I 2010 ble det LASSO-prosjektet (Legemiddelassistert Skadereduserende Substitusjonsbehandling i Oslo) for heroinavhengige etablert ved lavterskelinstitusjonen Dalsbergstiens Hus. Hensikten var å fange opp alle dem som ikke klarer å nyttiggjøre seg tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering.
– Meningen med LASSO var aldri å erstatte LAR, men å fungere som et tillegg til et allerede godt tilbud, understreker institusjonssjef Leni Gomes.
– Vi så at mange falt fra underveis i LAR-behandlingen fordi de ikke maktet å strukturere hverdagen sin nok til å møte fram til bestemte tider eller fylle ut skjema.
Se ROP-TV: LAR 2014 – Hva er oppnådd?
Ikke byråkratisk
LASSO har fungert etter planen, og fra 1. januar i år er LASSO blitt en fast ordning. I Dalsbergstiens Hus ved Bislett får nå fire av de vel 45 beboerne Suboxone-behandling. Fagkonsulent Irene Moe sier de er glade for å kunne ha dette tilbudet ved institusjonen.
– Vi ser at det er nødvendig. Antallet som går til behandling har i perioder vært mye høyere. Rusavhengige som tidligere falt fra fordi de trengte en tettere oppfølging i hverdagen, har nå en reell mulighet til å få behandling, sier Moe
Rask behandlingstid
Hun forteller at beboere som sier de ønsker legemiddelassistert rehabilitering ved Dalsbergstien får rask hjelp. Moe og kollegaer avtaler samtale med lege med en gang og setter inn de ressursene som trengs. Allerede dagen etter kan de starte behandlingen. Pasientene gir uttrykk for at dette er noe de setter pris på – de vet at det ellers er mye byråkrati og ventetid forbundet med å igangsette en LAR-behandling, sier Moe.
Brukerundersøkelser viser at pasientene opplever at LASSO har hjulpet dem både med å få bedre rusmestring og helsetilstand.
Les også: Substitusjonsbehandling minsker risiko for overdoser
Positive ringvirkninger
LASSO ble etablert som et samhandlingsprosjekt mellom stat og kommune, hvor kommunen står for lokalene i Dalsbergstien hus, samt den daglige oppfølgingen av pasientene. Spesialisthelsetjenesten stiller med lege i 25 prosent stilling, samt medisiner.
– Vi fikk, og har beholdt, legetjeneste to ganger i uken. Vi har i tillegg gjort om en stilling som nå er besatt av en psykiater/ lege. Det innebærer en stor trygghet for oss og for alle beboerne våre, ikke bare for dem som er på legemiddelassistert rehabilitering, sier Moe og forteller at de nå lettere kan gå inn i vanskelige samtaler med pasientene.
– Vi føler oss bedre rustet.
Se ROP-TV: Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene?
Botiden gått kraftig ned
Lassoprosjektet har hatt flere positive ringvirkninger for hele driften ved Dalsbergstien. Et tettere samarbeid med andre institusjoner innenfor rus og psykiatri har gjort det enklere å hjelpe beboerne videre når de etter ett år må forlate huset.
– Kvaliteten på tilbudet har steget betraktelig ved å ha denne muligheten, mener Moe.
Gjennomsnittlig botid har gått ned fra 7-8 måneder til 4-5. Oppholdet ved Dalsbergstien skal være midlertidig. Målet er en endring i beboernes livssituasjon – dersom de selv ønsker dette. Noen har nettopp mistet leiligheten sin og ønsker et nytt sted å bo, noen venter på å komme i fengsel, noen trenger å søke seg inn til behandling, få sårbehandling, kanskje hjelp til å spise regelsmessig. Alle beboerne har en primærkontakt.
Tilbud til folk i aktiv rus
Gomes og Moe har begge arbeidet ved huset i mer enn 15 år og forteller om en sterk faglig profesjonalisering av institusjonen siden den ble etablert i 1998. Da var huset en ren «oppbevaringsplass» for dem som ellers ville ha sovet på gata.
– Den gang var det mindre rus enn nå. Nesten samtlige av beboerne slet med store psykiske problemer, en del av dem var flyktninger, forteller instituttsjef Leni Gomes.
Folk kunne banke på døra til alle døgnets tider og få en seng for natten. I dag må de ha henvisning fra NAV eller Legevakta, men fremdeles er det inntak hele døgnet og fremdeles er huset et tilbud til folk i aktiv rus. Personalet kartlegger mental og fysisk helse til alle beboerne og påser at de har en relasjon til NAV-kontoret og eventuelt DPS.
– Vi har med årene fått gode tradisjoner på et godt sosialfaglig tilbud, sier Irene Moe. Fokuset ligger på skadereduksjon, varm seng, mat og omsorg, samt videreformidling.
Les også: Stoff-frihet eller skadereduksjon? Dropp moralismen!
Vil ikke ha kvinneinstitusjon
Bare ni av de 45 beboerne i Dalsbergstiens Hus er kvinner. – En periode hadde vi inntaksstopp for kvinner fordi Velferdsetaten ønsket å fylle opp en kvinneinstitusjon. Men kvinnene søkte seg ikke dit. De foretrekker å bo på steder hvor det også er menn og sier det blir for mye drama med bare kvinner, sier Irene Moe.
Hun og Gomes mener kvinner lettere får hjelp.
– Det ser iallfall ut som om de raskere får bistand til kommunale leiligheter.
Flere utlendinger
De fleste beboerne i Dalsbergstien er norske, men det er en jevn stigning i antall utenlandske statsborgere. De sliter ofte med andre utfordringer, noen har traumatiske flyktningehistorier bak seg og er svært psykisk dårlige.
– De kommer ofte senere til oss fordi de blir lengre ivaretatt av familie og nettverk. En annen årsak er at rus og psykisk sykdom er mer skambelagt i andre kulturer, mener Gomes.
Bemanningen bør økes
Dalsbergstiens Hus skal være et hjem for voksne, aktive rusmisbrukere som har ruset seg i flere år. Mange av dem har somatiske plager i tillegg til de psykiske. «Vanlige» alderdomssykdommer kommer også sigende. Utfordringene er med andre ord sammensatte og krevende. Gomes og Moe ønsker seg større bemanning eller færre beboere på det samme personalet.
– Da hadde vi klart å se flere, tilpasset behandlingen bedre og i større grad gitt dem den type oppmerksomhet de fortjener, sier Moe.
Lyspunkter i tøff hverdag
Miljøet kan være hardt i Dalsbergstiens Hus, med utagering, vold og nattebråk. Gomes og Moe har lang erfaring i å jobbe med lavterskeltilbud og har opparbeidet seg kompetanse på å møte frustrerte beboere. Hvordan de kommuniserer er helt avgjørende. Å møte beboere med respekt er alfa og omega.
– Denne jobben er ikke noe for et persilleblad, sier Moe. – Man må ha et realistisk ønske for andre, ellers blir man skuffet og utbrent. Heldigvis er det noen det går veldig bra med. Å møte tidligere beboere med en stabil hverdag, med god ruskontroll eller helt rusfrie i egen leilighet – det er en vitamininnsprøytning!
Les også: Forebygger tilbakefall