- Det ser ut til at teamene bidrar mye til å støtte den enkelte på måter som fremmer medborgerskap. Samtidig har teamene potensiale til å jobbe enda mer ut mot lokalsamfunnet enn det de gjør i dag, sier Eva Brekke. Hun er psykologspesialist og postdoktor ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Medborgerskap handler om både rettigheter og forpliktelser, og at personen får delta og bidra inn i samfunnet på lik linje med andre. Personen kan selv gjøre mye for å få økt medborgerskap, samtidig som samfunnet også må anerkjenne personen som en medborger.
Sammen med Morten Brodahl, erfaringskonsulent og medforsker ved NKROP, har Brekke intervjuet 32 personer som fikk oppfølging fra fem ulike FACT-team rundt i Norge. Deltakerne hadde alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelse (ROP-lidelse). Studien er en del av et større prosjekt som undersøker implementeringen av FACT-team i Norge. FACT-team er fleksible, aktivt oppsøkende behandlingsteam blant annet for ROP-pasienter.
Tre områder
Deltakerne trakk frem spesielt tre områder der FACT kan støtte medborgerskap:
1 - Ved å møte brukere som en hel person, og at FACT-teamet var helhetlig og integrert
Det å bli møtt som en hel person, ble beskrevet som spesielt ved FACT sammenlignet med andre tjenester. Det førte til trygghet, innsikt, muligheter for bedring og deltagelse i samfunnet som en medborger. Å få hjelp til alle problemene innenfor samme team føltes bedre, tryggere og enklere å forholde seg til enn andre tjenester pasientene hadde vært i kontakt med.
- Én deltaker sammenlignet FACT med en fallskjerm med mange sterke tau, som gjorde det lettere å hoppe ut i utfordrende situasjoner, sier Brekke.
Les også: FACT-team har bidratt til positive endringer i tjenestesystemet
2 - Ved å gi praktisk og tilgjengelig hjelp
Avtalene med FACT gjorde det lettere å få til andre ting, som å gå i butikken, ordne seg, komme i gang med dagen og få gode rutiner. Hverdagslige ting som gjorde at pasientene følte de hadde et sted å være og at de hørte til i samfunnet. Én deltaker i studien, formulerte det sånn:
“Jeg har det med å isolere meg, særlig i disse korona-tidene. Så er det så godt å gå tur, prate med noen. Den kombinasjonen får jeg så mye ut av. (…) Jeg har hatt det sånn at jeg er ordentlig redd for å gå i butikken, men etter å ha gått en tur og pratet så kan jeg gå i butikken uten problemer.”
Mange trakk frem at det var viktig å få hjelp med transport, slik at de kunne komme seg til og fra avtaler og viktige møter, samt få hjelp til å ordne praktiske ting.
- Selve bilturen ble en arena for gode samtaler med FACT-teamet. Dette kom særlig fram i de mer rurale teamene, sier Brekke.
“Det høres litt rart ut at FACT driver drosje, men tro hvor verdifulle de timene er når vi kjører bortover. (…) Om han hjelper meg å få tømt noe oppe på fyllinga her. Poenget er jo at det er den stunda vi får. Der hvor vi jobber”, fortalte en deltaker.
3 - Ved å legge til rette for medvirkning og myndiggjøring
Å bli myndiggjort og kunne medvirke i beslutninger som gjaldt oppfølgingen fra FACT, hadde endret deltakernes holdninger til seg selv og hva de forventet fra hjelpeapparatet. Fra å føle at de ikke fortjente hjelp til å tenke at de hadde rett til å ha et bra liv og være en del av samfunnet.
“Jeg har alltid vært den som gir plassen min til andre. (…) Men legen sa: “Vet du det, nå er det faktisk din tur.” Så den heiv jeg meg på. Nå er det min tur. Og jeg skjemmes litt av det, for det høres jo veldig egoistisk ut”, sa en.
- Dette punktet handler også om å ha tillit og kunne stole på de som jobber i teamet. Mange sa at da de kom i kontakt med FACT, hadde de veldig liten tillit til hjelpeapparatet og myndighetene. Etter hvert skjønte de at teamet ville dem vel, og de følte at de var verdt noe. FACT opplevdes som at de aktivt jobbet med å styrke den personen til å tenke at de dar rett til et bra liv, sier Brodahl.
Les også: IDDT - Ny behandlingsmetode gir bedre integrert behandling for ROP-gruppen
Stort sett bare positive erfaringer
Deltakerne var stort sett veldig fornøyde med FACT-oppfølgingen. På spørsmål om det var noe ved oppfølgingen som hindet medborgerskap, kom tvang, begrenset medvirkning og autoritære sider ved systemet rundt FACT frem.
- Rundt halvparten av de vi snakket med, var usikre på om medisinene de tok var valgfrie eller om det var et tvangsvedtak. Noen hadde opplevd manglende medvirkning, og at teamet hadde bestemt ting uten å involvere dem, sier Brekke.
Hun legger til at de alt i alt ble overrasket over hvor mye positivt som kom fram, og hvor viktig FACT-oppfølgingen hadde vært for flere av deltakerne.
- Selv om vi gikk aktivt inn for å finne det som var vanskelig og få fram forbedringspunkter, så var erfaringene overveiende positive, sier hun.
Les hele studien her: Service User Experiences of How Flexible Assertive Community Treatment May Support or Inhibit Citizenship: A Qualitative Study