PDS-ICD-11

Hva er PDS-ICD-11?

Verktøyets fulle navn er Personality Disorder Severity ICD-11 (PDS-ICD-11) Scale, som er basert på kliniske beskrivelser og diagnostiske krav for personlighetsforstyrrelser i ICD-11 (ICD-11 CDDR).

Det finnes i to varianter, selvrapportering og klinikerversjon, begge med 14 spørsmål for å vurdere alvorlighetsgrad av mulig personlighetsproblematikk eller endring i personlighetsfungering. Hvilken versjon, selvrapportering eller klinikervurdering, som er mest nyttig eller gjennomførbar, vurderes i det enkelte tilfelle.

Verktøyet inneholder ulike temaer:

• 4 spørsmål om selvfungering
• 4 spørsmål om interpersonlig fungering
• 3 spørsmål om kognitiv-perseptuelle, emosjonelle, og atferdsmessige aspekter
• 2 spørsmål om å skade seg selv og andre
• 1 spørsmål om samlet psykososial funksjonsnedsettelse

Det er fire eller fem svaralternativer på hvert tema, og personen som fyller det ut skal velge et alternativ på hvert spørsmål. Er flere punkter aktuelle på et enkelt tema, så skal høyeste skår velges.

Last ned:

PDS-ICD-11 selvrapportering (PDF).

Selvrapporteringsversjonen ligger også i CheckWare, med stykkpris 20,-.

PDS-ICD-11 klinikervurdering (PDF)

Bruk av verktøyet er relevant knyttet til påbudet ("må") i ROP-retningslinjen (anbefaling 17) om å kartlegge psykisk helse når det er kjent rusmiddelproblem. Personlighetsfungering, og mulig personlighetsproblematikk burde alle tjenester ha et fokus på, da det er av betydning med tanke på tilstrekkelg innsikt i personens ressurser og utfordringer, og videre behandlingsplanlegging/oppfølging. Verktøyet kan være nyttig i forbindelse med henvisning til spesialisthelsetjenesten, eller tidlig i en utredning (basis nasjonalt pasientforløp), enten det foregår i et samhandlingsteam, poliklinisk eller i en døgnenhet.

PDS-ICD-11 kan kombineres med selvutfyllingsskjemaet PID5BF+M, som screener patologiske personlighetstrekk.

Det kan også være at kommunalt ansatte med kompetanse på personlighetsproblematikk kan ha nytte av dette verktøyet i oppfølgingen de gir. For eksempel for å utforske og få en bedre forståelse av selv- og interpersonlig fungering, som kan være av betydning sammen med all annen relevant informasjon, for å intervenere på mer nyttig, virksomt vis.

PDS-ICD-11 kan ikke benyttes alene som grunnlag for å sette en personlighetsforstyrrelse-diagnose, men kan gi nyttige indikasjoner med tanke på videre utforsking av personlighetsproblematikk.

Skal man gjøre diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør SCID-5-PF eller SCID-5-AMPD modul 1 benyttes. Det pågår også utvikling av et intervju knyttet til ICD-11, som heter PIDD-11.

I tillegg, ved for eksempel samtidig ruslidelse, ha med seg hvordan det kan prege noen aspekter ved selv- og interpersonlig fungering ved pågående, vedvarende rusmiddelbruk og abstinens, ref. ICD-11 (gcp.network):

"Disorders Due to Substance Use often have pervasive effects on functioning of the self and interpersonal functioning. For example, they may exhibit problems with self-direction, self-esteem, difficulties and conflicts in relationship, dissocial behaviour related to obtaining or using drugs, and a wide range of other features that are commonly seen in individuals with Personality Disorder."

"If the personality disturbance is entirely accounted for by a Disorder Due to Substance Use, a diagnosis of Personality Disorder should not be given. However, if the personality disturbance is not entirely accounted for by the Disorder Due to Substance Use (e.g., if the personality disturbance preceded the onset of substance use) or if there are features of a Personality Disorder that are not accounted for by substance use (e.g., perfectionism), an additional diagnosis of Personality Disorder may be assigned."

Les også: Hva kjennetegner en god utredning?

Summering og tolkning

Skjemaet skåres ved å summere alle 14 spørsmål (sumskår fra 0 til 32).

Skåring:

Spørsmålene 1-10 skåres: 2-1-0-1-2

Spørsmålene 11-14 skåres: 0-1-2-3 

Merknad: Hvis pasienten velger, eller klinikeren vurderer mer enn ett svaralternativ på det enkelte spørsmål, så teller svaret med høyest skår.

Forslag til tolkning (foredrag, Bach, sept. 2022):

• 12-16 indikerer milde-moderate vansker
• 16-20 indikerer moderat til alvorlige vansker
• 20 eller mer indikerer svært alvorlige vansker

En studie fra 2023 (Bach et al) antyder samme cut offs som ovenfor, med en forskjell: Cut off på 19 antyder svært alvorlige vansker.

I følge innledende studie på verktøyet (Bach et al, 2021) så kan en skår på 17 antyde at respondenten har en personlighetsforstyrrelse.

Vurdere endring i personlighetsfungering over tid (foredrag, Bach, sept. 2022):

Etter hver sesjon kan pasientens skår markeres på en grafisk kurve, som viser skår for hver sesjon. Det tegnes deretter en strek mellom hver sesjon, måned etter måned. Du vil etter noen måneder bli en tydelig kurve. Hvis det da er tydelige stigninger eller stagnasjon underveis i behandlingsforløpet,  bør du ha en samtale med pasienten, med tanke på å utforske manglende effekt av behandlingen eller forverrring av pasientens problemer.

Utover total skår er det vesentlig å se på enkelte temaer i besvarelsen for å ha et blikk på personens unike vansker, ressurser og sårbarheter, som kan brukes til å forstå og hjelpe vedkommende. For eksempel knyttet til regulering av følelser, hvordan personen forholder seg til egne impulser eller tilbøyelighet til å være overopptatt av hva andre tenker.

Eksempler på spørsmål knyttet til tracking:

• Har pasienten vansker med å bruke oppnådd innsikt fra terapien?
• Har pasienten ambivalens ift behandlingen?
• Har pasienten sterke overbevisninger eller belastende livsvilkår som forhindrer vedkommende i å få til ønskede endringer i eget liv?

Behandlingsmessige overveielser (foredrag, Bach, sept. 2022) ved alvorlig personlighetsforstyrrelse:

• Har ofte motstand mot terapeutisk læring pga problemer med mentalisering og forvrengt opplevelse av situasjoner.
• Har ofte bruk for tid til å utvikle tillit, terapeutisk allianse, og åpenhet for læring.
• Har ofte mest utbytte av langtidsorientert terapi med individuelle (jeg-)støttende samtaler.

Ref: Batman Campbell, Luyten, Fonagy (2018), McWilliams & Lingiardi (2015), Goordon et al (2017).

Kompetansekrav

Det er ingen formelle kompetansekrav eller sertifisering knyttet til bruk av PDS-ICD-11. Men, det er viktig før bruk å kjenne til verktøyets oppsett og innhold, dets psykometriske egenskaper, hva man kan bruke informasjonen og skåringen til, samt ha noe forhåndskunnskap om(kartleggin/utredning av) personlighet og personlighetsproblematikk/forstyrrelser generelt, spesielt knyttet til ICD-11.

ICD-11 kliniske beskrivelser og diagnostiske krav (ICD-11 CDDR) for personlighetsforstyrrelser kan lastes ned gratis på gcp.network.

Anbefalt litteratur

ICD-11 Personality Disorders. Assessment and Treatment (2025)

Personality disorders. From evidence to understanding (2022)

Personality Disorders and Pathology: Integrating Clinical Assessment and Practice in the DSM-5 and ICD-11 Era (2022)

Norsk oversettelse og utvikling

Etter avtale med rettighetshaver ble engelsk (original)versjon av både selvutfyllings- og klinikerversjon oversatt til norsk, hver for seg, av Tore Willy Lie og Lars Lien. Oversettelsene ble deretter sammenlignet med godkjent dansk og svensk oversettelse. I neste steg ble begge oversettelsene gjennomgått sammen av oversetterne.

Selvutfyllingsversjonen ble oversatt først, hvor den foreløpige versjonen ble sendt en gruppe personer i Norge som ikke har sett verktøyet før. De ble bedt om å gi tilbakemeldinger på ord eller setninger som de tenkte hadde forbedringspotensiale (kunne misforstås eller annet), sett fra et perspektiv til en som aldri har sett skjemaet og skal fylle det ut. De som ga tilbakemeldinger, uten at de snakket med hverandre om innholdet i skjemaet under vurderingen, var Marte Goplen, Kjersti Stenberg, Thomas Kulbrandstad, Elin Hagen, Silje Nilsen og Lise Hellum-Håkestad. Selvutfyllingsversjonen ble også brukt som referanse ved oversettelse av klinikerversjonen.

Til slutt ble oversettelsene sendt til rettighetshaverne (som også opp til en viss grad kjenner norsk språk, med dansk som hovedmål og svensk sekundært). I den siste omgangen, før endelig godkjenning, ble det gjort noen språklige justeringer. 

Det er ikke gjennomført psykometriske studier på de norske oversettelsene.

Rettighetshaver og distribusjonsrett

Nasjonal kompetansetjeneste ROP har fått distribusjonsrett for norske PDFer, til fri ikke-kommersiell bruk i klinisk arbeid og forskning, av rettighetshaverne Bo Bach og Martin Sellbom.