Mellom 3-600.000 nordmenn er pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Psykiatrisk sykepleier Bente Weimand er leder av forskergruppen Brukere og pårørendes erfaringer ved Akershus universitetssykehus. I fjor avla Weimand doktorgrad om pårørendes møte med helsevesenet, og hun holdt nylig foredrag om temaet på en konferanse om psykisk helse i regi av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH).
LES OGSÅ: Pårørende må også ivaretas
Pårørende har dårlig helse
Weimand pekte på at personer med alvorlige psykiske lidelser og deres pårørende lever sammenvevde liv. De pårørende opplever stor grad av byrde og har dårligere helse enn resten av befolkningen. Undersøkelser viser at pårørende skårer dårligere på vitalitet og sosial funksjonsevne enn andre.
– Dette er mennesker som er utslitt. De har ikke overskudd til sosialt liv. Samtidig vet vi at sosial støtte er uhyre viktig for å takle vanskelige livssituasjoner. Det blir en ond sirkel, forklarte Weimand.
Føler stort ansvar
Mange pårørende kjemper med motstridende følelser og tanker. «Man får jo veldig mye skyldfølelse og selvbebreidelse,» sa en mor da Weimand intervjuet henne. Pårørende opplever at de er overlatt til seg selv med et slitsomt ansvar de ikke kan unnslippe.
– Pårørende har et overveldende ansvar, og de trenger støtte for å håndtere ansvaret, fastslo forskeren.
Negativt møte med helsepersonell
Flere av de pårørende som Weimand intervjuet i sitt doktorgradsprosjekt fortalte om negative møter med ansatte i helsevesenet. De opplever at det ikke er håp om bedring for pasienten og stoler ikke på at pasienten får god behandling.
– Et grunnleggende premiss for helsepersonell er at det først og fremst er pasienten som er deres ansvar. Dette tankesettet gjør at møtet mellom pårørende og helsepersonell kan bli utfordrende, sa Weimand.
LES OGSÅ: Derfor blir pårørende bindeleddet
Vil ha mer familiebasert arbeid
Forskeren mente taushetsplikten ofte hindrer samarbeid mellom pårørende og personell. Hun påpekte også at det er lite fokus på pårørende og familiens rolle i helsefaglige utdanninger. Weimands forskning viser at helsepersonell er klar over de pårørendes utfordringer, men de opplever både etiske og praktiske hindre mot å dyrke en relasjon til pårørende. Taushetsplikten trekkes frem som et sentralt etisk dilemma, mens mangel på tid er en vanlig praktisk utfordring.
– Familien er der bestandig. Helsepersonell har kun kontakt med pasienten i kortere perioder. Likevel er systemet slik at alliansen mellom pasient og terapeut trumfer alle andre relasjoner. Vi må gå gjennom lovverk og rutiner slik at vi kan få frem mer godt, familiebasert arbeid, avsluttet Bente Weimand.
Les mer om Weimands doktoravhandling: http://www.erfaringskompetanse.no/erfaringsbase/publikasjoner/sammenvevde-liv