Hva vet vi i dag om effekten av tiltak som skal redusere stigma knyttet til psykisk sykdom? En gruppe forskere har analysert en stor mengde forskning om temaet, og funnene ble nylig presentert i tidsskriftet BMPsych.
Hovedfunnet er at dagens kunnskapsnivå er beskjedent. Vi vet lite om effekten av tiltak som skal øke kunnskapen om psykiske lidelser og redusere stigmatiserende holdninger på lengre sikt, er beskjeden fra forskerne.
Ville se langsiktig effekt
Artikkelforfatterne viser til at forskning rundt stigma-reduserende tiltak i stor grad har fokusert på effekten av slike tiltak på kort sikt. I tillegg er de fleste undersøkelsene om temaet blitt gjennomført i land med høy inntekt.
Formålet med oversiktsstudien var først og fremst å se hva som fins av forskning som har sett på virkningen av stigma-reduserende tiltak over lengre tid. Forfatterne ville også kartlegge effekten av slike tiltak i land med lav til middels inntekt.
Tiltak rettet mot elever og studenter
Forskerne søkte etter kvantitative studier om emnet fra 1980 til 2013 i seks ulike databaser, og inkluderte til slutt åtti studier i oversikten, med totalt 422 653 deltakere.
De fleste studiene som undersøkte effekten av anti-stigma-tiltak på middels- eller lang sikt, ble utført i høyinntektsland og var rettet mot grunnskoleelever eller universitetsstudenter. Tiltakene besto i stor grad av opplæring i psykisk helse eller informasjon om psykisk sykdom.
Direkte kontakt ga ikke større effekt
Oversikten viste at direkte sosial kontakt ikke hadde større effekt sammenlignet med tiltak som tok andre midler i bruk, så som internett.
– Kunnskapen om effekten av intervensjoner som skal redusere stigma og diskrimering overfor psykisk syke, er per i dag beskjeden, konkluderer forfatterne.
Les også: Dødelig diskriminering
Uklar oversikt
Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) synes oversikten gaper over mye og at forfatterne ikke helt får fram poenget de ønsker å presentere. Han viser til at oversikten omfatter mange ulike typer studier som tar for seg alle typer sykdommer, noe som er en svakhet ved studien:
– Vi vet jo at det knytter seg svært ulike typer stigma til for eksempel depresjon og schizofreni, sier Lien.
Mer stigma i fattige land
En annen svakhet ved oversikten er ifølge Lien at forfatterne har tatt med studier fra både rike og fattige land.
– Stigma omkring psykiske lidelser er per i dag betydelig høyere i fattige land enn i rike, forteller han.
Les også: Føler dyp skam rundt ROP-lidelser
Prioritert område
ROP-tjenesten har stigmareduserende arbeid som et av sine prioriterte områder, med fokus på å sørge for god opplæring i hva psykisk sykdom er og hva som er god behandling.
– Det hersker en forestilling om at psykisk sykdom ikke kan behandles, noe som ikke stemmer. Derfor er det viktig å informere om at disse sykdommene kan behandles, både til befolkningen generelt og til helsepersonell, fastslår Lien.
Se ROP-TV: Finn Skårderud: Om skam
Kilde: N. Mehta, S. Clement, E. Marcus, A.-C. Stona, N. Bezborodovs, S. Evans-Lacko, J. Palacios, M. Docherty, E. Barley, D. Rose, M. Koschorke, R. Shidhaye, C. Henderson, G. Thornicroft. Evidence for effective interventions to reduce mental health-related stigma and discrimination in the medium and long term: systematic review. The British Journal of Psychiatry; Nov 2015, 207 (5) 377-384; DOI: 10.1192/bjp.bp.114.151944