Kognitive vansker påvirker hukommelsen, konsentrasjon og evne til læring. På ROP-dagen 2019 kalte professor Merete Glenne Øie slike vansker for en skjult funksjonshemming. Hun minnet om at det kan være flaut å ikke huske hva man skulle si, glemme ansikter eller måtte lese samme setningen om og om igjen. Og folk flest unngår situasjoner hvor man føler seg flau eller dum.
− Løsningen blir ofte å unngå sosiale sammenkomster hvor man må møte nye folk, droppe å ta opp fag eller ikke våge å prøve seg i arbeid. Det er viktig at vi kartlegger kognitive evner slik at vi får kartlagt pasientenes ressurser, og kan se hvor de trenger ekstra tilrettelegging og oppfølging, sa professoren.
Viktig for recovery
Glenne Øie, som er spesialist i klinisk nevropsykologi, holdt foredrag om avhengighet i et nevropsykologisk perspektiv. Enkelt forklart handler nevropsykologi om hvordan man tenker. Kognitiv funksjon er viktig for å fungere i hverdagslivet. Det krever kognitive evner å betale regninger, handle mat, være sosial og møte til avtaler.
− Jeg finner dessverre lite om utredning av kognitive vansker i ROP-retningslinjen. Jeg mener denne type utredning er helt nødvendig, ikke minst fordi kognitive evner påvirker muligheten til å oppnå mye av det brukere selv ønsker, som bolig, arbeid og en meningsfull fritid, påpekte Øie.
Se Merete Glenne Øies foredrag: Et nevropsykologisk perspektiv på avhengighet
Påvirker behandlingsnytte
Klinikere må også være klar over at kognitiv funksjon har betydning for pasientens nytte av behandling.
Ta i bruk: Kartleggingsverktøy knyttet til kognitiv funksjon
− Hvis man bare klarer å konsentrere seg i fem minutter, er det bortkastet med en behandlingstime som varer i tre kvarter. Da må vi finne en behandlingsform som passer bedre, understrekte Glenne Øie.
Hun mente behandlere har store mangler når det gjelder å forutsi kognisjon. De har en tendens til å overvurdere kognitive evner hos folk som er verbale, men undervurderer de som sier lite.
Tidligere debut, større skade
Jo tidligere man begynner med rusmidler, jo verre er det for kognitive funksjoner. Professoren påpekte at de fleste rusmidler påvirker mange kognitive funksjoner, som arbeidsminne (evnen til å huske), planmessighet, impulskontroll og mentalisering (evnen til å se seg selv utenfra). Cannabis, for eksempel, påvirker kognisjonen i to-tre uker etter inntak. Derfor bør man, i behandling av cannabisbrukere, vente med å legge planer fremover til noen uker ut i behandling, anbefalte Glenne Øie.
Hun var krystallklar på at selv om brukere ruser seg, skal de kartlegges kognitivt.
− Dersom man mener det er lite sannsynlig at pasienten vil kunne kutte ut rusen med det første, skal man likevel kartlegge kognitive evner. Også folk som ruser seg skal ha god behandling, minnet Glenne Øie om.
Små skritt
‘De små skritts metode’ var hennes anbefaling i behandling av rusavhengige. Hun advarte mot å gjøre for mange ting på en gang, og understrekte hvor viktig det er å ta hensyn til at kognitiv fungering hos mennesker som nylig er blitt rusfri kan være svakere enn normalt. Men det er også viktig å vite at kognitive evner kan bedre seg raskt hvis man holder seg rusfri.
Avslutningsvis minnet Glenne Øie om at både rus og stress påvirker kognisjon. Derfor må behandlere finne ut hva som tar opp tankeplass hos pasienter: Er det ubetalte regninger, konflikter, eller bekymring om bosted? Å rydde i hodet bør være et viktig mål for behandlingen.