Normerende produkter
Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og pakkeforløp omtales som normerende produkter. I disse presenteres blant annet anbefalinger om konkrete kartleggingsverktøy, som anbefales benyttet som én del av informasjonsinnhenting knyttet til pågående og videre oppfølging av brukere/pasienter.
Fjerne utdatert innhold
Hensikten med gjennomgangen har vært å fjerne kartleggingsverktøy uten distribusjonsrett, oppdatere versjoner, samt foreta harmonisering av anbefalinger på tvers av produktene – for eksempel antall og type anbefalte brede diagnostiske intervjuer.
De normerende produktene som nå er oppdatert er ADHD (voksne), avrusning, bipolare lidelser, depresjon, gravide i LAR, psykose, og ROP.
Les mer om eldre normerende produkter som kun finnes i PDF-format: hva er oppdatert og begrunnelse for endringene (Helsedirektoratet.no).
Verktøyendringer i de digitale retningslinjene for ADHD og avrusning står oppført i den enkelte retningslinjes endringslogg.
Nyttig med en gjennomgang
gjennomgangen av de normerende produktene.
(Foto: Marte Goplen)
- Ettersom årene har gått har det oppstått et oppdateringsbehov knyttet til kartleggingsverktøy, spesielt i eldre retningslinjer. Det er derfor bra at Helsedirektoratet har foretatt denne oppdateringen, sier faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Tore Willy Lie.
Lie har vært utleid fra NKROP til Helsedirektoratet for å bidra i prosessen.
- Jeg håper oppdateringen hjelper helsetjenestene med tanke på å være opplyste om - og ta i bruk faglig oppdaterte versjoner med godkjente oversettelser. Videre kan tjenesteyterne være trygge på at de ikke får juridiske problemer knyttet til brudd på åndsverkloven ved bruk av anbefalte kartleggingsverktøy, uttaler Lie.
Han påpeker at det ikke er lagt til nye kartleggingsverktøy i noen av de eksisterende normerende produktene.
- Dette har kun vært en prosess for vedlikehold knyttet til eksisterende ressurser, sier Lie.
Hvordan bør helsetjenestene forholde seg til justeringene?
- Jeg mener at nærmeste leder har et ansvar for å formidle disse oppdateringene til de som kartlegger, både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å sørge for at helsepersonell er kjent med faglig oppdatert og forsvarlig praksis, og at de utøver arbeidet sitt i tråd med gjeldende juridiske rammer.
- I tillegg har den enkelte et selvstendig ansvar for å være oppdatert innenfor sine ansvarsområder. Kort oppsummert, så handler det om pasientsikkerhet. Du bruker verktøyene som et hjelpemiddel i vurderingen av folks helse, og enkelte verktøy kan ha ganske stor påvirkning på de endelige vurderingene du gjør i en utredning, understreker Lie.
Han anbefaler alle som har faglig ansvar i en avdeling eller enhet til å ta en gjennomgang av aktuelle rutiner og prosedyrer for å se om de må oppdateres som følge av endringene i de normerende produktene.
På den enkelte enhet anbefales det å fjerne originalutgivelser som ble trykket opp tidligere i forbindelse med lanseringen av eldre retningslinjer, lokalt lagrede PDFer, samt utskrifter av disse.
- Erstatt gamle med nye PDFene, og eventuelle nye utskrifter. Lokal faglig ledelse bør ta ansvar på felles dokumentområder som ansatte har tilgang til og bruker. I tillegg bør den enkelte som kartlegger ta en gjennomgang av sin egen personlig digitale lagring og utskrifter til personlig bruk.
Helseforetakene og aktuelle tjenester i kommunene har nå en gyllen anledning til å se på hvilke andre kartleggingsverktøy de legger opp til at de ansatte skal benytte.
På voksenfeltet kan oversikten over kartleggingsverktøy på NKROP sin nettside benyttes for å få en rask oversikt over en god del av det som er tilgjengelig på norsk.
- Det brukes mange ulike tester utenom det som står anbefalt i normerende produkter, for eksempel innen fagområder som ikke er dekket i de normerende produktene. Eksempelvis personlighetsforstyrrelser, som jeg skulle ønske det kom en nasjonal faglig retningslinje for, sier Lie videre.
Les også: Hva kjennetegner en god utredning
Vurder faglig nytte
Selv om et verktøy er juridisk lovlig å bruke med tanke på distribusjonsrett er det likevel viktig å vurdere den faglige kvaliteten. Lie oppfordrer derfor ledere til å foreta en faglig vurdering av kartleggingspraksisen.
- Fremstår noen av verktøyene du bruker som faglig utdatert? Er det et visst faglig grunnlag for å slutte å bruke enkelte verktøy eller bytte ut noen av de med et annet? Selv om et verktøy ligger i en brukervennlig, ROS-analysert digital løsning betyr det ikke at alle verktøyene tilgjengelig i løsningen er egnet til aktuelt formål.
- De som tilbyr digitale utfyllingsløsninger som ren distributør og de som oversetter og distribuerer PDFer, har et åpenbart faglig ansvar med tanke på hva de velger å gjøre tilgjengelig. Man kan ikke fraskrive seg faglig ansvar som distributør. Tilgjengelighet påvirker praksis, sier Lie.
Tilby opplæring og veiledning
Lie påpeker ansattes behov for opplæring og veiledning knyttet til kartlegging.
- Det er en rimelig forventning fra deg som arbeidstaker til arbeidsgiver, at det tilrettelegges for opplæring, også på verktøy som umiddelbart kan fremstå enkle i sin form.
- Utover det anbefaler jeg at alle som kartlegger gjerne spør arbeidsgiver om de er sikre på at papirkopiene i hylla er godkjente med tanke på distribusjonsrett. Du kan ta en egen sjekk på nevnte verktøyside.
- Meld inn avvik i interne kvalitetssystemer hvis du ser at noe ikke er i orden, og unngå bruk av verktøy der du ser at ting ikke er juridisk i orden. Dette handler også om din faglige integritet, avslutter Lie.