– Mange innvandrere kommuniserer personlige, emosjonelle og mellommenneskelige problemer ved hjelp av fysiske symptomer. De somatiserer sin psykiske lidelse, sa psykolog Svein Ramung da han deltok på NSHs konferanse om innvandrerhelse i Oslo i mai.
Psykologen minnet om at i flere kulturer er det stigmatiserende å ha psykiske plager. Innvandrere kan komme fra land hvor mange ikke har tiltro til psykologi og psykiatri og anser psykiske lidelser som en skam. De er derfor opptatt av å ikke fortelle om de psykiske plagene til noen, men uttrykker dem ved å beskrive fysiske smerter. Blant annet viser undersøkelser fra USA at rundt 40 prosent av pasienter fra Sørøst-Asia, som senere viste seg å være deprimerte, først rapporterte om symptomer som ryggsmerter, hodepine og brystsmerter.
Ulikt syn på kropp og sjel
– Når vi møter folk med andre verdensbilder enn vårt eget, må vi anstrenge oss for å møte dem der de er, understreket Ramung.
Mens vi i Vesten har en tendens til å se kroppen som relativt avgrenset fra tanker, følelser og sosiale forhold, kommer mange innvandrere fra land hvor kroppen oppfattes som et åpent system, hvor tanker og følelser er integrert i det kroppslige og hvor også åndelige og kosmiske krefter kan påvirke helsen. I grunnen ligger oppfattelsen om at en frisk kropp er en kropp i balanse. Dette må norsk helsepersonell være klar over, mente Ramung, og brukte bruk av psykofarmaka som eksempel.
– Antidepressiva har fysiske bivirkninger vi ikke alltid er flinke nok til å informere om. Hvis pasienten opplever bivirkninger, som han tolker inn i en sammenheng og sykdomsforståelse som vi ikke har peiling på, kan medikamentbruk føre til at pasienten blir enda reddere, enda dårligere, påpekte psykologen.
Screening anbefales ikke
Forsker Marianne Jakobsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har undersøkt om ulike kartleggingsverktøy kan brukes til å screene for psykiske lidelser hos nyankomne asylsøkere. Hennes anbefaling var klar:
– Det er så høy forekomst av psykiske lidelser blant nyankomne asylsøkere at vi heller kan ta oss tid og penger og henvise til psykolog ved ankomst. Å screene for psykiske lidelser reiser også etiske problemer: Hvis du klarer å identifisere særlig sårbare individer, må du ha noe å tilby, sa forskeren.
Fare for selvmedisinering
Jakobsen og hennes forskerkollegaer har brukt ulike selvutfyllingsskjemaer (HTQ og HSCL25) for å kartlegge den psykiske helsen blant nyankomne asylsøkere. Deres undersøkelser viser at det er svært høy forekomst av psykiske lidelser i denne gruppen. I snitt hadde hver respondent opplevd åtte traumatiske hendelser, og mange kvalifiserte til flere diagnoser. Jakobsen konkluderte med at selvutfyllingsskjemaene ikke var egnede verktøy, blant annet fordi mange asylsøkere ikke kan lese og skrive.
Høy forekomst av psykiske lidelser blant asylsøkere er særlig bekymringsfullt med tanke på at rusmidler er utbredt på mottak. En undersøkelse fra Kompetansesenter rus Oslo viste at ni av ti ansatte ved asylmottak sier at de har observert rusbruk. Når ikke psykiske lidelser fanges opp av helseapparatet, kan veien til selvmedisinering gjennom rusbruk være kort.
LES OGSÅ: Starter rusmisbruk på asylmottak
Utsatt gruppe
Forskere fremhever enslige mindreårige asylsøkere som en spesielt utsatt gruppe.
– De unge er psykisk friskere enn voksne asylsøkere, men forekomsten av psykiske lidelser er fremdeles skyhøyt over normalbefolkningen, sa forsker Marianne Jakobsen på konferansen om innvandrerhelse.
ROP.no har tidligere skrevet om at innvandrerungdom ruser seg mindre enn etnisk norske, men at rusmisbruket er økende. Imidlertid finnes det få norske studier av innvandreres rusbruk og lite oppdatert statistikk.