiv praksis, for å bedre terapeutisk allianse, planlegge og justere behandlingsforløp, samt identifisere og koordinere mulige ressurser i- og utenfor en klinisk kontekst.

Ellers bør man eksempelvis unngå å bruke intervjuet når pasienten har akutt psykose, med intense/mye hallusinasjoner eller paranoide vrangforestillinger. Det er med tanke på nytteverdi knyttet refleksjon om egen identitet og behandlingsplanlegging, og ikke risikere å forverre plagene i en akutt fase.

Kultursensitiv praksis kan (blant flere måter) oppsummeres på følgende måte, forkortet LEARN:

• L - Listen, lytt oppmerksomt
• E - Explain, forklar hva du ser og hvordan helsepersonell tenker
• A - Acknowledge, anerkjenn forskjeller
• R - Recommend, anbefal som helsepersonell utredning og behandling
• N - Negotiate, forhandle dere frem til hvordan samarbeide

Hvem kan bruke intervjuet og hvordan journalføre?

Det er ingen føringer på hvordan journalføring skal gjøres. Intervjuer må vurdere hva som er klinisk relevant informasjon å journalføre.

Journalført tematikk vil i en del tilfeller inneholde noe om blant annet hvordan problemer og belastninger håndteres, nåværende livssituasjon, meningsdannelse knyttet til nåværende problemer og belastninger, opplevelse av tilhørighet med mer.

Intervjuet må ikke benyttes som eneste grunnlag for å stille diagnoser. Tilleggsinformasjon om KFI finnes i kapitlet «Culture and psychiatric diagnosis» i DSM-5-TR (side 859).

Anbefalinger i normerende produkter

I Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, står kulturformuleringsintervjuet anbefalt under punktet «Ivareta språklige og kulturelle forskjeller i rusbehandling».

Intervjuet er nevnt i Nasjonale faglige råd knyttet til lindrende behandling i livets sluttfase, i forbindelse med å ivareta pasient og pårørendes behov for samtale og informasjon i livets sluttfase.

Intervjuet anbefales også i seks nasjonale pasientforløp:

• Barn og unge
• Psykiske lidelser voksne
• Rusbehandling (TSB)
• Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne
• Spiseforstyrrelser hos barn og unge
• Tvangslidelse

Ressurspersoner for KFI i Norge

Sigrid Helene Kjørven Haug (Forskningssenter for eksistensiell helse, Sykehuset Innlandet HF)

Valerie DeMarinis (Forskningssenter for eksistensiell helse, Sykehuset Innlandet HF)

Lars Lien (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Tore Willy Lie (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Nordisk referanse/forskningsgruppe

Et nordisk nettverk knyttet til intervjuet og kultursensitiv praksis har en facebookside, som er åpen for alle interesserte. Der blir det fortløpende delt relevant faglig informasjon og siste nytt knyttet til KFI.

Pågående norske studier

Evaluering av Kulturformuleringsintervjuet i DSM-5 i tre kliniske kontekster

Kulturformuleringsintervjuet i Barne- og ungdomspsykiatrien

Oversettelse av KFI

KFI ble oversatt av Kirsti MacDonald Jareg.

I referansegruppen satt: Aina Basilier Vaage, Akiah Ottesen Berg, Edvard Hauff, Gwynyth Øverland, Jameel Mohamed, Marianne Opaas, Marie-Christine Merametdjian, Sigmund Elgarøy, Sigrid Helene Kjørven Haug, Suraj Tapha, Tore Sørlie, Cecilie Javo, og Thor Indseth.

Distribusjonsrettigheter

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har sammen med Migrasjonshelse (FHI) (tidligere NAKMI) rettighetene til norsk versjon av verktøyet, innhentet fra rettighetshaver American Psychiatic Association (APA). Den norske utgaven kan reproduseres for ikke-kommersiell bruk av forskere og klinikere, uten å be om tillatelse fra APA, NKROP eller Migrasjonshelse ved FHI. 

Andre assosierte ressurser

Foreldreintervju om familiens kultur og kontekst (basert på KFI, også tilgjengelig på engelsk, nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk). Les mer: Foreldreintervju om familiens kultur og kontekst.