Det er vanlig at personer med rusmiddelproblemer også har psykiske lidelser, men av ulike årsaker er dette ofte ikke avdekket. ROPscreen er utviklet (av oss) for på en god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer. Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen, som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Dette gjelder alle deler av hjelpeapparatet i kommunene (inkludert fastlegen og NAV) og spesialisthelsetjenesten.
Gå til verktøysiden: ROP-screen
ROP-screen kan øke den faglige kvaliteten på kartleggingsarbeidet i kommunene med tanke på å innhente klinisk nyttig informasjon i forbindelse med kalibrering av tjenester. Informasjonen fra intervjuet kan være av betydning for hvordan man forstår og følger opp den enkelte videre. Intervjuet kan også være et viktig vedlegg i henvisninger til spesialisthelsetjenesten.
Ved bruk i spesialisthelsetjenesten kan det bidra til bedret screening av en rekke psykiske lidelser, og det kan bli tydeligere hvilke type psykiske lidelser som bør utredes differensialdiagnostisk grundig. Det betyr i praksis at intervjuet kan passe spesielt godt i basis pakkeforløp, men også som et forarbeid før man benytter et strukturert og grundig diagnostisk intervju i utvidet utredning, for eksempel PRISM-5.
I neste omgang vil det kunne gis tilbud om behandling. Dersom man får til dette, og behandlingen viser seg å være virksom, vil det kunne få en stor positiv innvirkning på den det gjelder. Hvis en person har en sammensatt tilstand, er behandling mest virksom dersom den rettes mot alle de ulike delene samtidig (integrert behandling).
Intervjuet har flere faglige fordeler
Et faglig viktig poeng for å bruke verktøyet er studien (Mestre-Pintò et al, 2014) som viste gode resultater med tanke på å fange opp mulige primære psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer. Det er ikke alltid at validitetsstudier for kartleggingsverktøy blir gjort i ruspopulasjoner, og dermed kan det være usikkerhet om denne type verktøy er treffsikre nok i denne populasjonen.
Verktøyet screener for mange psykiske lidelser, noe som gjør at du ikke trenger mange separate screeningverktøy. Her har du mye i en løsning. Det kan bety at du ikke lenger trenger å bruke ulike kombinasjoner av for eksempel BDI-II, BAI, ASRS eller tidligere brukt PTSD-screening, da blant annet flere angstlidelser (inkludert PTSD), psykose, depresjon og ADHD er inkludert i ROP-screen. Du avgjør selv hvilke lidelser du vil screene i det enkelte tilfelle.
Det som kanskje savnes mest i dette intervjuet er screening av personlighetsforstyrrelser, men det kan gjøres med for eksempel screeningverktøyet tilhørende SCID-5-PF, eller innledende kartlegging av patologiske personlighetstrekk med PID5BF+M.
Har du faglige, tekniske eller praktiske spørsmål om ROP-screen, ta kontakt med Tore Willy Lie.