ROP
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig
rusmisbruk og psykisk lidelse
  • Søk
  • Kontakt
Sider
  • Aktuelt
  • Forskning
  • Arrangementer
  • Litteraturnytt
  • Kartleggingsverktøy
  • ROP Bruker
  • ROP-TV
  • Opplæring
  • Om NKROP
  • Snakkomrus
  • English ROP
Temaer
  • ACT/FACT
  • Arbeid
  • Behandling
  • Bolig
  • Fysisk helse
  • Psykisk helse
  • Recovery
  • ROP-bruker
  • Rus
  • Utredning
Lenker
  • ROP-retningslinjen
Aktuelt
MINORITETSPERSPEKTIVET: Initiativtaker Saud Abdi og erfaringskonsulent Amir Therani skal blant annet jobbe for at det norske hjelpeapparatet blir mer bevisste på hvordan de møter mennesker med minoritetsbakgrunn som sliter med rus og/eller psykisk lidelse. (Skjermdump fra Frokostseminaret: Alle har rett til å bli sett)

Minoritetene har fått sin egen interesseorganisasjon på ROP-feltet

Skam, tabuer, kulturelle og religiøse forhold er av stor betydning for en del mennesker som sliter med rus- og/eller psykisk lidelse. Den nye interesseorganisasjonen MIO vil rette søkelyset mot disse utfordringene.

Marte Goplen
16. oktober 2020
  • ROP-bruker
  • Rus
  • Psykisk helse

Onsdag 14. oktober markerte Minoritetenes interesseorganisasjon (MIO) etableringen av den nye organisasjonen med frokostseminaret “Alle har rett til å bli sett”. 

- Vi ønsker å fylle et behov vi har sett knyttet til minoriteters utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Mange sliter med kulturelle utfordringer. I mange kulturer er det ikke naturlig å snakke om følelser og hvordan man har det. De har nødvendigvis heller ikke språket til å sette ord på det de har behov for, sa initiativtaker Suad Abdi under åpningen av arrangementet. 

Betydningen av kultur

Suad Abdi
Suad Abdi har et stort engasjement for 
mennesker med minoritetsbakgrunn 
som sliter med rus og/eller psykisk lidelse.
(Foto: MIO)

Abdi opplever at mange i hjelpeapparatet kan ha vanskeligheter med å sette seg inn i minoritetsperspektivet og se hvilken rolle kultur, religion og migrasjon har å si for denne pasientgruppen. 

Det norske samfunnet er svært sekulært sammenlignet med samfunnene mange av minoritetene kommer fra.

Dette kan være bidragsytende til at minoritetsperspektivet får for lite oppmerksomhet i møte mellom hjelpeapparatet og mennesker med minoritetsbakgrunn. 

Les om forskningsprosjektet: Behandling av rus- og samtidig psykisk lidelse blant unge innvandrere i Norge: en kvalitative studie

Tilknytning og re-tilknytning

Psykiater Shahram Shaygani var invitert som foredragsholder under arrangementet. Han har selv migrasjonsbakgrunn og har jobbet med transkulturell psykiatri i mange år. Shaygani mener vi kan dra nytte av eksistensiell psykologi for å få en bedre forståelse for migrasjons- og minoritetsperspektivet.

- Eksistensiell psykologi takler universelle fenomener på tvers av kulturer. Selvet er ikke noe uten noen andre. Det er alltid snakk om relasjoner. Migrasjon handler om tilknytning, separasjon, re-tilknytning og i noen tilfeller mislykket re-tilknytning. Alle migranter går igjennom en eksistensiell krise, forklarte Shaygani.

I tillegg til møte med noe nytt og ukjent, består migrasjonsprosessen av tap og sorg. I noen tilfeller er migrasjonen en frivillig reise, men for mange er den tvungen. Det å forlate noe som er kjent kan være en sorgtung, forvirrende og rotløs prosess. En migrant blir tvunget til å finne seg selv i en helt ny kontekstuell situasjon. 

- Mennesket er alltid utsatt for prosesser som er destabiliserende. De fleste klarer å stabilisere situasjonen, mens andre må komme til meg (les: psykiater) eller tyr til rusmidler, sa Shaygani.

Se i ROP-TV: Interkulturell kommunikasjon - Hvordan møte og forstå personer med annen kulturell bakgrunn

Nyttig perspektiv

Shaygani ble spurt om hva som er viktig når minoriteter blir behandlet av etnisk norske behandlere.

- En behandler må ha med seg en forståelse av migrasjonsprosessen. Den norske terapeuten må sette seg inn i betydningen av religion og kultur for migranter.  Legger man seg på det eksistensiell verdier treffer man uansett.

Dessverre er ikke kultur- og minoritetsperspektivet godt nok ivaretatt i alle utdanningsløp. Dette er noe MIO vil jobbe videre med.

- Det er viktig at alle som utdannes i helse- og omsorgsyrker får med seg minoritetsperspektivet, sier Abdi engasjert.

Se i ROP-TV: Kulturforståelse i arbeid med familier med rusrelaterte problemer.

Tre hovedmålgrupper

Suad Abdi og resten av gjengen i MIO har tre bærebjelker i arbeidet sitt. 

De vil jobbe som rådgivere for helsetjenestene og øvrige offentlige aktører slik at disse kan møte minoriteter som sliter med rus og/eller psykisk lidelse på en best mulig måte. 

Videre ønsker de å bistå minoritetsgrupper direkte, blant annet gjennom å opplyse dem om hvilke tilbud og muligheter som finnes og å skape arenaer for å bygge ned stigma rundt temaer knyttet til rus og psykisk lidelse. 

Til sist, men ikke minst, ønsker de å jobbe politisk for å få endret regelverk og praksis som slår uheldig ut for mange minoriteter.  

- Det er svært vanskelig for unge som er født her i Norge, men som har mistet rettighetene sine av ulike årsaker. Mange vet ikke hvor de skal gå for å få hjelp. De har liten tillit til politi og barnevern, og trenger mye oppfølging og hjelp, forklarer Suad.

Det svakeste ledd

Abdi er tydelig på at vi som samfunn har et ansvar for de som faller utenfor.

- Samfunnet er så sterkt som man behandler de mest sårbare. Problemer blir ikke borte av seg selv, de må tas tak i, avslutter hun.  

Om MIO

MIO er i ferd med å få opp en egen nettside som vil være klar i november.

I mellomtiden kan du følge MIO på Facebook.

 

MIO er nominert til Årets sosiale entreprenør 2020.

Sist oppdatert 19. oktober 2020

Se også

  • Pengespillproblemer

    Pengespill er kun ett tastetrykk unna til enhver tid. Det er mulig å tape store summer på svært kort tid. Hva gjør du dersom en du kjenner sliter med pengespill?
    • ROP-bruker
    • Psykisk helse
  • Hva gjør det med oss å jobbe med vold og lidelse?

    Hvordan er det å jobbe med andre menneskers lidelse hver dag? Hvordan påvirker det oss? Hva er faretegnene, og hva kan vi gjøre for å ta vare på oss selv og våre kolleger?
    • ACT/FACT
    • Psykisk helse
    • Fysisk helse
  • Pasienter med psykoselidelser involveres sjelden i sin egen behandling

    Helsepersonell sliter med å samarbeide med pasienter med psykoselidelser om valg av behandling, såkalt samvalg.
    • Behandling
    • Forskning
    • ROP-bruker
    • Utredning
  • Kontakt
  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Ansvarlig redaktør: Bjørn Stensrud   Om NKROP

Personvernerklæring © 2012 - 2021 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Sykehuset Innlandet - Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Helse Sør-Øst - Sykehuset Innlandet - English ROP