Kulturformuleringsintervjuet

Kulturformuleringsintervjuet (KFI) er et verktøy for tverrkulturell kommunikasjon.

Personer som lider kan uttrykke og forstå psykiatriske symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen av sykdom og forventninger om hjelp og omsorg. I forbindelse med utgivelsen av diagnosemanualen DSM-5 ble denne intervjuguiden utgitt, som et klinisk nyttig element med tanke på å forstå pasientenes utfordringer, blant annet i forbindelse med utredning og kartlegging. Intervjuet fokuserer på innenfraperspektivet, om blant annet eksistensielle og religiøse aspekter, samt personens kontekst.

Last ned intervjuet her.

Intervjuet er på 16 spørsmål og har i tillegg supplerende moduler. Brukerne av intervjuet (som også videoen viser til) kan tilpasse spørsmålene, så lenge man ivaretar det spørsmålet er ute etter å utforske. Intervjuet kan være nyttig et verktøy i møtet med alle pasienter, uavhengig av vurderinger knyttet til kulturelle forskjeller.

Kulturformuleringsintervjuet kan være et potensielt nyttig redskap for å øke den kliniske forståelsen og for å bedre grunnlaget for å ta kliniske avgjørelser, både innen psykisk- og somatisk helsehjelp. I tillegg er det viktig informasjon til den kliniske prosessen, kan intervjuet være et nyttig redskap for å bygge en terapeutisk relasjon når den brukes på en personsensitiv måte. Informasjonen kan være nyttig for å planlegge behandlingsforløp og identifisere og koordinere mulige ressurser i og utenfor den kliniske konteksten. Intervjuet kan benyttes overfor alle personer som søker hjelp i kliniske kontekster, og ikke bare overfor dem som har en annen kulturell bakgrunn enn terapeuten. Hensikten med intervjuet er at pasienters egen agenda og perspektiv skal bli like viktig i behandling og helsefremmende arbeid som symptomer og sykdom identifisert av klinikeren. Intervjuet er ikke ment å nødvendigvis skulle brukes i sin helhet i det enkelte tilfelle, og intervjueren må alltid vurdere hva som er mest relevant og hvor mye av intervjuet som bør benyttes. 

American Psychiatric Association har publisert en håndbok om intervjuet, som kan kjøpes her, eller så kan den lånes på et bibliotek. 

Les også: Vi psykiatere kan for lite om kulturelle forskjeller.

Et nordisk nettverk knyttet til intervjuet har en facebookside du kan bli med i.

Hvem kan bruke intervjuet og hvordan journalføre?

Intervjuet kan brukes av forskjellige yrkesgrupper (lege, psykolog, sykepleier, miljøterapeut også videre), og det er ingen krav om kurs eller sertifisering for å bruke intervjuet. Det anbefales at de som skal benytte det gjør seg godt kjent med spørsmålene før man begynner å bruke det. Det er ingen føringer på hvordan journalføring skal gjøres. Intervjuer må vurdere hva som er klinisk relevant informasjon å journalføre.

Intervjuet bør ikke benyttes som eneste grunnlag for å stille en diagnose. Tilleggsinformasjon om dette finner man i kapitlet «Cultural Formulation» i DSM-5, seksjon III (side 749).

Tilbakemeldinger på intervjuets nytte

APA oppfordrer klinikere og forskere til å gi tilbakemeldinger om nytteverdien av intervjuet på siden deres for tilbakemeldinger.

Evalueringsstudie

Sigrid Helene Kjørven Haug startet på sin postdoc 01.01.17, med tittelen Evaluation and Efficacy pilot study for using the Cultural Formulation Interview in Three Clinical Context Areas. Dette skjer i regi av Religionpsykologisk senter (Sykehuset Innlandet HF), Nasjonal kompetansetjeneste ROP, Alderspsykiatrisk forskningssenter (Sykehuset Innlandet HF), Høgskolen i Innlandet og Uppsala Universitet.

Anbefaling i nasjonal faglig retningslinje

I Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, står kulturformuleringsintervjuet anbefalt under punktet «Ivareta språklige og kulturelle forskjeller i rusbehandling».

Oversettelsesprosessen

KFI ble oversatt av Kirsti MacDonald Jareg. I referansegruppen satt:

• Aina Basilier Vaage (Transkulturelt senter, SUS)
• Akiah Berg (NPF)
• Edvard Hauff (UIO)
• Gwynyth Øverland (RVTS Sør)
• Jameel Mohamed (NLF)
• Marianne Opaas (NKVTS)
• Marie Anne Christine Merametdjian (RVTS Vest)
• Sigmund Elgarøy (SANKS)
• Sigrid Helene Kjørven Haug (Sykehuset Innlandet)
• Suraj Tapha (Søndre Oslo DPS)
• Tore Sørlie (UIT)
• Cecilie Javo (SANKS)
• Thor Indseth (NAKMI)

Rettigheter

Nasjonal kompetansetjeneste ROP har sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for minoritetshelse (NAKMI) rettighetene til norsk versjon av verktøyet, innhentet fra APA. Den norske utgaven kan reproduseres av forskere og klinikere, uten å be om tillatelse fra APA, ROP eller NAKMI. 

Fagartikler

Kontaktpersoner