- I en avdeling kan man trykke på en alarm og så kommer det folk med én gang. Når man jobber i et FACT-team må man ha et ekstra klinisk blikk og ta avgjørelser på egen hånd, sier Trond Pedersen, psykiatrisk sykepleier og spesialrådgiver ved Sykehuset Innlandet.
Han kommer med noen eksempler på utrygge situasjoner som kan eskalere.
- Kanskje du skal inn i leiligheten og si noe uønsket, som at husleien ikke er betalt inn. Hvordan forbereder man seg på den samtalen? Hvordan kan man si det uten at pasienten flyr i taket? Og hvis det blir en hendelse, hva gjør du da? Eller hva hvis du skal kjøre en pasient til en legetime, og pasienten er sint på legen. I bilen er man ekstra sårbar. Hvordan kan man forberede en sånn tur, spør han.
- Mange opplever også at det er mye diskusjoner rundt medisiner. Kanskje er pasienten misfornøyd med dosen og vil ha mer, legger Maria Løvsletten til. Hun er psykiatrisk sykepleier med doktorgrad i psykisk helsearbeid.

Et arbeidsgiveransvar
- Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at ansatte føler seg trygge på jobb. Sykehuset Innlandet, som har arbeidsgiveransvar for mange FACT-ansatte, har opplæring i forebygging av trusler og vold som et prioritert område, sier Løvsletten.
SIM-treningen har bestått av både teori og praksis og har funnet sted ved SIM Innlandet på Sanderud. Hvert team var først gjennom én dag høsten 2022, og så tilbake på en oppfølgingsdag våren 2023.
Hensikten med treningsopplegget har vært å gjøre ansatte i FACT-teamene bedre forberedt på situasjoner som kan oppstå i møte med pasienter. Til å forberede seg, har teamet fått opplæring i BVC (Brøset Violence Checklist). Det er en liste med seks sjekkpunkter for å forutsi voldelig atferd i et kortsiktig perspektiv.
- Dette er de seks forvarslene som er mest utbredt, og som kan gjøre det lettere å vurdere om man skal bli i leiligheten eller trekke seg ut. Det er ikke alltid magefølelsen stemmer, sier Pedersen.
Les også: Hvordan bli trygg når man jobber med vold og trusler
Hvordan reagerer du i en situasjon?
På treningen ser teamet først tre filmer som de etterpå diskuterer rundt og øver seg på å bruke BVC-scoringslista. Den ene filmen handler om møte med psykoser, den andre om rus og vold, og den siste om kjøring i bil. Så får teamet trene selv. De ansatte spiller alle rollene selv. Mens simuleringen foregår i ett rom, sitter resten av teamet i et annet rom og ser på gjennom en skjerm.
- Man blir sterkere av ikke bare å se, men også å gjøre det. Det er veldig realistisk og man kjenner på følelsene. Noen kan nok grue seg litt før de begynner, men de fleste forteller at de glemmer at det er kameraer der. Mange av dem som gruer seg i forkant sier etterpå at de gjerne vil gjøre det igjen, sier Løvsletten.
- Det er en fin måte å forberede seg på følelser og hendelser man ikke har stått i før. Noen fryser, noen blir sint. Hvordan reagerer du? Det er en fordel å vite det når man er i situasjonen, sier Pedersen.
Forskning ved NKROP: Nytt forskningsprosjekt på VR og vold
Diskusjon og refleksjon
Etter simuleringen diskuterer teamet sammen om hva som skjedde. Her er det ikke lov med kritikk, men refleksjon rundt hva som gikk bra, og eventuell hva man kunne gjort annerledes.
- Det er også viktig å reflektere rundt hvordan man møter en kollega som har vært utsatt for en hendelse. Hvordan ivaretar vi hverandre? Det er et viktig arbeid. Her har også arbeidsgiver et ansvar for å ivareta arbeidstakeren både fysisk og psykisk, sier Løvsletten.
Les også: Hvordan møte aggressive brukere når vi er på hjemmebesøk?
FACT Hedmarken på SIM-trening
Ett av teamene som har deltatt på simuleringstreningen, er FACT Hedmarken. Vikarierende teamkoordinator, Andrea Granerud Eidem, forteller at teamet synes det har vært veldig nyttig.
- Det var alright med en kombinasjon av teori og praksis. Og så var det nyttig å kunne se seg selv utenfra både med tanke på kommunikasjon og plassering. Vi levde oss skikkelig inn i rollene, og kjente på kroppen at det var ubehagelig. Så var det veldig fint å få tilbakemelding på hvordan man kommuniserer og hvordan man kan løse de ulike situasjonene, sier hun.

- Vi reagerer ulikt
Eidem trekker frem innføringen i BVC som noe teamet har hatt stor nytte av.
- Vi har blitt oppmerksomme på at vi reagerer ulikt på ting. Det er veldig interessant. Noen synes en situasjon er ubehagelig mens andre synes den samme situasjonen er helt grei. Det er viktig å forstå at vi er ulike.
Nå bruker teamet sjekklisten når de er hjemme hos pasienter.
- Det er nødvendig at vi kan stole på hverandre i uavklarte situasjoner, at vi er på bølgelengde og kan prate sammen og ha en plan før vi skal gå inn til noen. Det er også lurt å ha et kodeord eller et blikk som sier at nå er det nok. Nå trekker vi oss ut. Vi har også blitt flinkere til å planlegge besøk etter treningen, sier hun, og legger til at treningen ga mersmak.
- Teamet har ytret ønske om at de ønsker mer av dette, sier hun.