Kulturformuleringsintervjuet

Intervju for å utforske betydningen av problemer/utfordringer fra individet sitt perspektiv, knyttet til bl.a. årsaker, identitet, mestring, støtte m.m. Nyttig for å ivareta innenfraperspektivet, samt forbedre relevant differensialdiagnostikk.

Personer som lider kan uttrykke og forstå symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen om problemer og opplevelser, muligheter til å få hjelp og forventninger til hjelpen som tilbys. I forbindelse med utgivelsen av diagnosemanualen DSM-5 ble denne intervjuguiden utgitt, som et nyttig hjelpemiddel for å få bedre oversikt og innsikt om disse viktige sidene av det kliniske problemet. 

I diagnostiske vurderinger er kultur et viktig aspekt. I for eksempel DSM-5 og ICD-10/11 vises det eksplisitt til at det skal vurderes om kultur og sosiale faktorer kan være en primær forklaring på pasientens plager eller opplevelser, for eksempel diagnoser innen psykose og personlighetsforstyrrelser. I en utredning bør man sette kvantitative testresultater og symptomer i relasjon til pasientens sosiokulturelle bakgrunn, kontekst og identiet. Et slikt helhetsbilde kan være avgjørende for differensialdiagnostikken.

KFI kan være spesielt nyttig når det er...

  • ...utfordringer i utredninger som følge av forskjeller i kulturell, religiøs eller sosioøkonomisk bakgrunn mellom kliniker og individet.
  • ...usikkerhet knyttet til utpregede kulturelle aspekter og diagnostiske kriterier.
  • ...utfordringer i å vurdere alvorlighetsgrad og funksjonsnivå.
  • ...begrenset engasjement i eller forpliktelse knyttet til behandling av individet.

Last ned intervjuet her.

Intervjuet er på 16 spørsmål og har i tillegg supplerende moduler. Brukerne av intervjuet kan tilpasse spørsmålene og legge til egne relevante (oppfølgings)spørsmål. Hensikten med intervjuet er at pasienters egen agenda og perspektiv skal bli like viktig i behandling og helsefremmende arbeid som symptomer og sykdom identifisert av klinikeren. Intervjuet må ikke nødvendigvis brukes i sin helhet i det enkelte tilfelle, og intervjueren må alltid vurdere hva som er mest relevant og hvor mye av intervjuet som bør benyttes.  

Intervjuet kan være nyttig et verktøy i møtet med alle brukere, uavhengig av eventuelle kulturelle forskjeller mellom hjelper og bruker. Dette på grunn av at alle (her helsepersonell) bringer med seg sin egen kultur, identitet, holdninger, verdier også videre i det kliniske møtet, som kan påvirke hvordan man forstår, vurderer, samspiller og gir helse- og omsorgstjenester. 

Når det gjelder møter med personer som har en annen kulturell bakgrunn, så kan man ofte assosiere det til å være for eksempel asylsøkere eller migranter, men det gjelder også nasjonale minoriteter eller urfolk i eget land.

Kulturformuleringsintervjuet kan bidra til å bedre grunnlaget for kliniske avgjørelser, innen både psykisk og somatisk helsehjelp. Det kan være et nyttig redskap for å bygge en terapeutisk relasjon, planlegge behandlingsforløp, samt identifisere og koordinere mulige ressurser i og utenfor den kliniske konteksten.

American Psychiatric Association har publisert en håndbok om intervjuet, som kan kjøpes for eksempel her, eller lånes på et bibliotek. 

Et nordisk nettverk knyttet til intervjuet har en åpen facebookside, som kan være nyttig å være med i for å være oppdatert på hva som skjer i norden og internasjonalt rundt KFI.

Hvem kan bruke intervjuet og hvordan journalføre?

Intervjuet kan brukes av forskjellige yrkesgrupper (lege, psykolog, sykepleier, miljøterapeut også videre), og det er ingen krav om kurs eller sertifisering for å bruke intervjuet. Det anbefales at de som skal benytte det gjør seg godt kjent med spørsmålene før man begynner å bruke det. Det er ingen føringer på hvordan journalføring skal gjøres. Intervjuer må vurdere hva som er klinisk relevant informasjon å journalføre.

Intervjuet bør ikke benyttes som eneste grunnlag for å stille diagnoser. Tilleggsinformasjon om KFI finnes i kapitlet «Cultural Formulation» i DSM-5, seksjon III (side 749).

Pågående norske studier

Evaluering av Kulturformuleringsintervjuet i DSM-5 i tre kliniske kontekster

Kulturformuleringsintervjuet i Barne- og ungdomspsykiatrien

Kultursensitivitet i klinisk praksis - erfaringer med implementering av Kulturformuleringsintervjuet ved voksenpsykiatriske poliklinikker

Anbefalinger i nasjonal faglig retningslinje og pakkeforløp

I Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, står kulturformuleringsintervjuet anbefalt under punktet «Ivareta språklige og kulturelle forskjeller i rusbehandling».

Intervjuet anbefales brukt i seks pakkeforløp: Barn og unge, Psykiske lidelser voksne, Rusbehandling (TSB), Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne, Spiseforstyrrelser hos barn og unge og Tvangslidelse.

Oversettelsesprosessen

KFI ble oversatt av Kirsti MacDonald Jareg. I referansegruppen satt:

Aina Basilier Vaage (Transkulturelt senter, SUS), Akiah Berg (NPF), Edvard Hauff (UIO), Gwynyth Øverland (RVTS Sør), Jameel Mohamed (NLF), Marianne Opaas (NKVTS), Marie Anne Christine Merametdjian (RVTS Vest), Sigmund Elgarøy (SANKS), Sigrid Helene Kjørven Haug (Sykehuset Innlandet), Suraj Tapha (Søndre Oslo DPS), Tore Sørlie (UIT), Cecilie Javo (SANKS), og Thor Indseth (NAKMI).

Rettigheter

Nasjonal kompetansetjeneste ROP har sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for minoritetshelse (NAKMI) rettighetene til norsk versjon av verktøyet, innhentet fra APA. Den norske utgaven kan reproduseres for ikke-kommersiell bruk av forskere og klinikere, uten å be om tillatelse fra APA, ROP eller NAKMI. 

Last ned intervjuet

Fagartikler

Kontaktpersoner