PRISM-5

Innhold på siden

Meld interesse for kurs

Hvordan skiller PRISM-5 mellom ruslidelser og psykiske lidelser?

Hvordan bruke PRISM-5? | Klinisk tilpasning av intervjuet

Implementering av intervjuet

Oppbevaring og utlevering av testmateriell

Installering av programvare | Pris på programvare

Utviklingen av intervjuet

Uttrekk av data | Kursgodkjenninger | Målgrupper

Nederst på siden finner du PRISM-videoer, liste med praktiske artikler og en liste over forskningsartikler om PRISM.

Kursinteresse

Meld interesse for kurs på dette skjemaet: Interesseliste (nettskjema).

Digitale kurs settes opp fortløpende basert på etterspørsel.

Det kan arrangeres lokale, fysisk kurs hvis det er nok interesse. Ta kontakt på e-post hvis det er interesse for det.

Merknad: Det deles ikke ut kursbevis for å delta på begge kursdager. Sertifiseringsbeviset (for de som sender inn intervju etter kurset) blir ansett som kursbevis.

Hvordan skiller PRISM-5 mellom ruslidelser og selvstendige psykiske lidelser?

PRISM har retningslinjer/veiledning for hvordan svarene skal vurderes mange steder gjennom intervjuet, inkludert hyppighet og varighetskrav for symptomer, eksplisitte eksklusjonskriterier, og beslutningsregler for vanlige kilder til usikkerhet. Dette inkluderer probing og retningslinjer for å differensiere mellom selvstendige og rusmiddelinduserte symptomer og forventede effekter av ruspåvirkning og abstinens.

Les mer: Presentasjon av PRISM-5 hos rettighetshaver

Intervjuet er programmert til å utforske relevante rusmidler (brukt over cut off) for de spesifikke psykiske lidelsene (effekter som kan gi symptomer lik den psykiske lidelsen som utredes). Rusmiddelscreening er plassert i begynnelsen av intervjuet, før delene som omfatter de ulike psykiske lidelsene, slik at rusmidler brukt over cut off, integreres i seksjonene om psykiske lidelser for å differensiere hva som er selvstendig vs rusmiddelindusert.  

ROP-TV: Utrede rusutløst VS selvstendig psykoselidelse med PRISM-5

Det er intervjuet som vurderer diagnoser og avgjør hva som er relevante spørsmål, basert på hva som plottes inn - noe som dermed begrenser eller unngår klinikerbias i vurderingene.

ROP-TV: Forskjellene mellom MINI 7.0.2 (DSM-5), SCID-5-KV og PRISM-5

Intervjuet anbefales brukt i Helsedirektoratets retningslinjer for ADHD, bipolare lidelser, psykose, og ROP.

Intervjuet er også blant annet vist til/anbefalt i Comorbidity of substance use and mental disorders in Europe (EMCDDA, 2015), og i et vitenhefte og en rapport utgitt av VIVE (på vegne av Socialstyrelsen i Danmark, 2021).

Lukket facebookgruppe for sertifiserte PRISM-brukere (kan be om medlemskap på siden): PRISM forum

Hvordan bruke PRISM-5?

I PRISM er intervjuets logikk (ruting av spørsmål, skåring) utviklet i et dataprogram som heter Blaise. Det vil si at etter et svar er registrert, genererer programmet neste relevante spørsmål, basert på foregående responser. Intervjuer leser derfor kun spørsmålene som dukker opp på skjermen, og behøver ikke lete eller huske noe, for å vite hva neste relevante spørsmål skal være. 

I intervjusituasjonen er det kun intervjuer som ser skjermen, med andre ord egner PRISM seg ikke til selvutfylling.

Ved starten av intervjuet haker du av hvilke seksjoner du ønsker å gjennomføre. Du kan velge spesifikke seksjoner du ønsker å undersøke, uten å måtte gå gjennom alle. For eksempel bare gå gjennom seksjonene om rus-screening, depresjon og psykose, for å få gjennomført aktuell differensialdiagnostikk. 

Du får til slutt en liste med foreslåtte diagnoser (hvis respondenten tilfredsstiller kriteriene til en eller flere, i gitte tidsperioder): Før siste år, siste år, og siste 30 dager). Du må manuelt gå gjennom intervjuet for å sjekke bekreftede kriterier i forbindelse med eventuell journalføring sammen med foreslåtte diagnoser.

PRISM kan kun brukes klinisk eller i forskning av helsepersonell som er sertifisert til å bruke intervjuet. Helsepersonell som er PRISM-IV sertifiserte (papirversjon eller databasert) må delta på en workshop (ca. to timers varighet) for å bli re-sertifisert PRISM-5 bruker. 

ROP-TV: Klinisk eksempel på bruk av PRISM

Klinisk tilpasning

Det at intervjuet er så differensialdiagnotisk grundig og systematisk er intervjuets største styrke, men det kan innebære en viss tidsbruk. Gode ROP-relaterte utredninger tar tid. 

Tidsbruk er en sårbarhet med tanke på gjennomførbarhet, først og fremst ved poliklinisk utredning, og til dels ved oppsøkende virksomhet - avhengig av tid tilgjengelig. Da er det viktig å få tak på tilstrekkelig informasjon til å vurdere hvilke seksjoner du ikke vil gå gjennom i det enkelte intervju, da det kan påvirke total intervjutid i stor grad. ROP-screen kan være et nyttig hjelpemiddel i den sammenheng, som kan screene mange av delene i PRISM-5.

Implementerings-betraktninger fra en lege, etter å ha deltatt på kurset: 

Praktiske tips og erfaringer: Bruke PRISM i poliklinikk

Hvis du velger å gå gjennom alle seksjoner i intervjuet med en pasient som har hatt mye rusmiddelproblemer gjennom livet (f.eks brukt tre eller flere rusmiddelkategorier over cut off i rusmiddelscreeningen), så pleier et intervju å ta 140-200 minutter (som regel over 3-5 sesjoner). Du velger selv hvilke deler du vil gå gjennom i det enkelte interjvu. Her er noen tips som kan dempe tidsbruk:

• Du vil ofte spare mye tid på å ikke ta med seksjonen som kun tar for seg vurdering av rusdiagnoser (seksjon 3), som nevnt ovenfor. Den tar for seg diagnostikk for både siste 12 måneder og livstid, for alle rusmidler over cut off i seksjon 2. Derfor er denne delen den potensielt største "tidstyven", hvis respondenten har brukt rusmidler i mange ulike rusmiddelkategorier, eksempelvis fordelt på flere perioder i livet. Denne seksjonen trenger du heller ikke for å få gjennomført differensialdiagnostikken i intervjuet. Vurdering av rusdiagnoser for siste 12 måneder vil du antageligvis håndtere greit uten å bruke denne seksjonen i PRISM.
• Seksjonene om borderline og antisosial PF kan også tenkes å være unødvendige hvis du skal gjøre en ordentlig, bred vurdering av personlighetsfungering og personlighetsforstyrrelser, for eksempel med SCID-5-PF med mer.
• Et annet eksempel er en liten seksjon med spørsmål om selvmord, som også skal være unødvendig å bruke så lenge du følger opp eventuell selvmordsproblematikk ellers på en faglig forsvarlig måte.
• Seksjonen om pengespill (gambling) har lav cut off med tanke på å bli screenet inn i seksjonen: Spør om mulige pengespillproblemer før oppstart av intervjuet, for å avgjøre om seksjonen bør tas med.

Et viktig aspekt med tanke på opplevd brukervennlighet: Det anbefales at sertifiserte intervjuere bruker litt tid på å bli godt kjent med intervjuet (oversikt, oppsett), for å få en god praktisk og faglig arbeidsflyt. 

Implementering av intervjuet

Implementerbarhet avhenger av en rekke faktorer, blant annet:

Deltakers...

• ...motivasjon for å endre/forbedre egen differensialdiagnostisk praksis.
• ...motivasjon, overskudd og tid til å bli kjent med intervjuet i etterkant av kurset (få tilfredsstillende praktisk arbeidsflyt med noe stort og nytt). Intervjuet bør brukes mer enn et par ganger i året, med tanke på å få etablert god arbeidsflyt.
• ...tid tilgjengelig i daglig arbeid til å gjøre grundige nok utredninger.

Enhetens eller avdelingens faglige ambisjoner om...

• ...- og endringsvillighet til å øke kompetanse på differensialdiagnostisk praksis, inkludert tilrettelegge for at de ansatte kan bli godt kjent med intervjuet (før klinisk bruk).
• ..., hvis det er utilstrekkelig: Forbedre de ansattes arbeidsvilkår med tanke på tid tilgjengelig for utredning.
• ...å oppgradere/revidere egen utredningspakke (rutiner, prosedyrer).

Oppbevaring, sletting og utlevering av testmateriell

Psykologforeningen har anbefalinger om dette, som er i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets redegjørelse:

1. Testresultater (omregning av direkte svar til råskårer/skalerte skårer) samt testrapport (sammenstilling av resultatene inkludert analyse og tolkning av resultatene) scannes/lagres i pasientens hovedjournal.
2. Når det gjelder rådata anbefales det at pasientens direkte svar lagres i relevant sidesystem (testcomputer eller annet relevant medium som er en del av journalsystemet). Det er viktig å påpeke at det i et testopptak ikke er nødvendig å nedtegne alt pasienten sier. Det er opp til psykologen som tar opptaket å vurdere hvilke responser som er tilstrekkelig å nedtegne for å kunne gi en fyllestgjørende skåring.
3. Ved spørsmål om utlevering anbefales å utlevere
   - Kopi av testresultater og testrapport.
   - Ved krav om utlevering av rådata anbefales det at du gir kopi av testsvar, men ikke testspørsmål og stimulusmateriale.
   - Både psykologer og pasienter bør være informert om at testforleggere kan gå til rettslige skritt mot alle som sprer informasjon som kan ødelegge testens integritet. 

Les mer: Anbefalinger om oppbevaring og utlevering av testmateriell (Psykologforeningen, 2016)

I praksis vil dette for PRISM-5 bety at du må journalføre foreslåtte diagnoser, for eksempel bekreftede kriterier og annen relevant informasjon (noe som må gjøres manuelt i aktuelt journalsystem). 

Etter at alt det relevante er journalført, så må intervjuet slettes fra PRISM. Dette for å unngå vedvarende lagring av rådata i "sidesystemer" (kan bli uoversiktlig, manglende kontroll på hvor- og hvor mye helseopplysninger som er lagret ulike steder). Altså vedvarende lagring i ulike "sidesystemer" innebærer generelt en datasikkerhetsrisiko. Vis i PRISM-journalnotat til at du/enheten har slettet originalintervjuet (rådata) i tråd med rutiner knyttet til nevnt rasjonale.

PRISM-anbefalingene nevnt ovenfor vurderes å være i harmoni med ovennevnte anbefalinger på nettsiden til Psykologforeningen. 

Installering av programvare

Hver enhet eller avdeling i offentlig helsesektor som melder på deltakere, bør så tidlig som mulig etter påmelding, kontakte lokal IKT, for å informere om at det er behov for å installere og ta i bruk et nytt elektronisk kartleggingsverktøy (her PRISM) innen kort tid. Det anbefales at alle helseforetak og aktuell IKT-samarbeidspartner finner raske praktiske løsninger, slik at daglig utredningsarbeid med dette ikke hindres.

Som regel er mest effektive og rimeligste løsning å kjøpe inn en åpen/fri laptop, som du kan legge til ting på uten hindringer.

Den enkelte enhet kan gjøre innkjøp av laptop selv, altså det må ikke for enhver pris gjøres via regionalt IKT-foretak. Gjøres innkjøpet av laptop via regional IKT, så informer om at det ønskelig at laptopen krypteres, og at det settes opp passord for innlogging på den. Anbefalt internkontroll knyttet til laptop-bruk gjennomgås på kurset.

Hvis du opplever samarbeidsutfordringer med lokal IKT angående dette, så kan du anbefale de å ta kontakt på e-post: torewilly.lie@rop.no, så vil de bli gitt grundig informasjon om hvordan vi anbefaler at dette løses raskt.

Det finnes ikke for et nasjonalt offentlig organ som kan kreve at et RHF eller HF skal tilrettelegge for- og betale (regionalt IKT-foretak) for bruk av ny programvare i lukket klinisk system. Derfor må denne problemstillingen løses fortløpende i offentlig helsevesen, inntil det i det enkelte helseforetak gjøres en beslutning på å legge til og ville betale for å ha PRISM-5 i lukket klinisk system.

En eventuell ROS-analyse med tanke på å få lagt intervjuet i lukket system, hvis utført av regionalt IKT-foretak & sentralt i et HF, burde ikke ta urimelig lang tid, da det er til hinder for god klinisk praksis og implementerbarhet (mange måneder, år). I tillegg utgis intervju-oppdateringer i "nye" mapper som sendes ut, noe som gjør at enkelte IKT/PV-ansatte kanskje prinsipielt vurderer at det må gjøres nye ROS-analyser for oppdaterte versjoner, med gjentagelse av ventetid og kostnadskonsept. Altså et vurderingskonsept som ikke er samfunnsøkonomisk og klinisk bærekraftig. 

Å få PRISM-5 installert/lagt på server eller lokalt installert er erfaringsmessig mye mer effektivt og billigere i private institusjoner og stiftelser.

Blaise/PRISM er Windows-basert, og krever lite ytelse fra hardware. Intervjuet kan fungere på mac, men da trenger du mac-software som kan kjøre windowsprogrammer, for eksempel Parallels desktop.

Det er ikke behov for å installere programvare. Det er kun lagring lokalt i mappen, og du trenger ikke å være koblet til internett ved bruk av intervjuet.

Teknisk informasjon: Oversikt over filtypene i Blaise4, flere av de brukes til PRISM-5

Pris på programvare

Under kurs og sertifiseringsprosessen trenger du ikke lisens på Blaise.

Blaise har løst det slik ovenfor norske PRISM/Blaise-bestillere i forbindelse med klinisk bruk av intervjuet: Har enheten (eller den enkelte person som er selvstendig næringsdrivende) kun behov for 1-2 (Blaise versjon 4) lisenser (dvs for 1-2 laptoper) så er det gratis, og du trenger ikke formalisere bruk av Blaise-lisensen. Altså du trenger ikke bestille noe, og kan sette i gang å bruke intervjuet med en gang du er sertifisert.

Hvis- og når det er behov for tre lisenser eller mer (dvs for 3+ laptoper, når intervjuet installeres lokalt) pr enhet (pr poliklinikk, samhandlingsteam, døgnenhet), så koster det 122 Euro pr 12 måneder pr lisens/laptop.

Det er ikke lisenskostnad på PRISM. Sertifiserte brukere får gratis tilsendt oppdaterte/vedlikeholdte versjoner av PRISM-5.

Siden programmet (som oftest) installeres lokalt på laptop, er det viktig med tydelige interne retningslinjer for hvordan personvern og informasjonssikkerhet ivaretas på aktuell laptop. 

Utviklingen av intervjuet

PRISM ble utviklet av professor Deborah Hasin og hennes gruppe ved Columbia University og New York State Psychiatric Institute tidlig på 1990-tallet.

Oversettelse til norsk papirversjon ble gjennomført av Valborg Helseth (psykiater) i 2006. Bearbeiding til elektronisk PRISM-IV-versjon ble gjort av Eline Borger Rognli (psykologspesialist, forsker), med hjelp fra Peter Krajci (medisinsk faglig rådgiver), i samarbeid med en programmerer. Det var fortløpende samarbeid med Hasin og kollegaer for å kvalitetssikre ny oversettelse til norsk. Senere ble det utgitt flere oppdaterte IV-versjoner med fokus på teknisk vedlikehold og på detaljnivå språklige oppdateringer. Siste IV-oppdatering ble gitt ut mai 2017. Frem til 26.06.19 ble det sertifisert 147 brukere av norsk PRISM-IV.

Norsk PRISM-5 ble faglig og teknisk klargjort av Tore Willy Lie, samt pilotert av en gruppe personer som kjenner PRISM godt. Ny oversettelse ble gjort av Ganesa tekst, samt at Jørgen Bramness (forsker, psykiater) og Eline Borger Rognli oversatte samme tekst hver for seg, og til slutt gikk de to gjennom alle tre versjoner for en endelig oversettelse. Avslutningsvis gjennomgått av Tore Willy Lie. Intervjuet ble lansert i mai 2019. Vi har rettighetene til norsk versjon av PRISM-5. 

Se også: Ny oppdatering av verktøy for utredning av ROP-lidelser (Dagens medisin, 2019)

Pr 21.12.22 er det 130 sertifiserte brukere av norsk PRISM-5.

Uttrekk av data

Du kan, for eksempel i forbindelse med forskning, enten hente ut data manuelt eller bruke en funksjon for overføring av data fra intervjuet til et SAS datasett. Deretter kan du overføre data videre til ønsket program, for eksempel SPSS.

Kursgodkjenninger 2023

To-dagers kurs, forutsatt at du blir sertifisert bruker av intervjuet:

Digitalt kurs

Legeforeningen:

• Psykiatri: 11 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.
• Rus- og avhengighetsmedisin: 11 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.

Merknad: Godkjenningene for sykehusspesialitetene gjelder for de spesialiteter som har valgfrie kurs i sitt regelverk som ikke er spesialitetsspesifikke. Dette gjelder kun for leger som har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen etter tidligere ordning der definerte kurskrav må ivaretas. I ny spesialistutdanning etter 1. mars 2019 ikke legges opp til valgfrie kurs, kun nasjonale kurs anbefalt av Helsedirektoratet.

Norsk Psykologforening: 

• Vedlikeholdskurs for psykologspesialister: 9 timer.

Fysisk kurs

To-dagers kurs, forutsatt at du blir sertifisert bruker av intervjuet:

Legeforeningen:

• Psykiatri: 12 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.
• Rus- og avhengighetsmedisin: 12 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.

Merknad: Godkjenningene for sykehusspesialitetene gjelder for de spesialiteter som har valgfrie kurs i sitt regelverk som ikke er spesialitetsspesifikke. Dette gjelder kun for leger som har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen etter tidligere ordning der definerte kurskrav må ivaretas. I ny spesialistutdanning etter 1. mars 2019 ikke legges opp til valgfrie kurs, kun nasjonale kurs anbefalt av Helsedirektoratet.

Norsk Psykologforening

• Vedlikeholdskurs for psykologspesialister: 12 timer.

Målgruppe

• Primært leger og psykologer.
• Hvis det er enheter som vil satse på en større implementering, og inkludere mange helse- og sosialfaglig utdannede med minst 4 års utdanning, så kan de delta på våre kurs.

Senere under intern/lokal opplæring fra vår primærmålgruppe (leger og psykologer), så kan det også sertifiseres annet helse- og sosialfaglig personale med relevant videreutdanning og tilfredstillende mengde erfaring med utredningsarbeid. Hvis aktuell ansatt vurderes av leder å ikke ha tilstrekkelig erfaring med utredning, bør det tilbys veiledning og/eller opplæring på arbeidsplassen av lege eller psykolog hvis vedkommende skal delta på kurs og bruke verktøyet i klinisk arbeid. Veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no) beskriver det som en lederoppgave å sørge for at ansvarlige utredere har kunnskap og kompetanse til å utføre jobben på en faglig forsvarlig og god måte.

Pris to-dagers kurs (pr deltaker):

• Fysisk, med ekstern vert: 1200,- (vert legger til eventuelle vert-relaterte kostnader; lokale, lunch til deltakere etc)
• Fysisk, avholdt hos NKROP: 2200,-
• Digitalt: 1200,-

PRISM-5 workshop (re-sertifisering for sertifiserte PRISM-IV-brukere), ca 2 timer, digitalt: 600,-)

Er du sertifisert PRISM-IV bruker, og ønsker å bli re-sertifisert som PRISM-5 bruker, ta kontakt. Dette kan gjøres digitalt.