ROP-screen

Merknad (11.09.24)

Det jobbes med å avklare hvem som blir distributør for ROP-screen i Norge videre. Avgjørelsen blir muligens avklart i perioden 17.-20.09.24.

Om ROP-screen

Vi kjenner først og fremst igjen ting vi er vant til å se, og ruslidelsen synes ofte best og kan overskygge mye annet. ROP-screen er et verktøy som kartlegger (screener) om personer med rusmiddelproblemer også samtidig kan ha ulike selvstendige psykiske lidelser. Dette er vanlig, og ofte er ikke dette avdekket av ulike årsaker. 

ROP-screen er utviklet for på en rask og god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos mennesker med rusmiddelproblemer. Det legger altså til rette for spesifikk og målrettet utspørring av mulige problemområder, som er viktig å få innsikt i utover generell utforsking og eventuelt uspesifikke betraktninger om funksjonsnivå. Bruk av dette verktøyet er i harmoni med dette påbudet i ROP-retningslinjen:

Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges.

Det er to brede screeningverktøy tilgjengelig på norsk nå: ROP-screen (ingen stykkpris) og MINI screen 7.0.2. Sistenevnte er kun tilgjengelig digitalt i CheckWare og koster (i desember 2023) 55,- per utfylling. MINI screen er det så langt vi kjenner til, ikke gjort psykometriske studier på i en ruspopulasjon - noe som er tilfelle for ROP-screen, da med orginalen (DDSI).

Videre er det et annet relevant påbud i ROP-retningslinjen:

Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har psykiske problemer, må rusmiddelbruk kartlegges.

Til dette formålet anbefales AUDIT og DUDIT.

ROP-screen er tilgjengelig i: 

• CheckWare
• Norse feedback

Det jobbes med å legge til ROP-screen i:

• DIPS Arena. Ukjent lanseringsdato (TBA 2024).
• Helseplattformen. ROP-screen vil ikke fungere på håndholdte enheter på denne plattformen, på grunn av plattformens tekniske begrensninger. Det ventes tilbakemeldinger fra Helseplattformen på vurderinger av noen tekniske/brukervennlighets-aspekter, med tanke på eventuell lansering i denne løsningen.

Det er ikke stykkpris per bruk for ROP-screen i noen digitale løsninger.

Praktisk oppsett av intervjuet kan variere mellom digitale plattformer (f.eks. scrolling med spørsmålene fortløpende VS spørsmål side for side, hvordan du henter opp intervjuet på den enkelte pasient/bruker også videre). Eventuell opplevd manglende brukervennlighet kan også prege opplevd faglig utbytte, så det er viktig at det i den enkelte løsning jobbes med å optimalisere arbeidsflyt. Det grunnleggende i intervjuet, som skåringsalgoritme, spørsmål, svaralternativer også videre er likt i hver plattform.

Meld etterspørsel om å legge til ROP-screen i (journal)systemet du bruker:

Med "legge til" menes teknisk integrere/bygge inn verktøyet i løsningen, ikke at det er overføringsmekanismer av informasjon (integrasjon) med andre eksterne løsninger som verktøyet ligger i.

Alle aktuelle enheter/sektorer har ikke økonomi til å kjøpe separate kartleggingsløsninger, og derfor er det desto viktigere at journal-leverandørene tar faglig ansvar, og tilrettelegger for/tilgjengeliggjør faglig forsvarlig kartleggingsvirksomhet.

Fastleger: Hvis du ønsker at ROP-screen skal legges til/integreres i ditt journalsystem, ta kontakt med leverandøren du benytter for å melde etterspørsel (f.eks. EG Pasientsky, CGM, EG Infodoc).

For kommunale helse- og omsorgstjenester som benytter

• CosDoc: Meld etterspørsel til DIPS.
• Gerica: Meld etterspørsel til TietoEvry.
• Visma, tar kontakt med de for å melde etterspørsel.

Hogrefe: Ta kontakt her.

Pearson: Ta kontakt her.

Psykbase (Aspit), et journalsystem for psykologer og psykiatere. Meld etterspørsel om å bygge inn verktøy direkte i deres løsning her.

Youwell, for helseforetak, klinikker, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, privatpraktiserende og kommuner.

Bruke ROP-screen uten digital tilgang

De som ikke har digital tilgang til ROP-screen, kan i mellomtiden gjøre seg kjent med spørsmålene i ROP-screen (PDF) (siste versjon: 18.11.22).

Denne PDFn kan også brukes av f.eks. kommunalt ansatte, fastleger eller de som jobber med helsetjenester i fengsel, som ikke har tilgang til digital fullversjon av intervjuet. Det vil si, selv om PDFn ikke inneholder skårings-algoritmen og hopperegler, så kan spørsmålsformuleringene og svaralternativene være nyttige i kartlegging allikevel, da det gir en mer presis, mindre tilfeldig samt målrettet utspørring. Du scanner da ikke inn PDFn i journal, men journalfører systematisk en relevant beskrivelse av hva som har blitt bekreftet og beskrevet for hver av de psykiske lidelsene som er gjennomgått.

Bruksveiledning ved kommunal PDF-bruk, utarbeidet i samarbeid med Vibeke F. Wulfsberg (KORUS Øst):

• Som du ser, så står det ikke oppført spørsmål 13 og 51. I original digital utgave, så ble disse numrene brukt teknisk sett i bakgrunnen, i forbindelse med intervjuets algoritme. Det er med andre ord ingen spørsmål som har nummereringen 13 og 51.
• Panikkangst, Generalisert angstlidelse, Sosial angst, Agorafobi og PTSD: Dersom pasienten svarer ja på første spørsmål, så fortsett med neste spørsmål under samme kategori. Hvis pasienten svarer nei på første spørsmål – hopp til neste kategori/psykiske lidelse.
• Psykose: denne delen har spørsmål om seks ulike opplevelser. Hopp til neste opplevelse dersom pasienten svarer nei på første spørsmål. Dersom pasienten svarer ja på en eller flere av opplevelsene så kan spørsmålene 52-57 stilles for å få mer informasjon.
• ADHD: samtlige spørsmål kan gjennomgås for å få et inntrykk av problematikk knyttet til oppmersomhet, impulsivitet og hyperaktivitet.
• Spesifikk fobi: spørsmålene 7-12 kan stilles alle. Hvis ja på en av disse følg opp med 14a og 14b.
• Depresjon: spørsmål 19, 21 og 23 kan stilles alle (inkludert eventuelt aktuelt påfølgende spørsmål – 20/22). Hvis "ja" på 19, 21, eller 23 så kan spørsmålene 24-27 stilles for å få mer informasjon. 
• Mani: 28 og 30 kan stilles alle. Ved ja på en av disse gå direkte videre til neste spørsmål for mer informasjon.
• Spørsmålene helt til slutt er til deg som intervjuer.
• Understrekede ord der de forekommer er det viktigste for skåringen.

Vi jobber med å få intervjuet tilgjengelig i flere aktuelle digitale (journal)løsninger, som ulike tjenestenivå i helsevesenet benytter. Kort oppsummert, så er det nødvendig med en digital løsning for ruting av spørsmål (hopperegler) og skåringskonseptet. Et av hovedfokusene våre i denne prosessen er å få gjort det tilgjengelig for kommunale helse- og omsorgstjenester, fastleger og fengsler i Norge.

Kompetansekrav for bruk av intervjuet

Verktøyet kan brukes uten at den som administrerer det har noen formell opplæring eller godkjenning for det. Men, den som benytter intervjuet bør ha:

• tre års helse/sosialfaglig utdanning
• intervjuteknisk kompetanse
• bruke litt tid å bli kjent med intervjuets oppsett (f.eks. praktisk trening før bruk)
• kjenne til verktøyets psykometriske egenskaper før bruk
• ha en viss kjennskap til de psykiske lidelsene som er inkludert i intervjuet

Alle som arbeider med mennesker med rusmiddelproblemer kan bruke det (forutsatt nevnt anbefalt kompetanse), uansett hvor i førstelinjetjenesten, 1,5 linjetjeneste eller spesialisthelsetjenesten du jobber. Derfor vil det kunne tilbys alle med rusmiddelproblemer som kommer i kontakt med tjenesteapparatet på en eller annen måte.

Rasjonale for bruk i ulike tjenester

Kommunale helse- og omsorgstjenester (inkl. fastlege, i fengsel)

Utslag ("Ja") på aktuelle psykiske lidelser i ROP-screen betyr ikke at den intervjuede personen helt sikkert har en selvstendig psykisk lidelse (diagnose), men det antyder at det bør utredes (nøyere), hvor en henvisning til spesialisthelsetjenesten fremstår aktuelt. ROP-screen er i den forbindelse anbefalt i tre pasientforløp: Psykiske lidelser - voksne, Psykoselidelser, og Rusbehandling (TSB).

Bekreftelser og resultater fra intervjuet sammen med annen informasjon kan også være klinisk nyttig for de som driver med kommunal oppfølging med tanke på videre intervenering og tilrettelegging av oppfølging. 

Kommunalt ansatte anbefales ellers å se på den kliniske håndboka Snakk om ROP, om kommunal kartlegging av rus og psykiske problemer.

ACT/FACT og andre samhandlingsteam

Verktøyet er like relevant i oppsøkende virksomhet (f.eks. ACT/FACT) som det er for kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten

ROP-screen er anbefalt i to pasientforløp: (Rusbehandling (TSB) & Psykiske lidelser voksne) i forbindelse med basis utredning. Det står også anbefalt i ROP-retningslinjen i forbindelse med screening av psykiske lidelser. Verktøyet kan være en del av den innledende brede informasjonsinnhentingen, samt at det kan være et hjelpemiddel sammen med annen relevant informasjon i forbindelse med for eksempel utvelgelse av aktuelle seksjoner i PRISM-5.

ROP-screen er ellers anbefalt i et vitenhefte og en rapport utgitt av VIVE – på vegne af Socialstyrelsen i Danmark (2021). Det er også henvist til i publikasjonen Comorbidity of substance use and mental disorders in Europe (2015) av EUDA (tidligere EMCDDA), i forbindelse med verktøy som kan brukes for å screene selvstendige psykiske lidelser i ruspopulasjon. MINI screen er ikke nevnt i publikasjonen til EMCDDA.

Bruksveiledning

Denne teksten oppdateres fortløpende basert på spørsmål eller tilbakemeldinger fra brukerne av intervjuet.

Depresjon

• Spørsmål 27b handler om siste gangen respondenten opplevde depresjonssymptomer. Det vil si, det henviser til diagnostisk relevant periode for enten vedvarende depressiv lidelse eller alvorlig depressiv episode. Altså, hvis respondenten har svart "Ja" på spørsmålene 20+22 (vedvarende depressiv lidelse) og/eller to eller flere "ja" på spørsmålene 24-27 (alvorlig depressiv lidelse), så kommer spørsmålet 27b. Her må intervjuer følge med, i tilfelle respondenten f.eks. kun har svart "ja" på ett (1) spørsmål blant 24-27, hvor 27b da viser til 20+22. Det kan med andre ord være en sårbarhet at respondenten kan tolke spørsmålet til å handle om noe annet enn det spørsmålet er ute etter, hvor du eventuelt må presisere hva du spør etter.
• Hvis det er utslag på både vedvarende depressiv lidelse og alvorlig depressiv lidelse, det vil si "ja" på 20+22 og to eller flere "ja" på 24-27, så kan du bruke merknadsfeltet på 27b for å beskrive når respondenten sist var plaget i forbindelse med begge depresjonlidelsene. Altså, når respondenten har bekreftet to adskilte perioder, velg som intervjuet ber om, tidspunkt for når respondenten sist var plaget med en av disse depresjonslidelsene. Bruk ellers merknadsfeltet for å beskrive, etter behov, når vedkommende var sist plaget med begge type depresjonslidelser (ulike/separate tidsperioder).

Psykose

• Det kan oppstå tilfeller der respondenten avkrefter en opplevelse (f.eks. hallusinasjoner), men du har opplysninger/observasjoner som kan tilsi det motsatte. Du kan i tilfeller det passer seg, påminne eller fortelle repondenten om informasjon eller oppfatninger du har, om at opplevelsen kan stemme, og se om respondenten endrer svar. Hvis ikke svar endres eller du spør, plott inn det respondenten svarer, og skriv en merknad på hva du som intervjuer har av andre oppfatninger. Hvis du har en fornemmelse av at avkreftet opplevelse er/har vært tilstede, så kan du forsøke å ha en dialog med pasienten utenom intervjuet, om hans/hennes livsverden, for å se om du får bekreftet eller tydeligere avkreftet antagelsen. Se spørsmål i Kulturformuleringsintervjuet, som mulig nyttig hjepemiddel i den forbindelse.
• Spørsmål 56 og 57 har demografisk/anamnestisk verdi, ikke diagnostisk verdi i intervjuet. 

ADHD

Noen respondenter kan få en opplevelse av at disse spørsmålene er tydelig ute etter å utforske ADHD-assosierte plager. Det kan påvirke svar (antall ja) i tilfeller der enkelte respondenter fra før sterkt antar at han/hun har ADHD, enten det er tilfelle eller ikke.

Den usikkerheten må du generelt ta høyde for i enkelte tilfeller, samtidig som eventuell bekreftelse på ADHD på resultatsiden tas på alvor i videre utredning. 

Andre tips

• I noen tilfeller kan det hende det er lurt å bare velge et knippe seksjoner, i stedet for å opprette ett intervju med alle deler (selv om planen er gjennomgå mye eller alt), og fortsette der dere slapp i neste sesjon. Altså fortløpende opprette nye ROP-screen-intervjuer med resterende seksjoner fortløpende, fra den totale pakken med seksjoner som innledningsvis ble vurdert aktuelle. En slik tilnærming kan være nyttig for enkelte pasienter fra et mestringsperspektiv (opplevelsen av å få fullført noe fra gang til gang).
• Kan man screene psykiske lidelser hvis noen er ruspåvirket? Ja, men det er en skjønnsvurdering. Hvor ruspåvirket vurderes vedkommende å være? Går det utover forståelsen av spørsmålene? Konsentrasjon? Tyder det på at ruspåvirkningen i for stor grad vil prege hvor sammenhengende og fylldig informasjon som avgis - som induserer "for stor" usikkerhet på resultatsiden? Ved gjennomføringsutfordringer er det viktig å holde på målet (planen) om å forsøke å få gjennomført dette når det passer seg ved en senere anledning: Altså, ikke slippe fokuset på å jobbe med å få økt innsikt i eventuelle selvstendige psykiske lidelser.

Norsk oversettelse og utvikling

Dual Diagnosis Screening Interview (DDSI) er originalt navn på verktøyet, hvor norsk versjon fikk et "norsk" navn etter avklaring med rettighetshaver, i forbindelse med lansering i 2020.

Hvordan oversettelse fra spansk til norsk skulle foregå, ble først avklart mellom Lars Linderoth (lege, spesialist i psykiatri & rus og avhengighetsmedisin) og utviklerne av intervjuet, professor Marta Torrens og Joan Mestre Pintó ved Hospital del Mar i Barcelona (Spania). Oversettelse av teksten fra spansk til norsk ble gjort av spesialsykepleier Fernando Pichetto.

Linderoth bearbeidet så teksten videre ved å vurdere den opp mot den engelske oversettelsen av DDSI, samt gjøre endringer slik at den ble samstemt med norsk fagspråk og vurdert mot aktuelle deler/spørsmål i PRISM-5.

Jørgen Bramness og Tore Willy Lie gikk så gjennom teksten hver for seg, for å gi tilbakemeldinger, før den ble ferdigstilt av Linderoth. Intervjuet ble til slutt pilotert av sykepleier Silje Kristin Nilsen, samt sosionomene Lise Hellum-Håkestad og Malin Taihaugen.

Lie har ferdigstilt av intervjuet, og endelige faglige tilpasninger av ROP-screen ble gjort i samarbeid med Lars Linderoth. 

Det er pt ikke utført studier knyttet til psykometriske egenskaper for norsk oversettelse.

Originalversjonen av DDSI finnes på spansk, engelsk, italiensk og tysk.

Oppdateringer av ROP-screen

Alle oppdateringer av ROP-screen er godkjent av rettighetshaver, ved Joan Mestre Pintó.

02.09.22: Etter avklaring med rettighetshaver har ordlyden på spørsmål 54 og 55 blitt endret. Det er lagt til "psykolog" i begge setningene, og tatt bort "psykisk helsearbeider". Årsaken er at spørsmålene er diagnostisk rettet, hvor psykolog bør nevnes sammen med lege, ikke psykisk helsearbeider. I tillegg kunne psykoselidelse i forrige versjon, diagnostisert av psykolog, kun bli registrert under "annet" på spørsmål 55, noe som ikke ga psykoseutslag på resultatsiden i digitale versjoner av ROP-screen.

18.11.22: På spørsmål 54 ble "bedt om hjelp" endret til "hatt kontakt med", for å fange opp kontakt både i forbindelse med frivillig hjelp og tvang. Det samme er poengtert i veiledning som er lagt til.

På spørsmål 64 ble det lagt til "..for eksempel fysisk vold, (PAUSE)...". I tillegg poengert i veiledningen at listen med eksempler ikke er uttømmende.

01.12.23: Ved digital bruk av ROP-screen, så kom spørsmålet "Når var siste gangen du opplevde..." når det er et utslag ("Ja") på foregående spørsmål i aktuell seksjon. Dette spørsmålet er kun interessant ved et diagnostisk utslag. Derfor kommer nå spørsmålet i digitale løsninger kun opp ved diagnostisk utslag i den enkelte seksjon.

Rettighetshaver og distribusjonsrett

Rettighetshaver for DDSI/ROP-screen er Fundació Institut Mar D'Investigacions Mèdiques (Barcelona, Spania).

Nasjonal kompetansetjeneste ROP har en avtale med rettighetshaver om digital distribusjon av norsk versjon, samt en formell avtale om å være medforvalter/kvalitetssikrer knyttet til distribusjon av oversettelsen på alle kommersielle og offentlige digitale plattformer i Norge.