Førsteamanuensis Alice Kjellevold minnet om at helsepersonell har plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende da hun deltok på Pårørendekonferansen i Oslo i slutten av mars.
– Hvorfor er så ikke kommunene pålagt å ha barneansvarlig personell? spurte Kjellevold.
Hun har skrevet lærebøker om jus og pårørendearbeid og er en av ildsjelene bak forskningsnettverket knyttet til pårørende i Norge. I helsepersonelloven heter det at personell skal bidra til å ivareta barns behov for informasjon og nødvendig oppfølging dersom en av foreldrene lider av psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade.
Les også: Stor byrde for pårørende
Støtteordninger for pårørende
Kjellevold etterlyste flere stønads- og permisjonsordninger slik at voksne pårørende i krevende omsorgsoppgaver kan ha mulighet til fortsatt å stå i yrkeslivet. Solberg-regjeringen har varslet en gjennomgang av støtterordningene.
– Det trengs nye ordninger. I dag er det for eksempel slik at man som pårørende har rett til pleiepenger i seksti dager ved livets slutt. Det burde utvides til også å gjelde andre situasjoner, mente Kjellevold.
Les også: Involverer pårørende i behandlingen
Veileder også for pårørende til rusmisbrukere
Therese Opsahl Holte, seniorrådgiver i Helsedirektoratets avdeling for omsorgstjenester, presenterte veilederen om pårørendearbeid som nå er under arbeid. Det nye er at veilederen skal omfatte alle diagnoser, ikke bare psykisk helse som tidligere. I tillegg får barn som pårørende mer oppmerksomhet.
Viktige tema i veilederen blir pårørendes rettigheter, deres belastninger og behov, samt hvordan helse- og omsorgstjenesten samarbeider med pårørende.
– Målet med veilederen er at pårørende i alle aldre får oppfylt sine rettigheter og blir møtt med respekt, støtte og anerkjennelse, sa Holte.
Veilederen om pårørendearbeid skal være ferdig høsten 2016.
Les også: Må vurdere samtykkekompetanse
Ressurssentre
Kjellevold ønsket den nye veilederen velkommen, men påpekte imidlertid at gode intensjoner må følges opp med krav til stat og kommune.
– Rettslig regulering er ett virkemiddel. Stortinget kan pålegge personell og virksomheter ytterligere plikter overfor pårørende, sa hun.
Burde det ikke være slik at kommune- og spesialisthelsetjenesten hadde en tydeligere forpliktelse til å veilede og informere pårørende, men også innhente informasjon fra dem? undret Kjellevold.
– Kommunene burde være pliktig til å etablere og finansiere ressurssentre som kan gi støtte, råd og veiledning til pårørende, sa Kjellevold.
Les også: Etterlyser mer informasjon om medisiner
De tar støyten
I åpningstalen var helse- og omsorgsminister Bent Høie opptatt av den viktige kunnskapen pårørende bærer på:
– De lever tett på den syke, og er en viktig ressurs og samarbeidspartner. Derfor må vi involvere de pårørende dersom de selv ønsker det, og i den grad som er best for dem, sa Høie.
Statsråden fremhevet risikoen for pårørendes helse.
– Det er de pårørende som må ta støyten når noe går galt. Det er de som lever i frykt, som vokter på den som er syk og følger med på alle tegn til bedring eller forverring. Pårørende som strever alene, har en risiko for selv å bli syke. Støtteapparatet trenger også støtte, sa helse- og omsorgsministeren.