ROP
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig
rusmisbruk og psykisk lidelse
  • Søk
  • Kontakt
Sider
  • Aktuelt
  • Forskning
  • Arrangementer
  • Litteraturnytt
  • Kartleggingsverktøy
  • ROP Bruker
  • ROP-TV
  • Kompetanseheving
  • Om NKROP
  • Snakkomrus
  • English ROP
Temaer
  • ACT/FACT
  • Arbeid
  • Behandling
  • Bolig
  • Fysisk helse
  • Psykisk helse
  • Recovery
  • ROP-bruker
  • Rus
  • Utredning
Lenker
  • ROP-retningslinjen
Aktuelt
20 prosent av dem som jobber med ROP-gruppen, rapporterer at de har opplevd trusler og voldelig atferd det siste året. (Foto: Colourbox)

Hvordan møte aggressive brukere når vi er på hjemmebesøk?

Helse- og sosialarbeidere i ambulante og oppsøkende helsetjenester, er den yrkesgruppen med høyest risiko for å bli utsatt for yrkesrettet vold i Norge. Hva kan vi gjøre for å redusere risikoen for trusler og vold på hjemmebesøk?

Marte Frimand
17. juni 2022
  • ACT/FACT
  • Rus
  • Psykisk helse

- All atferd har en funksjon. Hvis folk kutter seg, slår ned folk eller kaster opp, er det fordi de opplever det som funksjonelt, feilaktig eller ikke, sier psykologspesialist Svein Øverland. Han er leder av Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS). I tillegg er han tilknyttet Nasjonalt kompetansenettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), der han tar en doktorgrad om seksuallovbrudd og seksuell sadisme. 

Under vårens FACT-opplæring i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), holdt Øverland et foredrag om hvordan man kan minimere risikoen for aggressivitet og vold ved hjemmebesøk. FACT står for Assertive Community Treatment, eller fleksibelt, aktivt oppsøkende behandlingsteam.

Svart/hvitt bilde av Svein Øverland
Psykologspesialist Svein Øverland (Foto: Øverland)

Fire typer aggresjon

Øverland understreket at når vi møter en person som kan være aggressiv eller truende, må vi forstå at folk er unike og individuelle. 

- Folk har like mange grunner til å bruke aggresjon som folk som bruker aggresjon. Vi må gjøre en individuell vurdering, sier han. 

Likevel finnes det noen fellestrekk, og Øveland deler aggresjon inn i fire typer: 

1 Instrumentell aggresjon

- Vi må skille mellom sinne, som er er følelse, og aggresjon, som er en handling. Man kan være sint uten å være aggressiv og aggressiv uten å være sint, sier Øverland, og fortsetter: 

- Jeg møter en del folk i fengsel som later som de er sint, for da blir folk redde. De bruker aggresjonen instrumentelt for å oppnå et spesifikt mål. Hvis man har hatt 30 år med instrumentell aggresjon, og opplevd nytte av det, da fortsetter man med det. 

2 Reaktiv aggresjon

Denne typer aggresjon oppstår gjerne fordi personen blir krenket, misforstått eller tar noe personlig. De blir så sint, at de mister kontroll, kanskje i kombinasjon med at de ikke har noen gode emosjonsregulerende ferdigheter. Da får de en eksplosjon som kan komme plutselig. Mange av partnerdrapene vi har i Norge er på grunn av reaktiv aggresjon. 

- Hvis du kommer inn til personen, og sier en liten ting, og så har dagen for den personen allerede vært dårlig, så er det du sier dråpen som gjør at “pang”, så eksploderer det, sier Øverland. 

Per Isdal: - Jeg vil få rusbehandlere til å bli glade i vold

3 Identitetsmotivert aggresjon

- Jeg møtte engang en ung fyr som satt i fengsel på gjentatte ran. “Hva skjer”, spurte jeg. “Jeg er kriminell, jeg har droppet ut av skolen, jeg får så mange damer jeg vil, jeg kjører en hvit BMW og har høy status. Alle er redd meg. Hva kan du tilby meg”, spurte han. “Tja, en jobb på fiskemottaket?” Han har identiteten sin koblet til til å være aggressiv, sier Øverland. 

4 Depresjonsaggresjon 

- Du har ingen ting igjen. Du vet at livet ditt er føkka. Uansett hva du gjør, så vil det ikke bli bra. Så du bare slår ut her og der, og når du kommer i fengsel, så tar du det som en pause der du kan få sjekket tennene dine og få mat, sier psykologspesialisten. 

Les også: Hvordan skape trygge tjenester og trygge mottakere?

Gode rutiner hjelper

Så, hvordan kan vi møte personer som kan være aggressive og truende? I tillegg til å lære seg om de fire aggresjonstypene, snakker Øverland om motivatorer som destabilisering og bremsefeil. 

-   Hvis du har et liv med dårlig søvn, mye rus og lite oversikt, vil livet bli destabilisert. Det er aggresjonsfremmende. Derfor vil vi ha pasienter inn i et godt søvnmønster, vi vil de skal legge på seg, eller ta av litt. Vi vil at de skal ha noen rutiner og få en struktur. Dette liker ikke pasientene. De vil sove om morgenen og spise når de vil. Men vi presser dem, for stabilitet hjelper, sier Øverland. 

Bremsefeil

Mens de fleste av oss har en form for bremse når vi blir aggressive, er det noen som ikke har de gode bremsene, eller bremsene er slitt eller ødelagt. Da må vi hjelpe dem. 

- Noen kan ikke bremsing. De har aldri lært det. Kanskje er de oppvokst i en familie der de ikke har hatt de rollemodellene. Vi skal ikke slutte å være sint, men vi må lære folk å bli sint på en mer effektiv måte. Problemet er ikke følelsen, for følelser skader ingen, men måten vi forholder oss til følelsene på, sier Øverland. 

ROP-TV: Svein Øverland om hvordan håndtere situasjoner med personer som kan være truende eller som vil skade deg

Vis respekt og hold avstand

Når vi så drar hjem til personen, er det noen ting vi kan gjøre for å minimere risikoen for aggressivitet. Først og fremst må vi ha respekt. 

-  Tenk over hvordan du oppfører deg. Ikke skrangle med nøkler og bær massevis av mapper inn. Ikke snakk i telefonen. Bare vis vanlig høflighet, sier Øverland. 

Så må vi være oppmerksom på fysisk avstand. Stå enten et godt stykke fra, eller ganske tett innpå. Prøv å holde deg enten utenfor eller så tett innpå at du ikke vil bli slått. 

- Og sett deg nærmest døra i tilfelle du må komme deg unna situasjonen, sier Øverland. 

Les også: Slik jobber vi med FACT-Sikkerhet

Viktig med risikovurdering

I de nasjonale retningslinjene, anbefales det å gjøre en risikovurdering. Øverland anbefaler at man bruker et strukturert klinisk risikovurderingsinstrument. I de aller fleste tilfeller vil det være aktuelt å bruke HCR-20. Ofte ligger det også en risikovurdering i journalen eller i en dom. 

- Da kan du finne ut hva som kan være risikofaktorer, grad av risiko og hvilke risikofaktorer du kan gjøre noe med. Dette igjen minimerer risikoen. 

På sifer.no kan du lese deg opp eller gå på kurs. Mange av manualene som liger ute er gratis. 

- Vi mennesker er forutsigbare. Hvis noen har brukt vold ti ganger før, og du går inn i en situasjon som likner på de ti andre gangene, er det stor sjanse for at du også vil bli utsatt for vold, sier Øverland. 

Husk tonefallet ditt

Videre trekker Øverland frem kroppsspråk og paraverbalitet. Sistnevnte handler om hvordan vi sier noe, som tonefall og hvor vi legger trykket. 

- Noen personer med instrumentell aggresjon vil bruke tonefallet truende fordi de har lyst til å skremme folk eller lyst til å oppnå noe. Andre  kommuniserer på en måte som kan lage farlige situasjoner for seg selv uten at de er klar over det. De trenger hjelp til å være bevisst på paraverbalitet, sier Øverland, og legger til at mange av hans pasienter har en utviklingshemming. 

- Jeg bruker mye tid på å lære dem å be om hjelp på en måte som andre ikke blir redd av. Noen klarer ikke å formidle behov på en effektiv måte. Når de føler seg misforstått eller folk blir stresset, blir de sinte og kan bli aggressive.

Øverland understreker at man ikke skal begynne å lære pasienten om paraverbalitet på hjemmebesøk, men det kan være en fin måte å observere personen i sitt miljø på. 

Lomma full av kunnskap og planer

- Vi kan forberede oss med å lese oss opp og få en generell forståelse av aggresjon og de fire typene. Vi kan lære om motivator, bremsefeil og destabilisatorer, og eventuelt gjøre en risikovurdering, oppsummerer Øverland. 

- Da har man lomma full av kunnskap og planer hvis det oppstår en risikosituasjon, sier han og legger til:

- Folk spør hvordan jeg orker å jobbe med disse pasientene. Jeg vet ikke. Kanskje fordi jeg er litt dum. Men det er meningsfylt å hjelpe dem som trenger oss aller mest. 

Sist oppdatert 17. juni 2022

Se også

  • Koen Westen

    FACT som en viktig komponent i psykiske helsetjenester

    Koen Westen holdt foredraget "FACT as one of the essential components of a mental health ecosystem" under ROP-dagen 7. juni 2022.
    • Behandling
    • ACT/FACT
    • ROP-bruker
    • Psykisk helse
  • Hanna Jessen Småbrekke

    Mitt liv med ACT

    Hanna Jessen Småbrekke følges opp av ACT-teamet i Tromsø. Under ROP-dagen 7.juni 2022 fortalte hun sin historie.
    • Behandling
    • ACT/FACT
    • ROP-bruker
    • Rus
    • Psykisk helse
  • Grethe Emilie Roer stående ved siden av posteren med presentasjon av forskningsprosjektet sitt.

    Pris for poster til NKROP-forskere

    “PTSD, komorbid alkoholbrukslidelse og risiko for utvikling av kardiometabolske sykdommer”. Det var tittelen på forskningspresentasjonen som vant tredjepris under Norsk Sykepleierforbund sin konfer...
    • Behandling
    • Forskning
    • Psykisk helse
  • Kontakt
  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Ansvarlig redaktør: Bjørn Stensrud   Om NKROP

Personvernerklæring © 2012 - 2022 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Helse Sør-Øst - Sykehuset Innlandet - English ROP