ROP-retningslinjen anbefaler at behandling skal foregå integrert og samtidig. Det nasjonale Rop-tilsynet viser at dette ofte er manglende ute i tjenestene.
- Vi har det meste av tjenester i Norge, men det er vanskelig å få det til å henge sammen. Den politiske og den kliniske viljen er der, men behandlingsapparatet får det ikke alltid til. Det er særlig utfordrende å få til sammenhengende tjenester for personer som har både alvorlig psykisk lidelse og problematisk rusmisbruk, og som trenger omfattende og langvarig hjelp, sier Hanne Clausen. Hun er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Oversetter IDDT-manualen til norsk
Clausen har oversatt og tilpasset IDDT-manualen til norsk sammen med Tore Willy Lie, også faglig rådgiver ved NKROP. IDDT står for Integrated Dual Disorder Treatment, og er et manualbasert verktøy.
- Integrert behandling, betyr at de ulike tjenestene samordner og tar hensyn til at pasienten har samtidige lidelser. Rus og psykiske lidelser behandles samtidig, helst fra samme tjeneste eller team. Langsiktighet og kontinuitet er viktig. Det er også viktig at alle berørte parter i hjelpeapparatet har en felles ansvarsfølelse rundt, og med de som følges opp. Det gjelder spesielt de som av ulike grunner oppleves ekstra utfordrende å gi et helhetlig og langvarig tilbud til, sier Lie.
Et verktøy for systematisering
IDDT representerer ikke nødvendigvis noe nytt. Det inneholder mye av det som gjøres i tjenesteapparatet allerede, men det sikrer at viktige deler i behandlingen blir ivaretatt og satt i sammenheng. Samarbeidet blir systematisk, man får en felles forståelse og man snakker samme språk. Det er et verktøy for å systematisere mye av det behandlingsapparatet allerede gjør bra.
- I tillegg kan det bidra til å unngå eller begrense tilfeller der det er uenighet om hvordan man skal hjelpe en person. Det vil si der ansvar forskyves, og én aktør står igjen med hele ansvaret. Samforståelse er viktig for å bli tryggere, for å tørre og klare mer, noe som virker positivt inn på pasienten. IDDT i praksis er altså å stå sammen om noe, sier Lie.
Kan brukes ved ulike diagnoser
IDDT kan brukes både der man allerede har etablert ACT- og FACT-team, men også der man ikke har slike team. ACT- og FACT-team er fleksible, aktivt oppsøkende behandlingsteam blant annet for ROP-pasienter.
I NKROPs evaluering av ACT og FACT, sier samarbeidspartnerne at de ønsker tilbud til en større målgruppe. Dette ønsket møter IDDT, siden metoden ikke er diagnosespesifikk, og kan brukes ved ulike psykiske lidelser.
Skal sørge for riktig hjelp
IDDT-konseptet er satt sammen av flere elementer, som for eksempel familie og nettverk, arbeid, fritid, bolig, pårørende og bruk av selvhjelpsgrupper.
- Det betyr ikke at tjenesten eller teamet kan hjelpe med alt, men at de skal hjelpe pasienten med å få de tjenestene han eller hun trenger. Vi hjelper deg, enten selv, eller vi skal finne hvor du kan få hjelp, sier Clausen.
Involverer pasienten
Manualen inneholder blant annet praktiske oppgaver på alle nivåer for hvordan man kan jobbe med IDDT. Man finner oppgaver til alt fra administrasjonen og ledelse, klinisk ledelse og fagpersoner til pasienten og pårørende. Man får tips til helt konkrete spørsmål man kan stille i behandlingssituasjonene. Hovedmålet er recovery, at pasienten mestrer livet og er integrert i nærmiljøet.
- Ikke minst, er pasienten involvert og blir spurt hva han eller hun selv ønsker og trenger for å leve et godt liv. All behandling og hjelp skal styres etter brukernes mål og ønsker. Det strever vi med å få til på en systematisk måte i tjenestene våre i dag, sier Clausen.
Den norske IDDT-manualen, skal etter planen være klar til publisering i første kvartal 2022.
ROP-TV: Lars Linderoth om IDDT og integrert behandling av ROP-lidelser