Samhandlingsteamet for voksne i Bærum har fått mye oppmerksomhet og kan vise til gode resultater. I fjor etablerte kommunen et eget samhandlingsteam for unge, bygget over samme lest. Ungdomsteamet retter seg mot unge i aldersgruppen 13-25 år som trenger hjelp, men som har mangelfull kontakt med behandlingsapparatet.
Les også: Vekk med stolene, inn med én benk
Ulike behov
– Vi vurderte om vi bare skulle utvide voksenteamet til også gjelde for unge, men vi oppdaget raskt at behovene var forskjellige. For å hjelpe ungdommen trengte vi flere og andre ressurser, sier prosjektleder Aslak Wøien Augedal ved Bærum DPS.
Prinsippene for modellen og arbeidsmetoden er likt som for voksenteamet: Ungdomsteamet arbeider oppsøkende og pågående. Teamet skal nå de som ikke får hjelp fra før, henvisning er ikke nødvendig og det er ingen diagnosekriterier.
Se ROP-TV: Bror Just Andersen: Samhandlingsteamet i Bærum - C-flex-modellen (foredrag)
Ungdommens arena
Når man jobber med unge, gjelder det å være kreativ og fleksibel, understreker prosjektlederen.
– Vi kan ikke forvente at en som ikke klarer å gå på skolen skal komme til avtaler på et kontor. Vi må være tilgjengelig på ungdommens arena. Møte dem der hvor de synes det er greit å møte oss, påpeker Augedal.
For eksempel tilbyr de ansatte i teamet å kjøre til trening eller fritidsaktiviteter.
– Praten går ofte lettere i bilen, forteller Augedal.
Vise interesse
Endring tar tid med unge, som med voksne. Prosjektleder Augedal mener det er viktig å forsøke å finne noe som gjør at akkurat den ungdommen har interesse av å ha kontakt med hjelpeapparatet. I mange tilfeller betyr det å vente med spørsmål om symptomer og lidelse, og heller være nysgjerrig på interesser og behov.
Augedal trekker frem et spillprosjekt for ungdom som eksempel. Noen av hans kollegaer fikk ungdom som bruker mye eller all tid på spill til å organisere et «spill-event» for ansatte i tjenesteapparatet. Tema for dagen var «Gamere om gaming.» Ungdommen sto for planlegging og organisering av dagen hvor 30 ansatte i tjenestene fikk opplæring i dataspill.
– Dette er et eksempel på hvordan man kan nærme seg fastlåst problematikk på en kreativ måte. Vi må vise interesse for ungdommens interesser, så kan man eventuelt benytte relasjonen som oppstår til å komme i posisjon til å hjelpe dem videre, sier Augedal.
Les også: – Alle bør spille (litt) dataspill
Variert tilbud
Bærum kommune har rundt 120.000 innbyggere og flere tilbud for personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Utfordringen er at bildet kan virke uoversiktelig, og at brukerne kan oppleve å bli kasteballer i systemet. Bakgrunnen for ungdomsteamet er den samme for samhandlingsteamet for voksne: Å unngå at brukerne faller mellom flere stoler.
Ungdomsteamet skal fungere som en koordinerende og veiledende enhet i saker hvor det er usikkerhet rundt hvilke tjenester som vil være mest nyttig, eller der det eksisterende behandlingsapparatet «står fast» eller har behov for assistanse. Ingen ansatte skal stå med tunge saker alene.
Mange henvendelser
Prosjektlederen er overrasket over hvor mange henvendelser ungdomsteamet har fått i løpet av første driftsår – nesten like mange som voksenteamet.
– Ofte dreier henvendelsene seg om at ungdommen ikke passer inn i det vi tenker på som ordinær behandling. De kommer for eksempel ikke til avtaler på kontoret, eller de trenger vel så mye praktisk hjelp som psykoterapi. Det understreker behovet for ambulerende tjenester for de unge, fremhever Augedal.
Isolerer seg hjemme
De fleste brukerne som er i kontakt med ungdomsteamet er i alderen 16-22, i overgangen mellom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og voksenpsykiatrien. Ungdommen har ofte droppet ut av skolen og mistet kontakten med venner. De har snudd døgnet, sitter alene og spiller mye dataspill. Foreldrene er fortvilte.
– I slike tilfeller ser vi oftere at det ikke er noen fra behandlingsapparatet inne. Jeg tror mye kunne blitt bedre dersom flere ressurser ble satt inn på ambulerende virksomhet i spesialisthelsetjenesten, særlig BUP.
Les også: Tilsyn av BUP: Lovbrudd i alle helseforetak
Relativt lite rus
I Samhandlingsteamet for voksne har flertallet både rus- og psykisk lidelse. Samhandlingsteamet for unge har to ruskonsulenter i teamet, men relativt lite rusavhengighet blant brukerne.
Flere av de 100 brukerne ungdomsteamet har vært i kontakt med har autismespekterdiagnose, noen lider av ME, andre har atferdsproblematikk eller psykiske lidelser.
– Ofte er dette ungdom som har mistet troen på seg selv og behandlingsapparatet. De har hatt liten effekt av behandlingen de er blitt tilbudt, og opplevd flere brudd i behandlingen. Noen ganger er det også slik at ansatte i behandlingsapparatet er i ferd med å miste troen både på seg selv og ungdommen de har til behandling, sier Augedal.
Unge flyktninger
Ungdomsteamet har også etablert kontakt med flere enslige mindreårige flyktninger.
– De er helt på bar bakke og trenger nesten alle tiltakene vi kan oppdrive av praktisk hjelp og psykisk helsehjelp, forteller prosjektlederen.
Det er ennå for tidlig å si noe konkret om effekten av samhandlingsteamet for unge.
– Men vi er helt sikre på at vi har hjulpet mange flere enn vi ville ha klart uten dette samarbeidet fagfolk imellom, fremholder Augedal.