Kulturformuleringsintervjuet

Intervju for å utforske betydningen av problemer/utfordringer fra individet sitt perspektiv, knyttet til bl.a. årsaker, identitet, mestring, støtte m.m. Nyttig for å ivareta innenfraperspektivet, samt forbedre relevant differensialdiagnostikk.

Personer som lider kan uttrykke og forstå symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen om problemer og opplevelser, muligheter til å få hjelp og forventninger til hjelpen som tilbys. I forbindelse med utgivelsen av diagnosemanualen DSM-5 ble denne intervjuguiden utgitt, som et nyttig hjelpemiddel for å få bedre oversikt og innsikt om disse viktige sidene av det kliniske problemet. 

Last ned kulturformuleringsintervjuet (PDF)

I diagnostiske vurderinger er kultur et viktig aspekt. I for eksempel DSM-5 og ICD-10/11 vises det eksplisitt til at det skal vurderes om kultur og sosiale faktorer kan være en primær forklaring på pasientens plager eller opplevelser, for eksempel diagnoser innen psykose og personlighetsforstyrrelser. I en utredning bør man sette kvantitative testresultater og symptomer i relasjon til pasientens sosiokulturelle bakgrunn, kontekst og identiet. Et slikt helhetsbilde kan være avgjørende for differensialdiagnostikken.

KFI kan være spesielt nyttig når det er...

  • ...utfordringer i utredninger som følge av forskjeller i kulturell, religiøs eller sosioøkonomisk bakgrunn mellom kliniker og individet.
  • ...usikkerhet knyttet til utpregede kulturelle aspekter og diagnostiske kriterier.
  • ...utfordringer i å vurdere alvorlighetsgrad og funksjonsnivå.
  • ...begrenset engasjement i eller forpliktelse knyttet til behandling av individet.

Her er et eksempel på kulturelle aspekter (jf ICD-11) som må vurderes ifm psykoselidelser:

  • Beliefs vary across cultures such that those considered odd or unusual in one culture may be normative in another. For example, belief in witchcraft or supernatural forces, or fears that transgressing cultural norms can lead to misfortune, are typical in many cultures. Distress may be expressed in ways that may be misinterpreted as evidence of psychotic symptoms, such as pseudo-hallucinations and overvalued ideas or dissociative experiences related to trauma.
  • In some cultures, distress due to social circumstances may be expressed in ways that can be misinterpreted as psychotic symptoms (e.g., overvalued ideas and pseudohallucinations) but that instead are considered normal for the person’s subgroup.
  • Symptom presentation of Schizophrenia or Other Primary Psychotic Disorders may vary across cultures. For example, the content and form of hallucinations (e.g., visual hallucinations are more common in some cultural groups and in some countries) or delusions may be culturally derived, making it difficult to differentiate among culturally normal experiences, overvalued ideas, ideas of reference, and transient psychosis. For instance, in several cultures (e.g., Southern China, Latin America) it is common to expect the spirit of a deceased relative to visit the homes of living relatives soon after they die. Hearing, seeing, or interacting with this spirit may be reported without notable pathological sequelae. Clarifying the cultural meaning of these experiences can aid in understanding the diagnostic significance of the symptom presentation.
  • Cultural mismatch between the individual and the clinician may complicate the evaluation of Schizophrenia or Other Primary Psychotic Disorders. Collateral information from family, community, religious, or cultural reference groups may help clarify the diagnosis.
  • Ethnic minorities and migrants are more likely than those in the general population to receive a diagnosis of Schizophrenia or Other Primary Psychotic Disorder. This may be due to misdiagnosis or to greater risk of psychosis resulting from migration traumas, social isolation, minority and acculturative stress, discrimination, and victimization.
  • Caution is advised when assessing psychotic symptoms through interpreters or in a second or third language because of the risk of misconstruing unfamiliar metaphors as delusions and natural defensiveness as paranoia or emotional blunting.

Når burde intervjuet brukes?

Hele eller deler av intervjuet kan være nyttig et verktøy i møtet med alle brukere på alle tjenestenivå, uavhengig av eventuelle kulturelle forskjeller mellom hjelper og bruker (alle har en kultur). Det er viktig å være bevisst på at alle (helsepersonell) bringer med seg sin egen kultur, identitet, holdninger, verdier også videre i det kliniske møtet, som kan påvirke hvordan man forstår, vurderer, samspiller og gir helse- og omsorgstjenester. 

Når det gjelder møter med personer som har en annen kulturell bakgrunn, så kan man ofte assosiere det til å være for eksempel asylsøkere eller migranter, men det gjelder også nasjonale minoriteter eller urfolk i eget land.

Kulturformuleringsintervjuet kan bidra til å bedre grunnlaget for kliniske avgjørelser, innen både psykisk og somatisk helsehjelp. Det kan være et nyttig redskap for å bygge en terapeutisk relasjon, planlegge behandlingsforløp, samt identifisere og koordinere mulige ressurser i og utenfor den kliniske konteksten.

Anbefalte ressurser

American Psychiatric Association har publisert en håndbok om intervjuet som kan kjøpes, eller lånes på et bibliotek. 

Et nordisk nettverk knyttet til intervjuet har en åpen facebookside, som kan være nyttig å være med i for å være oppdatert på hva som skjer i norden og internasjonalt rundt KFI.

Hvem kan bruke intervjuet og hvordan journalføre?

Intervjuet kan brukes av forskjellige yrkesgrupper (lege, psykolog, sykepleier, miljøterapeut også videre), og det er ingen krav om kurs eller sertifisering for å bruke intervjuet. Det anbefales at de som skal benytte det gjør seg godt kjent med spørsmålene før man begynner å bruke det, og har noe intervjuteknisk kompetanse.

Det er ingen føringer på hvordan journalføring skal gjøres. Intervjuer må vurdere hva som er klinisk relevant informasjon å journalføre.

Intervjuet må ikke benyttes som eneste grunnlag for å stille diagnoser. Tilleggsinformasjon om KFI finnes i kapitlet «Cultural Formulation» i DSM-5, seksjon III (side 749).

Pågående norske studier

Evaluering av Kulturformuleringsintervjuet i DSM-5 i tre kliniske kontekster

Kulturformuleringsintervjuet i Barne- og ungdomspsykiatrien

Kultursensitivitet i klinisk praksis - erfaringer med implementering av Kulturformuleringsintervjuet ved voksenpsykiatriske poliklinikker

Anbefalinger i nasjonal faglig retningslinje og pakkeforløp

I Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, står kulturformuleringsintervjuet anbefalt under punktet «Ivareta språklige og kulturelle forskjeller i rusbehandling».

Intervjuet anbefales brukt i seks pakkeforløp: Barn og unge, Psykiske lidelser voksne, Rusbehandling (TSB), Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne, Spiseforstyrrelser hos barn og unge og Tvangslidelse.

Oversettelsesprosessen

KFI ble oversatt av Kirsti MacDonald Jareg. I referansegruppen satt:

Aina Basilier Vaage (Transkulturelt senter, SUS), Akiah Ottesen Berg (NPF), Edvard Hauff (UIO), Gwynyth Øverland (RVTS Sør), Jameel Mohamed (NLF), Marianne Opaas (NKVTS), Marie Anne Christine Merametdjian (RVTS Vest), Sigmund Elgarøy (SANKS), Sigrid Helene Kjørven Haug (Sykehuset Innlandet), Suraj Tapha (Søndre Oslo DPS), Tore Sørlie (UIT), Cecilie Javo (SANKS), og Thor Indseth (NAKMI).

Rettigheter

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for minoritetshelse (NAKMI) rettighetene til norsk versjon av verktøyet, innhentet fra APA. Den norske utgaven kan reproduseres for ikke-kommersiell bruk av forskere og klinikere, uten å be om tillatelse fra APA, NKROP eller NAKMI. 

Last ned intervjuet

Fagartikler

Kontaktpersoner