«Anna» er 69 år når hun legges inn på sykehus i byen hvor hun alltid har bodd. Hun har vansker med å gå, klarer ikke gjøre rede for seg og er avmagret. Prøvene viser at «Anna» har begynnende fettlever og flere andre somatiske sykdommer. Hun har svikt i både funksjon og kognisjon og er i svært dårlig form. Videre undersøkelser viser at «Anna» scorer høyt på typiske markører for alkoholmisbruk. Men «Anna» er ingen alkoholiker som behandlerne kjenner godt – hun har aldri tidligere vært i rusbehandling.
Begynte å drikke etter fylte 60 år
Inntil fem år tidligere var «Anna» i full jobb. Så kom pensjonsalderen, og «Anna» ble takket av for lang og tro tjeneste. Men da jobben forsvant, forsvant også strukturen i hverdagen, tilknytning til kollegaer, et sosialt fellesskap. «Anna» ble sittende mye alene. Det var ingenting å stå opp til om morgenen. Uroen hun tidligere hadde følt på i perioder, kom oftere. Det ble skremmende å gå ut av huset. Så hun sluttet med det.
Hun slet med å sovne om kvelden, men fant at det hjalp med et glass vin. Ett glass ble til to - for å få sove. Hun hadde regler: Ingen vin før klokka åtte om kvelden. Så ble regelen justert til klokka syv, klokka seks, klokka fem. «Anna» fikk problemer med fordøyelsen, så hun sluttet å spise. Hun drakk i stedet. Til slutt tenkte hun: «Enten kommer den gule bilen og henter meg, eller den sorte.»
Les også: Depresjon og alkohol skader immunforsvaret
Forestilling om «det gode liv»
Les også: Flere mellom 50 og 70 drikker daglig
Stelander påpeker at pensjonisttilværelsen innebærer rekke risikofaktorer for å utvikle et skadelig bruk av rusmidler. Eldre kan oppleve tap av identitet, struktur i hverdagen og sosialt nettverk etter å ha sluttet i jobb. Mange eldre har tapsopplevelser, de kan oppleve ensomhet og depresjon. Mange får søvnproblemer.
Alkohol + legemidler = hoftebrudd
– Et høyt alkoholkonsum blant eldre er spesielt bekymringsfullt når det skjer i kombinasjon med vanedannende legemidler som Benzodiazepiner, understreker Stelander.
Hun viser til at i Norge skrives over halvparten av alle vanedannende legemidler ut til personer over 65 år.
– Mange eldre bagatelliserer sitt forbruk av legemidler, de tenker ikke på at sovepillen faktisk er et rusmiddel. Og de er ikke klar over at det skal veldig lite alkohol til, i kombinasjon med benzodiazepiner, før risikoen for å falle øker markant. Kombinasjonen vin og sovepiller står bak mang en brukket hofte, sier overlegen.
Les også: Forskjell på gammel og ung
Fokus på helse, ikke moralisme
Stelander mener helsepersonell må bli flinkere til å snakke med eldre om rus. Da er første bud å legge vekk moralismen.
– De aller fleste eldre er interessert i informasjon om hvordan de kan ta bedre vare på helsa si. Mange vet ikke at alkoholtoleransen synker med alderen, og at alkohol er skadelig i kombinasjon med legemidler. Dette må de få informasjon om, sier overlegen.
Snakk med eldre om rus
Helsepersonell skal ikke spørre «drikker du?», hvis de ønsker en konstruktiv samtale. «Drikker du?» vekker forsvarsmekanismer. Ta heller for gitt at de drikker, for det gjør store deler av befolkningen. Spør heller: «Når drakk du sist?», «Hva drakk du?» og eventuelt «Hvor mye?»
– Forskning har vist at intervensjoner for å redusere rusbruk har større effekt blant eldre enn hos yngre. Så tiltak nytter! Men da må vi tørre å spørre eldre om rus, avslutter Line Tegner Stelander.