I 2013 og 2014 har fylkesmennene gjennomført tilsyn ved 23 ulike barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Fylkesmennene avdekket lovbrudd ved 20 av de 23 poliklinikkene. I tillegg har 85 poliklinikker over hele landet gjort en vurdering av egen praksis, der de tok stilling til om egen praksis oppfyller regelverkets krav. Egenvurderingen avdekket at alle helseforetak bryter regelverket. Flertallet av lovbrudd gjelder utredning og diagnostisering.
Les også: Mye å forbedre – vilje til å gjøre det. Rapport fra Helsetilsynet.
Helsetilsynets konklusjon
Tilsynet avdekket at helseforetakene ikke hadde god nok kontroll med tjenestene som ble gitt. Ved mange av poliklinikkene var det opp til den enkelte behandler å vurdere hvordan arbeidet skulle gjennomføres og med hvilken fremdrift. Ledere fulgte for lite med på tjenesteutøvelsen, og korrigerte heller ikke uforsvarlig praksis. Selv om det fantes rutiner, var de ikke innarbeidet og brukt, skriver Helsetilsynet i sin rapport.
Konklusjonen fra Helsetilsynet er krystallklar: «Det (er) behov for mer systematisk styring og tydeligere ledelse.»
Les også: Sjekkliste skal gi bedre hjelp til ungdom
Mottak og vurdering av henvisninger
Resultatene fra tilsynet viser at flertallet av henvisningene ble vurdert innen ti virkedager, men det ble avdekket svikt knyttet til håndtering av henvisninger som ikke var fullstendig utfylt.
I et mindre antall poliklinikker var ventetiden for å sette i gang helsehjelp konsekvent satt til 65 dager, som tilsvarer maksimum ventetid. Disse poliklinikkene kunne ikke bekrefte at det var foretatt individuelle vurderinger av om helsehjelpen burde vært startet tidligere.
Utredning og diagnostisering
Flertallet av lovbruddene gjaldt utredning og diagnostisering:
Det var mangelfull oppmerksomhet knyttet til eventuelle rusproblemer hos pasientene. Dette var det mest gjennomgående funnet i tilsynet.
Rundt halvparten av poliklinikkene sviktet når det gjaldt å gjennomføre utredninger på en standardisert og planlagt måte.
Like mange hadde svikt i gjennomføring av tverrfaglige utredninger.
Svikt knyttet til framdrift ble konstatert i flertallet av poliklinikkene.
Grunn til bekymring
Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), mener den manglende oppmerksomheten rundt rus blant BUP-pasienter er svært bekymringsfull. Han minner om at psykiske lidelser og rusproblemer ofte går hånd i hånd.
Flere studier har vist at rusproblemer må kartlegges systematisk, for eksempel ved hjelp av verktøy som AUDIT og DUDIT. Å spørre pasienten om bruk av rusmidler er som regel ikke godt nok.
– Konsekvensen av manglende kartlegging kan være at pasienten får mangelfull og til dels uvirksom behandling, sier Lien.
Se også: Kartleggingsverktøy
Risiko for feildiagnostisering
Dersom rusbruk ikke undersøkes, kan pasienten også få feil diagnose. Lien minner om at symptomer på rus og abstinens i mange tilfeller kan ligne på symptomer ved psykiske lidelser, som for eksempel rusutløste psykoser.
Hvis rusproblemer avdekkes, skal begge lidelsene behandles samtidig.
– Derfor er det viktig at BUP har god ruskompetanse tilgjengelig for pasientgruppen, understreker Lien.