– Vi vet at debutalderen for psykiske lidelser og rusproblemer er svært lav. Og vi vet at jo tidligere tiltak settes inn, jo bedre er prognosene. Hvordan kan vi nå så mange som mulig så tidlig som mulig? undret ROP-leder Lars Lien da han hilste velkommen til ROP-dagen 2016.
Nesten halvparten av de som får en psykisk lidelse eller rusproblemer vil få de første symptomene i 14-15 års alderen. Rundt 350 deltakere var samlet i Oslo kongressenter 13. januar for å høre brukere, forskere og myndighetsrepresentanter diskutere hvordan man kan oppdage og nå risikoutsatt ungdom.
Store klasseskiller
Professor Willy Pedersen innledet med å snakke om en ungdomskultur i endring. Dagens ungdom er generasjon lydig – de drikker mindre, røyker mindre og begår færre lovbrudd enn før. Men dagens ungdomsgenerasjon er også preget av store klasseskiller. Det er de ressurssterke ungdommene som drikker mest – og de røyker på fest. Ungdom fra ressurssvake hjem, derimot, er overrepresentert blant dagligrøykere og har et mer risikofylt bruk av alkohol.
– Likhetstankegangen står sterkt i Norge. Fordi vi tror vi er så like har vi oversett en sterk sosial ulikhet blant dagens ungdom. Den sosiale ulikheten må vi snakke mer om. I dag er det ungdom lavt på rangstigen som får problemer med alkohol og tobakk, sa Pedersen.
Les også: Ny generasjonsprofil krever nye rustiltak
Svikt i BUP
I fjor publiserte Helsetilsynet resultatene fra et tilsyn av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Tilsynet avdekket lovbrudd i 20 av 23 BUP’er. Et gjennomgående funn var at BUP’ene ikke spør ungdommen om rusbruk.
– Tilsynet viste at systematisk kartlegging av rusbruk var fraværende i mange pasientforløp. Det fins mange gode kartleggingsverktøy tilgjengelig – hvorfor brukes de ikke? Vi vet at vi må spørre om rus, dette er ikke informasjon brukeren tilbyr av seg selv, påpekte Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet.
Les også: Tilsyn av BUP: Lovbrudd i alle helseforetak
Fratatt håp
Skribent og bruker Silje Mack hadde sitt første møte med helsevesenet i tidlig ungdomsalder. Gjennom hele tenårene var hun inn og ut av ulike behandlingsinstitusjoner. Hun opplevde at hun ble spurt om rus, men er kritisk til måten rus ble tatt opp.
– Jeg ble stemplet som narkoman og fikk beskjed om at jeg for resten av livet måtte holde meg unna rusmidler. Mer informasjon om risiko og mulige skader ville vært mer nyttig for meg, samt en saklig samtale om hvordan jeg kunne forholde meg til rus. Totalavhold var ikke en beskjed jeg var moden for som 14-15-åring, sa hun.
Se video: Hvordan snakke med ungdom om bruk av rusmidler?
Bevar håpet
Mack var opptatt av at behandlere aldri må frata barn og unge håp.
– Jeg fortalt at mine livsmuligheter var svært begrenset. Mine drømmer og ønsker var det få som ville høre om, fortalte hun.
I dag livnærer Mack seg som skribent og journalist i Amsterdam.
– Ingen skal noen gang få ta fra meg mine drømmer igjen, fastslo hun.
Les også: Lite kunnskap om betydning av håp for ROP-pasienter
Til ungdommen
Adrian Lorentsson, leder i Mental Helse Ungdom, viste til at kun en tredel av ungdom som har behov får hjelp, blir henvist til hjelpeapparatet.
– Vi må ut dit ungdommen er. Spesielt blant gutter er terskelen for å be om hjelp svært høy. Det er jo alltid noen som har det verre enn deg. Og når du har det ille, er det ikke lett å vite at det du står i, faktisk kan være fiks-bart, sa Lorentsson.
Alle foredragene fra ROP-dagen vil bli gjort tilgjengelig på www.roptv.no.