− Den alarmerende høye forekomsten av samtidige ruslidelser blant unge med alvorlige psykiske lidelser bør føre til at arbeidet med å forebygge bruk av illegale rusmidler blant unge forsterkes, konkluderer de norske forskerne bak studien Substance use disorders in schizophrenia, bipolar disorder, and depressive illness: a registry-based study.
Studien, som ble publisert av Folkehelseinstituttet i fjor, undersøkte omfanget av ulike typer ruslidelser blant pasienter med schizofreni, bipolar lidelse eller alvorlig depressiv lidelse.
Et viktig funn i undersøkelsen var at unge mennesker i tidlig fase av schizofreni var særlig utsatt for å ha en samtidig ruslidelse, og da hovedsakelig med illegale rusmidler.
Se ROP-TV: Utredning og behandling av psykose
Metode
Forfatterne brukte opplysninger om alle personer som var registrert med schizofreni, bipolar eller alvorlig depressiv lidelse minst to ganger i Norsk pasientregister i perioden 2009 til 2013. Studien omfattet alle pasienter født mellom 1950 og 1989, og undersøkte forskjeller i forekomst og type rusmidler mellom diagnoser, kjønn og alder.
Av 2,6 millioner innbyggere i alderen 24 til 63 år, hadde rundt 9000 personer schizofreni, 15 000 bipolar lidelse og 87 000 alvorlig depressiv lidelse.
Les også: Psykisk syke lever kortere
Ti ganger så høy forekomst
De norske forskerne fant at personer med psykiske plager var særlig utsatt for å ha en samtidig ruslidelse, sammenlignet med befolkningen for øvrig:
Blant personer med schizofreni hadde en fjerdedel også en ruslidelse: 5 prosent hadde et alkoholproblem, 15 prosent annet rusproblem og 5 prosent både alkohol og annet rusmiddel.
20 prosent av personene med bipolar lidelse hadde en samtidig ruslidelse: 8 prosent alkohol, 8 prosent annen rus og 4 prosent begge deler.
Forekomsten av samtidig ruslidelse blant personer med alvorlig depressiv lidelse var på 10 prosent: 4 prosent alkohol, 4 prosent annen rus og 2 prosent begge deler.
Til sammenligning var 2,4 prosent av den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe registrert i Pasientregisteret med en ruslidelse: 1 prosent alkohol, 1 prosent annen rus og 0,4 prosent begge deler.
Tallene fra Pasientregisteret viste i tillegg at forekomsten av alkohollidelser var særlig høy blant middelaldrende menn med bipolar lidelse, mens forekomsten av andre ruslidelser var særlig høy blant unge kvinner og menn med schizofreni.
Lavere forekomst enn ventet
Forskningsleder Anne Landheim ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP påpeker at tallene som kommer frem i registerstudien på forekomst av samtidig psykisk lidelse og rusproblem er lave, og lavere enn andre undersøkelser blant befolkningen og i kliniske utvalg.
– Når det gjelder personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse, viser befolkningsundersøkelser at mellom 50 og 60 prosent av pasientene også har et rusproblem i løpet av livet, understreker Landheim.
Les også: Rusutløste psykoser må følges opp
Underrapportering i journaldata
Hun forklarer det lave forekomsttallet i registerstudien med at ruslidelser langt fra alltid registreres i journal.
– Nasjonal pasientregister registrerer hoveddiagnoser og bidiagnoser. Men det er, dessverre, slettes ikke uvanlig at man ikke spør systematisk om bruk av rusmidler. I NPR kan det derfor være en underrapportering av ruslidelser. Journaldata er sjelden gode kilder for å si noe om forekomst, mener Landheim.
Les også: De skjulte misbrukerne
Etterlyser spesifikk rusbehandling ved psykiske lidelser
“Helsetjenester for unge med psykoselidelser bør tilby behandling som er spesifikt rettet mot rusmisbruk», kommenterer forfatterne bak registerstudien.
Spørsmålet melder seg: Hvordan fungerer dette i BUP i dag? Er det fokus på forebygging og behandling av ruslidelser blant unge med psykoselidelser?
Rop.no har snakket med Lars Ravn Øhlckers, sjefpsykolog ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUPA, ved Stavanger universitetssykehus. Avdelingen utreder, diagnostiserer og behandler barn og ungdom med psykiske lidelser i alderen 0 til 18 år. Sjefpsykologen forteller at henvisningene til BUPA er av variabel kvalitet.
− Det er derfor som oftest nødvendig for oss å gjennomføre inntakssamtale for å avdekke eventuell rusproblematikk, sier han.
Se intervju: Hvorfor spør man ikke ungdom om rus?
Fra BUPA til PUT
I de tilfellene der rusproblematikk er beskrevet i henvisningene, vurderer inntaksteamet ved BUPA i SUS å henvise pasienten direkte til PUT-tjenestene, som i Stavanger er lagt til Avdeling for unge voksne. PUT gir tilbud om utredning og behandling til ungdommer og unge voksne i alderen 15 til 30 år, og tilbyr behandling for både rusmiddelavhengighet og psykiske plager samtidig.
− Hvis derimot henvisningen eller pasienten eller familien ikke beskriver rusproblematikk når pasienten kommer til BUPA, kartlegger vi rusbruk i familien og hos pasienten enten gjennom inntakssamtale eller gjennom bruk av kartleggingsverktøy, forteller Øhlckers.
Vanskelig vurdering
Han understreker at ikke all eksperimentering med rus blant pasientene som kommer til BUPA er problematisk.
− Pasientene våre er ungdommer i utvikling, så det er avgjørende for oss å vurdere om rusbruken deres faktisk er et problem, sier han.
Sjefpsykologen legger imidlertid til at dette er vanskelige vurderinger, også fordi pasientene utvikler seg og blir eldre gjennom behandlingskontakten. Familiesystemet og andre omsorgssystemer som barnevernet er viktige samarbeidspartnere for BUPA, og dette er også den primære behandlingsarena når det dreier seg om pasienter under femten år med ROP-problematikk.
Se intervju med bruker Silje Mack: Bevar håpet og dyrk drømmene
Psykoedukasjon og motivasjonssamtaler
− Ved PUT i Sandnes tar vi sikte på å redusere rusbruken hos ungdom med ROP-problematikk ved hjelp av psykoedukasjon og motivasjonssamtaler, forteller Geir Fiskå, psykologspesialist ved PUT i Sandnes. Dette gjøres parallelt med psykosebehandling, med alt det innebærer.
Psykologspesialisten påpeker at de ved PUT har den fordelen at rusproblematikken allerede er kjent og uttalt når pasienten kommer til dem.
– Vi har en «lettere» vei inn til å kunne prate om rusbruken med pasienten enn det de har ved BUPA, der det ofte er tilfellet at rusbruken ikke er avdekket, eller ikke avdekket i tilstrekkelig grad, sier han.
Må ha «rusradaren» på hele tiden
Olaug Trøan, sjefpsykolog ved spesialpoliklinikk for unge med alvorlig psykisk lidelse ved SUS, forteller at utfordringen å få tak i rusmiddelbruken.
– Vi prøver å kartlegge rusbruk fra starten av, men ser i flere tilfeller at «rusradaren» må være på under hele forløpet, siden vi jobber med den unge befolkningen der utprøving er tilstede i større grad enn ellers i livet, legger hun til.
Kilder:
Ragnar Nesvåg, Gun Peggy Knudsen, Inger Johanne Bakken, Anne Høye, Eivind Ystrom, Pål Surén, Anne Reneflot, Camilla Stoltenberg, Ted Reichborn Kjennerud. Substance use disorders in schizophrenia, bipolar disorder, and depressive illness: a registry-based study. Social Psychiatry and Psychiatry Epidemiology (2015); 50:1267–1276. DOI 10.1007/s00127-015-1025-2