Alkoholkonsumet i Norge øker, og størst økning er det blant personer mellom 50-70 år. I denne aldersgruppen fins det flest som drikker daglig eller nesten daglig. Kvinner mellom 50-70 har et alkoholforbruk som er omtrent tre ganger så høyt som deres døtre. Det viser tall fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) som leder og forsker Britt Slagsvold presenterte på en konferanse om eldre i rusbruk i Oslo i slutten av september.
– Etter fylte 40 år øker alkoholkonsumet hvert år. Hva kan forklare at vi drikker mer jo eldre vi blir? undret Slagsvold.
Overganger forklarer ikke økt forbruk
Noe entydig svar har NorLAG-studien ikke gitt. Det er blitt lansert ulike hypoteser: Øker konsumet ved livsløpsoverganger, for eksempel når man pensjoneres? Drikker man mer når barna flytter hjemmefra? Eller gir alkohol mer livskvalitet i eldre år?
– Tallene viser at alkoholforbruket øker uavhengig av om du er pensjonist eller i jobb, eller om du har hjemmeboende barn. Livsløpsoverganger kan ikke forklare hvorfor alkoholkonsum øker med alder, påpekte Slagsvold.
Alkohol gir sterkere affekt
Hun mente forklaringen til det økte forbruket kan ligge i effekten av alkohol. NorLAG-studien viser at de som drikker to-tre ganger i uken rapporterer at de oftere opplever sterke følelser enn de som ikke drikker.
– Jo eldre du blir, jo mindre affekt opplever du. Alkohol påvirker affekt, tilstedeværelse og engasjement. Sannsynligvis kan det være noe av attraksjonen ved alkohol for de som blir eldre, mente Slagsvold.
Alvorlige bivirkninger
At alkoholkonsumet øker med alderen er spesielt bekymringsfullt fordi eldre tåler alkohol dårligere enn yngre.
Overlege Jon Johnsen, ved Psykiatrisk avdeling Blakstad, understrekte at mange eldre har sykdommer og tar medisiner som er «uforenlig» med å bruke alkohol. Medikamenter mot høyt blodtrykk, diabetes og depresjon er blant de som kan gi svært alvorlige bivirkninger hvis de brukes samtidig med alkohol, samtidig som bruk av alkohol kan undergrave effekt av behandling mot for eksempel depresjon.
– Enhver lege bør kjenne til sine pasienters forbruk av alkohol, var Johnsen klare oppfordring.
Les også: Depresjon forklarer ikke alkoholmisbruk
Enkel intervensjon
En nyttig, enkel intervensjon kan være å bevisstgjøre pasienter på eget forbruk. Hvor mange glass vin drikker du i uken? Hvor store er glassene? Hvilke problemer skaper rusmiddelbruken? Hva skjedde like før du begynte å bruke rusmidler? Dette kan være gode spørsmål for å innlede en samtale om rusmiddelbruk, mente overlegen.
– Gode, kortvarige intervensjoner gir veldig god avkastning, sa overlegen.
Se Rop-TV: Motiverende intervju i klinisk praksis
Få behandlingsmuligheter
I tillegg til at eldre drikker mer enn yngre, samtidig som de tåler alkoholen dårligere, fins det få behandlingsmuligheter for eldre med rusrelaterte problemer.
– Pasientene er i kontakt med fastlegen, men de blir ofte avvist når de søker om tverrfaglig spesialisert behandling, sa Liv Flesland, spesialkonsulent ved Stiftelsen Bergensklinikkene.
Hun viste til at denne pasientgruppen er yngre enn «vanlige» brukere av pleie- og omsorgstjenesten, og aktiviteten på sykehjem og dagsenter er lite tilpasset yngre aldersgrupper. I tillegg skaper rus uro og uforutsigbarhet for både medpasienter og ansatte. Fleslands anbefaling var blant annet flere spesialiserte omsorgstilbud for eldre med ruslidelser. Hun viste til Stokka sykehjem i Stavanger som et eksempel til etterfølgelse.
Les også: De skjulte misbrukerne