«Å skrive ut pasienter med ‘bare en rusutløst psykose’ uten å ha undersøkt muligheten for primærpsykose, kan være å overse noen som trenger mer behandling,» skriver Eline Rognli, Sigrid Medhus og Jørgen Bramness, alle fra Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF), i artikkelen Amfetaminutløst psykose eller schizofreni? i det nyeste nummeret av Tidsskriftet.
Les også: Amfetaminutløst psykose eller schizofreni? (Artikkel i Tidsskriftet)
Akutte psykoser må behandles likt
Flere studier har påvist en sammenheng mellom bruk av amfetamin og utvikling av psykose, men hva som påvirker sammenhengen – det være seg debutalder, antall bruksår, doser og frekvens – vet man ennå ikke.
I den akutte fasen er det vanskelig å se om de psykotiske symptomene skyldes rus eller en underliggende psykotisk lidelse. Derfor bør behandling i akuttfasen være like – enten psykosen er rusutløst eller ikke, mener artikkelforfatterne.
For enkelt å si at alt er «rusutløst psykose»
«I dag virker den diagnostiske praksisen å være at pasienter med psykosesymptomer der bruk av amfetamin kan bekreftes med biologiske prøver og ingen kjent primærpsykose foreligger, får diagnosen rusutløst psykose,» skriver SERAF-forskerne.
Dette er en praksis de er kritiske til. Forskerne mener pasientene ofte skrives ut med lite oppfølging for psykosen, mange uten å være fullstendig symptomfrie, med anbefalingen om å avstå fra bruk av rusmidler.
Vil ha bedre oppfølging
«Å legge bekreftet bruk av rusmidler til grunn for en antakelse om at psykosen er rusutløst, er utilstrekkelig, da vi vet at rusmiddelbruken, særlig gjelder det amfetamin, er høy blant personer med schizofreni.»
Gjentatte eller vedvarende amfetaminutløste psykoser bør behandles og følges opp mer og bedre enn i dag, for eksempel med et forsterket poliklinisk eller oppsøkende tilbud, anbefaler SEARF-forskerne. Begrunnelsen er at risikoen for overgang til schizofreni er stor, og fordi behandlingsprognosen ved schizofreni synker i takt med varigheten av den ubehandlede psykosen.