Kulturformuleringsintervjuet

Intervju for å utforske betydningen av problemer/utfordringer fra den lidende sitt eget perspektiv, knyttet til bl.a. opplevde årsaker, identitet, mestring, støtte, tidligere og nåværende hjelpesøking m.m. Nyttig for å ivareta innenfraperspektivet, samt forbedre relevant differensialdiagnostikk.

Personer som lider kan uttrykke og forstå symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen om problemer og opplevelser, muligheter til å få hjelp og forventninger til hjelpen som tilbys. I forbindelse med utgivelsen av diagnosemanualen DSM-5 ble denne intervjuguiden utgitt, som et nyttig element med for å tydeliggjøre viktige sider av det kliniske problemet. 

I diagnostiske vurderinger er kultur et viktig aspekt. I for eksempel DSM-5 og ICD-10/11 vises det eksplisitt til at det skal vurderes om kultur og sosiale faktorer kan være en primær forklaring på pasientens plager eller opplevelser, for eksempel diagnoser innen psykose og personlighetsforstyrrelser. I en utredning bør man sette kvantitative testresultater og symptomer i relasjon til pasientens sosiokulturelle bakgrunn, kontekst og identiet. Et slikt helhetsbilde kan være avgjørende for differensialdiagnostikken.

Last ned intervjuet her.

Intervjuet er på 16 spørsmål og har i tillegg supplerende moduler. Brukerne av intervjuet kan tilpasse spørsmålene og legge til egne relevante (oppfølgings)spørsmål. Hensikten med intervjuet er at pasienters egen agenda og perspektiv skal bli like viktig i behandling og helsefremmende arbeid som symptomer og sykdom identifisert av klinikeren. Intervjuet må ikke nødvendigvis brukes i sin helhet i det enkelte tilfelle, og intervjueren må alltid vurdere hva som er mest relevant og hvor mye av intervjuet som bør benyttes.  

Intervjuet kan være nyttig et verktøy i møtet med alle brukere, uavhengig av eventuelle kulturelle forskjeller mellom hjelper og bruker. Dette på grunn av at alle (her helsepersonell) bringer med seg sin egen kultur, identitet, holdninger, verdier også videre i det kliniske møtet, som kan påvirke hvordan man forstår, vurderer, samspiller og gir helse- og omsorgstjenester. 

Når det gjelder møter med personer som har en annen kulturell bakgrunn, så kan man ofte assosiere det til å være for eksempel asylsøkere eller migranter, men det gjelder også nasjonale minoriteter eller urfolk i eget land.

Kulturformuleringsintervjuet kan bidra til å bedre grunnlaget for kliniske avgjørelser, innen både psykisk og somatisk helsehjelp. Det kan være et nyttig redskap for å bygge en terapeutisk relasjon når det brukes på en personsensitiv måte, planlegge behandlingsforløp, samt identifisere og koordinere mulige ressurser i og utenfor den kliniske konteksten.

American Psychiatric Association har publisert en håndbok om intervjuet, som kan kjøpes her, eller lånes på et bibliotek. 

Les også: Vi psykiatere kan for lite om kulturelle forskjeller.

Et nordisk nettverk knyttet til intervjuet har en facebookside du kan bli med i.

Hvem kan bruke intervjuet og hvordan journalføre?

Intervjuet kan brukes av forskjellige yrkesgrupper (lege, psykolog, sykepleier, miljøterapeut også videre), og det er ingen krav om kurs eller sertifisering for å bruke intervjuet. Det anbefales at de som skal benytte det gjør seg godt kjent med spørsmålene før man begynner å bruke det. Det er ingen føringer på hvordan journalføring skal gjøres. Intervjuer må vurdere hva som er klinisk relevant informasjon å journalføre.

Intervjuet bør ikke benyttes som eneste grunnlag for å stille diagnoser. Tilleggsinformasjon om dette finner man i kapitlet «Cultural Formulation» i DSM-5, seksjon III (side 749).

Tilbakemeldinger på intervjuets nytte

APA oppfordrer klinikere og forskere til å gi tilbakemeldinger om nytteverdien av intervjuet på deres side for tilbakemeldinger.

Evalueringsstudie

Sigrid Helene Kjørven Haug (Religionspsykologisk senter, Sykehuset Innlandet) startet på sin postdoc 01.01.17, med tittelen Evaluation and Efficacy pilot study for using the Cultural Formulation Interview in Three Clinical Context Areas. Dette skjer i regi av Religionpsykologisk senter (Sykehuset Innlandet HF), Nasjonal kompetansetjeneste ROP, Alderspsykiatrisk forskningssenter (Sykehuset Innlandet HF), Høgskolen i Innlandet og Uppsala Universitet.

Anbefaling i nasjonal faglig retningslinje

I Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, står kulturformuleringsintervjuet anbefalt under punktet «Ivareta språklige og kulturelle forskjeller i rusbehandling». Intervjuet anbefales brukt i tre pakkeforløp: Barn og unge, Psykiske lidelser voksne og Rusbehandling (TSB).

Oversettelsesprosessen

KFI ble oversatt av Kirsti MacDonald Jareg. I referansegruppen satt:

• Aina Basilier Vaage (Transkulturelt senter, SUS)
• Akiah Berg (NPF)
• Edvard Hauff (UIO)
• Gwynyth Øverland (RVTS Sør)
• Jameel Mohamed (NLF)
• Marianne Opaas (NKVTS)
• Marie Anne Christine Merametdjian (RVTS Vest)
• Sigmund Elgarøy (SANKS)
• Sigrid Helene Kjørven Haug (Sykehuset Innlandet)
• Suraj Tapha (Søndre Oslo DPS)
• Tore Sørlie (UIT)
• Cecilie Javo (SANKS)
• Thor Indseth (NAKMI)

Rettigheter

Vi (ROP) har sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for minoritetshelse (NAKMI) rettighetene til norsk versjon av verktøyet, innhentet fra APA. Den norske utgaven kan reproduseres av forskere og klinikere, uten å be om tillatelse fra APA, ROP eller NAKMI. 

Fagartikler

Kontaktpersoner