Gå til hovedinnhold

GDIT

GDIT er et screeningverktøy for identifisering av problemer med pengespill siste 12 måneder.

Formål

  1. Identifisere problemfylt pengespill. Testen kan ikke brukes alene for å sette en diagnose.
  2. Vurdere endring i problemfylt pengespill, ved å fylle ut GDIT på et senere tidspunkt.

Ta i bruk: GDIT (PDF)

Offisiell nettside og andre oversettelser: gditscale.com.

CheckWare, DIPS og Norse feedback har blitt anbefalt å legge til GDIT i deres løsninger.

Hva er GDIT?

GDIT (Gambling Disorder Identification Test) er et screeningverktøy for systematisk kartlegging av pengespillproblemer, som kan fylles ut av personen selv eller sammen med en fagperson. 

En systematisk kartlegging av dette kan være nyttig for økt innsikt, med tanke på vurdering av videre tiltak og oppfølging - både kommunalt (inkludert fastleger, f.eks. ved henvisning) og i innledningsvis i spesialisthelsetjenesten.

Skåring

GDIT består av 14 spørsmål med flere svaralternativer, om tre domener: spilleatferd (spørsmål 1-3, skåres 0-6), symptomer (spørsmål 4-10, skåres 0-4), og negative konsekvenser (spørsmål 11-14, skåres 0, 2, 4).

Maks totalskår er 62.

I tillegg er det et separat vedlegg med spørsmål knyttet til økonomiske forhold relatert til spilling, samt spilltyper.

Vurdering av skår ("Gambling disorder" jf DSM-5 fritt oversatt til pengespillavhengighet):

  • Spiller ikke: totalskår =0.
  • Rekreasjonell spilling: totalskår <15.
  • Problemspilling: totalskår 15-19.
  • Hvilken som helst gradering av pengespillavhengighet: totalskår ≥20.
  • Mild pengespillavhengighet: totalskår 20-24.
  • Moderat pengespillavhengighet: totalskår 25-29.
  • Alvorlig pengespillavhengighet: totalskår ≥30.

Er det behov for en mer grundig diagnostisk vurdering av pengespillproblemer ved høy GDIT-skår, så kan eksempelvis gambling-delen i PRISM-5 være et nyttig hjelpemiddel.

Kompetansekrav

Det er ingen formelle krav for å ta i bruk verktøyet.

Det anbefales at den som skal bruke det, i forkant blir kjent med spørsmål og svaralternativer (hvordan skåre), psykometriske egenskaper, blir litt kjent med ulike spilltyper, har kunnskap om avhengighet, samt har tilstrekkelig intervjuteknisk kompetanse.

Norsk oversettelse

Norsk oversettelse (2024) av Tore Willy Lie, Silje Kristin Nilsen, Hanne Clausen, Trond Aspeland, Mona Finstad, Gjøa Ree-Lindstad og Magnus Eidem.

Verktøyet ble først oversatt fra engelsk til norsk i to separate versjoner. Disse to ble deretter sammenstilt til en versjon. Den versjonen ble sammenlignet med en tredje, separat oversettelse. Til slutt ble det laget en versjon, hvor hvor nesten alle oversettere satt sammen for å ferdigstille aktuell versjon. Den endelige versjonen ble også sammenlignet med svensk oversettelse, samt vurdert av svensk rettighetshaver, i forbindelse med endelig godkjent norsk versjon.

Det er ikke utført psykometriske studier på norsk oversettelse.

Distribusjonsrettigheter

Verktøyet er public domain, til fri bruk i forskning og ikke-kommersiell virksomhet.

Forespørsler knyttet til distribusjon i kommersiell virksomhet rettes til Olof Molander, kontaktinformasjon på gditscale.com

Annet relevant

Kartleggingsverktøy

Se oversikt over andre kartleggingsverktøy knyttet til pengespill.

Diagnostikk

Kriterier og diagnostiske retningslinjer/krav for Gambling disorder er i DSM-5 kategorisert som "Substance-Related and Addictive Disorders", og i ICD-11 (side 507) "Disorders due to addictive behaviours". I ICD-10 er det kategorisert under "Vane- og impulsforstyrrelser". Gambling disorder jf. DSM-5 og ICD-11 konverteres til F63.0 i ICD-10 (ICD-11 ref. WHO, side 799).

Faglige ressurser i Norge (helsearbeidere, forskere)

Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (Spillforsk, UiB)

Pengespill (KORUS)

Utdanning: Penge- og dataspill: Lidenskap og avhengighet (Høgskolen i Innlandet)

Nasjonale, gratis hjelpetilbud

Hjelpelinjen (for de som har problemer med penge- eller dataspill, samt berørte av spillerenes utfordringer)

Spillavhengighet Norge (hjelpetelefon, selvhjelpsgrupper med mer)

Fjernbasert spillbehandling (Blå kors)

Merknad: Det enkelte helseforetak (ved TSB) har ansvar for å tilby behandling for pengespillavhengighet, selv om det finnes nasjonalt fjernbasert hjelpetilbud.