– Når det er gjelder å bygge en god relasjon til spilleavhengig ungdom, har jeg åpenbart en fordel siden jeg kan si at «jeg laget det spillet du bruker all din tid på», sa Gaute Godager da han holdt foredrag om dataspill og avhengighet på Ung 2014, en konferanse om barn og unges psykiske helse i regi av NBUP, i Trondheim i juni.
Én prosent er avhengige
På midten av 90-tallet var Gaute Godager gründer og sjef i dataspillselskapet Funcom, som blant annet utviklet Age of Conan. Etter 15 år som dataspillgründer hoppet Godager av og fortsatte sin spesialisering som psykolog. I dag arbeider han som psykologspesialist ved Sykehuset Østfold, hvor han blant annet møter ungdommer med spillavhengighet. Det er langt færre av dem enn det medieoppslag kan få deg til å tro. Der enkelte medier hevder at så mange som 40 prosent av ungdom er dataspillavhengige, viser forskning at den reelle andelen er rundt én prosent.
– Vi må skille mellom de som er avhengige av dataspill, og de som har problemer med spill. Den ene prosenten av ungdom som er dataspillavhengig er ikke representativ for det store flertallet av dataspillere, sa Godager.
Depresjon er problemet
Han påpekte at når en behandler får en jente med BMI under 16 til behandling, mener de færreste at det er mat som er det egentlige problemet. Slik er det også med dataspillavhengighet. Derfor mener Godager at behandlere må utforske hvilken rolle dataspill har for pasienten. Et kjennetegn ved de som ikke klarer å slutte å spille er at spillet har en annen funksjon.
– Min erfaring fra praksis er at det ofte er snakk om depresjon. De spiller fordi de er deprimerte, for å slippe unna vonde ting. 14-åringen kan slite sosialt og faglig på skolen, kanskje blir han mobbet, men i spillverdenen er han en ener. Han er Lionel Messi i dataspill, eksemplifiserte Godager.
Les også: Frafall i skolen - et helseproblem
Møt ungdommen med respekt
Nettopp fordi dataspill kan være en arena for mestring og sosial aksept for ungdommen, oppfordret Godager både foreldre og behandlere til å tenke gjennom sitt eget syn på spill.
– Hvorfor aksepterer vi at ungdom får fullstendig dilla på hest eller fotball, men ikke at de blir hekta på spill? Hvorfor er det «lov» for behandler og foreldre å si at «Nei, dataspill, det er bortkastet tid, og det skjønner jeg meg ikke på?» Hva tror du en slik holdning gjør med møtet med den dataspillavhengige pasienten? undret Godager.
Foreldre trenger veiledning
Pårørende og behandler må formidle varme og aksept for spilladferden, helst også interessere seg litt for dataspill, mente psykologspesialisten. En viktig del av behandlingen kan være å veilede foreldre. Godager er fullt klar over at dataspill skaper mye frykt og engstelse både blant foreldre og ansatte i tjenesten, og det er tidsbruken knyttet til dataspill som bekymrer foreldrene mest.
– Vi må hjelpe foreldrene til å begynne å like barnet sitt som dataspillere. De må vise interesse for hva barnet spiller, hvem han spiller med, hva han oppnår, sa Godager.
Lag regler i fellesskap
Ofte har familiene fastlåste konflikter rundt spillingen. Da kan byttehandler besluttet i familieråd være en god ide. For eksempel å bli enige om et gitt antall timer per dag hvor ungdommen har lov til å spille. Eller at lekser må være gjort før det er lov å spille. Å finne andre arenaer hvor ungdommen kan oppleve mestring er også viktig. Et annet effektivt tiltak er, ifølge Godager, å innføre skjermfrie dager, hvor ingen i familien får bruke skjermer av noe slag.
Og gjett hvem som alltid, uten unntak, er mest imot skjermfrie dager?
Det er mor.