Savner å bli sett som hele individer

Prabhjot Kour er doktorgradsstipendiat tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).

Kour forsker på innvandrere med ROP-lidelser og har i sin andre forskningsartikkel intervjuet 10 menn med migrasjonsbakgrunn om deres opplevelser i møte med norske rus og psykiske helsetjenester.

Det er ikke rosenrøde fortellinger. 

Liten interesse for bakgrunn

- Mange av disse mennene forteller at de har blitt møtt med liten eller ingen interesse for bakgrunnen og kulturen sin. Faktorer de selv mener har hatt, og har, stor betydning for sykdommen sin. De opplever ikke at helsevesenet tilpasser seg deres behov, sier Kour.

- De forsto ikke mine behov. Det ble bare skrevet i papirer, om meg, at moren min er skilt og om hendelser i livet mitt, men det var faktisk ingen samtaler om det med meg, ingenting om hvordan det er å være innvandrer. (Sitat fra en av deltakerne)

Flere av mennene rapporterte om stigmatiserende møter med helsepersonell som medførte at de droppet ut av behandling og fikk tilbakefall. 

- Så jeg dro til møtet der, og det var en psykiater der, og hun skulle snakke med meg, og jeg delte litt om livet mitt og slikt, om hvordan jeg hadde blitt behandlet her når det gjelder rasisme. Jeg var så sårbar, og da spurte hun meg bare "Er du voldelig?", Og jeg tenkte "Hva. . . skal du begynne å dømme meg? ”, det var det jeg tenkte i det minste. Jeg sa at jeg ikke kan jobbe med deg. Du dømmer meg allerede når jeg er så sårbar, og spør meg om jeg er voldelig. Jeg har fått nok av det. Hver gang jeg blir sett i gatene spør de meg om jeg var voldelig. Hva har det med noe å gjøre? Jeg vil også leve som en person i dette landet, jeg vil ikke ha disse merkelappene på meg hele tiden. Det er det som gjør vondt, ikke sant? (Sitat fra en av deltakerne)

Les også: Innvandrer + ROP-lidelse = dobbel utfordring

Kunnskap er viktig

Mennene har opplevelser av dobbelt stigma. I deres egne kulturer og nærmiljø er rus og psykiske lidelser ofte tabu, og mange vegrer seg for å oppsøke helsetjenester i frykt for å bli sett ned på. Samtidig opplever mange at møtet med helsetjenestene også virker stigmatiserende når det vises så lite interesse for kulturen og innvandrerbakgrunnen deres.

- Jeg tenker det er viktig at helsepersonell har god kunnskap om kultur og migrasjon i behandling av denne pasientgruppen. De må forstå hvor stor betydning dette kan utgjøre for behandlingsløpet og resultatet, sier Kour.

Les også: Minoritetene har fått sin egen interesseorganisasjon på ROP-feltet

Viktigheten av å bli sett som et individ

Et viktig funn i studien var verdien av å bli sett på og behandlet som en “person” i stedet for som en diagnose.

Flere av mennene Kour intervjuet rapporterte om at viljen til å engasjere seg i sin egen behandling økte når de ble møtt av helsepersonell som respekterte dem, og ga dem omsorg og kjærlighet. Dette var hjelpsomt i den tillitsbyggende prosessen mellom behandler og pasient.

- Heldigvis sa helsepersonellet som jobbet der: "Prøv å fortelle oss litt, du har de samme rettighetene som oss her i Norge." Og jeg tenkte “Å, har jeg det? Kan jeg også ta litt plass her? ”, Og jeg begynte å tenke at kanskje jeg har disse rettighetene. Kanskje skogen utenfor også er der for meg, og ikke bare for nordmenn. Kanskje det ikke bare er norsk natur for nordmenn. Kanskje jeg faktisk kan kose meg med de grønne bladene også. Slik begynte jeg, trinn for trinn. (Sitat fra en av deltakerne)

Les mer om: Kulturformuleringsintervjuet (KFI)

Savner oppfølging    

Samtlige av mennene synes oppfølgingen etter endt behandling er for dårlig. De ble overlatt til seg selv og slet med å etablere en meningsfull hverdag med gode rutiner.

- Vi hadde ikke noe ettervern. Når folk er ferdige, hva skjer med dem etterpå? Det kalles ettervern, i medisinsk terminologi. Og den delen er vi dårlige til. Når du er inne til behandling, vet du at klokka 12 går du og spiser, klokken 6 kommer maten på bordet og klokka 9 er det middagstid. Du har en rutine. Men når du kommer ut sier ingen at du skal spise og spise klokka 12, gjør de? (Sitat fra en av deltakerne)

Forskeren mener oppfølging etter endt behandling er svært viktig for denne gruppen mennesker.

- Overgangen fra behandling til en vanlig hverdag kan fort bli for stor. Når pasienter som har vært inne til langvarig behandling slippes ut uten videre oppfølging fører dette ofte til tilbakefall. Det tenker jeg vi bør investere ressurser i å prøve å forhindre, avslutter Kour. 

Les hele forskningsartikkelen: Treatment Experiences with Norwegian Health Care among Immigrant Men Living with Co-Occurring Substance Use- and Mental Health Disorders

Les mer om: doktorgradsprosjektet til Prabhjot Kour

Helsepersonell sitt perspektiv

Prabhjot Kour venter nå på vurderingen av den tredje forskningsartikkelen sin. I den studien har hun sett nærmere på hva helsepersonell tenker rundt behandling av innvandrere med ROP-lidelser. 

Rop.no kommer med en ny artikkel så snart forskningsartikkelen er akseptert av det vitenskapelige tidsskriftet den skal publiseres i.