Helsetilsynet hadde i 2017/18 et landsomfattende ROP-tilsyn. Et av mange viktige elementer i tjenesteytingen og i dette tilsynet, var om kommunene ivaretar kravene til kartlegging, noe det var en rekke avvik på.
Vurder mer enn det umiddelbare
Vi kjenner først og fremst igjen ting vi er vant til å se. En ruslidelse er ofte svært synlig og kan overskygge mye, blant annet primære psykiske lidelser. Dette er kjent problematikk og reiser behovet for gode rutiner knyttet til helhetlig kartlegging.
Konsekvenser av vedvarende rusmiddelbruk kan ta mye fokus og ressurser i hjelpeapparatet. Dette gir en sårbarhet for at rusmiddelbruk kan forstås ensidig (og feilaktig) å være årsaken til de fleste plagene og utfordringene en person har. Utfordringsbildet til den enkelte er ofte mer sammensatt. Det er derfor viktig å holde på en utforskende og undrende biopsykososial-eksistensiell tilnærming.
Det er viktig at kommune- og og spesialisthelsetjenesten kombinerer en systematisk og strukturert tilnærming med en fenomenologisk stil, hvor individets egen beskrivelse og opplevelse av seg selv og omgivelsene vektlegges.
Det krever i praksis at vi søker å få tak på mange typer opplysninger som gir et så godt grunnlag som mulig for å tilpasse den kommunale oppfølgingen. God kartlegging kan indikere behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, og det står lengre beskrivelser i pakkeforløpene om hvilke detaljkrav det er til innholdet i henvisningen. I tillegg kan kartleggingen være bidragsytende til at personen får integrert behandling (god samhandling mellom tjenestene, og samtidig oppfølging av rus og psykisk lidelse).
Aktuelle verktøy
Det eksisterer ingen konkrete anbefalinger fra overordnet offentlig hold om hvilken pakke med kartleggingsverktøy som bør benyttes. Som et ledd i god faglig kartleggingspraksis i kommunene presenterer vi her et utvalg kartleggingsverktøy (se boksen) som kommunene bør implementere og ta i bruk jevnlig.
Les også: Kartleggingsverktøy i kommunal psykisk helse-og rustjeneste. Hvor står vi, hvor går vi?
Verktøyene ivaretar anbefalingene i ROP-retningslinjen (anbefaling 13 og 17) som sier at både rusmiddelproblemer og psykisk helse må kartlegges.
Hvorfor skal vi kartlegge?
Kartlegging kan for noen assosieres med at du skal ha en smal, ensidig tilnærming til hvordan du forstår en persons livskvalitet og hvem vedkommende er. Dette er feil.
Vi må sikre en god standard for innhenting og vurdering av flere typer og mengde relevante helseopplysninger som kan være av stor betydning i videre oppfølging. Det gjelder alt fra symptomer og observasjoner, kulturelle og kontekstuelle forhold, til personens egne uttalelser om hvordan vedkommende opplever sin livssituasjon, utfordringer og ønsker.
Det handler primært om å ta en persons lidelse og livssituasjon på alvor. Kartleggingsarbeidet kan dessuten være veldig alliansebyggende, spesielt i en tidlig bli-kjent fase.
Videre er god helsefaglig dokumentasjon et tegn på at vi som hjelpeapparat ivaretar brukerens rettigheter. Dokumentasjonen vil som nevnt også være et viktig hjelpemiddel for videre vurderinger og oppfølging, både internt (kommunalt) og i samhandling med eksterne parter.
Informasjon som innhentes gjennom et godt kartleggingsarbeid kan være av stor betydning blant annet med tanke på mulig tilrettelegging for å oppnå det personen selv ønsker, som bolig, arbeid og meningsfull fritid.
Konsekvenser av fraværende og mangelfull kartlegging
Manglende kartlegging kan bidra til at personens livskvalitet forblir den samme, forverres eller i verste fall blir livstruende på forskjellig vis.
Det kan for eksempel være uoppdagede alvorlige medisinske tilstander som i «overflaten» tolkes å være psykiske plager kun som følge av kontekstuell belastning. Eller alvorlige psykiske lidelser som for eksempel bipolar lidelse, schizofreni, moderat eller alvorlig personlighetsforstyrrelse, eller betydelig nedsatt kognitivt funksjonsnivå.
I den sammenheng vil vi minne om Helse- og omsorgsdepartmentet sin uttalelse i 2017: «Å avvise diagnostisk klassifikasjon på generelt grunnlag kan innebære et brudd på helse- og omsorgstjenestelovgivningen».
Kompetansehevingstilbud til kommunene
For øyeblikket jobber vi (NKROP) sammen med KoRus-Øst om å utvikle et åpent, gratis nettkurs om kartleggingsarbeid i kommunen. Dette blir lansert i 2021 på snakkomrus.no.
Nettressursen vil gi en introduksjon til sentrale elementer i en kartleggingsprosess, anbefalte kartleggingsverktøy, samt presentasjon av kliniske aspekter for hvordan man kan få til god kartlegging, og videre oppfølging.
Det vil også utarbeides en egen bolk for ledere med veiledning om hva de må vektlegge av føringer overfor de ansatte (rutiner, prosedyrer med mer) og hva de bør ivareta med tanke på å legge til rette for kompetanseheving.
Det anbefales at kommuner som vil prioritere forbedringsarbeid og kompetanseheving på kartlegging av rus og psykiske helseproblemer tar kontakt med KORUS i sin region for å etterspørre bistand til dette.