− Vi finner ikke noe kunnskapsgrunnlag for antakelsen om at kortvarige tiltak ved alkoholproblemer fører til at flere får effektiv hjelp, oppsummerer forfatterne bak oversikten og metaanalysen Specialty substance use disorder services following brief alcohol intervention: a meta-analysis of randomized controlled trials.
Formålet med oversikten var å se om korte alko-tiltak i primærhelsetjenester førte til at pasientene ble henvist til videre behandlingstilbud. I de aller fleste studiene besto tiltaket av en kort seanse med rådgivning eller motiverende intervju. I noen av undersøkelsene fikk pasientene tilbud om ytterligere samtaleterapi eller oppfriskningstimer (”booster intervention sessions”). I én studie besto tiltaket av et brev sendt til deltakerne der de ble oppfordret til å oppsøke spesialist.
I tillegg undersøkte forfatterne om disse kortvarige intervensjonene hadde effekt på alkoholforbruket til deltakerne.
Liten effekt ved moderate og alvorlige rusproblemer
Oversikten inkluderte tretten randomiserte, kontrollerte studier som vurderte effekten av kortvarige alko-tiltak i primærhelsetjenesten rettet mot ungdom og voksne. Ni studier inngikk i metaanalysen.
Analysen viste at slike kortvarige intervensjoner ikke hadde effekt på antall henvisninger til videre behandling, verken ved moderate eller mer alvorlige alkoholproblemer.
Forfatterne mener funnene deres stiller spørsmålstegn ved antakelsen om at korte tiltak er nyttige for å få flere pasienter med alkoholproblemer inn i spesialisthelsetjenester.
I ni av de tretten studiene hadde de korte tiltakene noe positiv effekt på ett eller flere utfallsmål knyttet til alkoholforbruket hos deltakerne med moderate til milde alkoholproblemer.
Én undersøkelse fant at korte tiltak var assosiert med reduksjoner i kjøring i påvirket tilstand, alkoholrelaterte personskader og problemer, men studien var for liten til at effekten kunne sies å være statistisk signifikant.
Krise i feltet
Forskningsleder ved Korfor, Sverre Nesvåg, sier seg skjønt enig med forfatterne bak studien. Han mener at man nå kan slå fast at kunnskapsgrunnlaget er høyst tvilsomt, noe som ikke faller i god jord overalt:
− Grunnmuren som retningslinjer i mange land baserer seg på forvitrer, og dette er ikke særlig populært i feltet. Folk har jo brukt de siste tjue åra av sitt virke på å bygge opp nettopp slike tiltak, og her har vi forskning som sier at ingenting av dette fungerer, påpeker Nesvåg.
Se ROP-TV: Sverre Nesvåg: Kunnskapsgrunnlaget for rusintervensjoner i somatiske sykehus
Nye muligheter
Ifølge Nesvåg er feltet i krise, mens han minner om at kriser kan by på muligheter.
− Dette har jo gitt opphav til at feltet ser på alternative metoder til screening og til å tenke annerledes omkring intervensjoner, sier forskninglederen.
Han viser til at tidligere studier omkring temaet er blitt gjort på store utvalg.
− Disse har gjerne vært opphengt i om det er en signifikant endring i alkoholbruk, og det er vist at tiltakene har effekt hos middelaldrende menn, men ikke hos andre, forteller Nesvåg.
Han mener imidlertid at effektene er så små at de ikke er klinisk relevant. Har man et alvorlig rusproblem, har ikke slike kortvarige tiltak noen effekt, ifølge den norske forskeren.
Les også: De skjulte misbrukerne
Har tro på fastlegene
Nesvåg påpeker at oversikten ser helt spesifikt på om screening fører til flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten, og han stiller spørsmålstegn ved om om det er et godt mål:
− For oss er det langt viktigere at primærhelsetjenesten sjøl skal kunne hjelpe til uten å henvise pasientene videre. Dette dreier seg om en såpass stor gruppe pasienter at det vil være praktisk ugjennomførbart å sende alle til spesialister, mener han.
Nesvåg mener spesialisthelsetjenestene kun skal brukes i spesielle tilfeller.
−Jeg tror vi har et fantastisk potensiale for å arbeide med dette, sier Korfor-forskeren.
Begrenset screening
Han har tro på at mye kan gjøres i primærtjenesten. Forskeren ønsker en mer pragmatisk tilnærming, og mener det holder med screening for alkoholmisbruk bare i noen helt konkrete situasjoner, som ved generelle helsesjekker og helsesjekk ved attest for førerkort, og ved graviditet.
− Fastlegene vil ikke screene alle sine pasienter for alkohol, og det skjønner jeg godt. Det står ikke i forhold til innsatsen, rett og slett. Du screener tusen personer for å oppnå endring hos tre – da forstår en at leger ikke gidder å drive med dette, sier han.
Les også: Flere mellom 50 og 70 drikker daglig
Spør legene!
Nesvåg mener det er mye mer interessant å spørre hva legene kan tenke seg å gjøre. Hva er det legen skal gjøre under konsultasjonen, og hva skal pasienten gjøre i tiden mellom konsultasjonene?
− Vi har sett oss blinde på at fastlegen skal ha kort kontakt med pasienten, sier Nesvåg, og mener det er mye mer interessant at primærhelsetjenesten har kontakt med pasientene over tid.
Forskningslederen har tro på utviklingen av en verktøykasse for leger og helsepersonell, og framhever ansikt til ansikt-kontakt, inkludert biofeedback, og digitale hjelpemidler som nyttige tiltak.
Kilder:
Joseph E. Glass, Ashley M. Hamilton, Byron J. Powell, Brian E. Perron, Randall T. Brown & Mark A. Ilgen: Specialty substance use disorder services following brief alcohol intervention: a meta-analysis of randomized controlled trials. Addiction. 2015 Sep; 110(9):1404-15. doi: 10.1111/add.12950.