– Rusavhengige personer er i prinsippet ikke vanskeligere å vurdere enn andre pasienter, mener Sigmund Karterud, professor i psykiatri og tidligere avdelingsoverlege ved Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo Universitetssykehus (OUS). Karterud har gjennom mange år opparbeidet seg et ry som en av Norges fremste eksperter på personlighetsforstyrrelser.
Pasientene er ulike
Karteruds erfaring er at det stort sett ikke er større intervjutekniske problemer med rusavhengige pasienter, sammenlignet med pasienter på avdelinger som er spesialisert for behandling av personlighetsforstyrrelser, eller på DPS-poliklinikker.
Lag din egen hypotese
Selv om det merkelappen rusavhengig brukes, er pasientene personlighetsmessig høyst forskjellige. Denne ulikheten vil Karterud ha tydeligere fram i utredningene.Ulikhetene betyr blant annet at intervjueren må være godt forberedt hvis han skal bruke strukturerte kartleggingsverktøy som SCID-5-PF.
Karteruds sju råd
- Sett deg inn i all tilgjengelig informasjon om pasienten, som henvisningsskriv, epikriser, tidligere journal, miljøobservasjoner og psykologiske tester.
- Lag hypoteser på forhånd, og utforsk disse i intervjuet.
- Bruk annen informasjon, som for eksempel skambelagte temaer eller temaer der pasienten frykter negative sanksjoner, som han vil bagatellisere og benekte. Det kan være antisosiale, narsissistiske, paranoide eller ustabile trekk, kriminalitet og vold.
- Vær utforskende. En må tørre å stille upopulære spørsmål. Et intervju skal være preget av respekt og empati, men det er ingen terapeutisk samtale.
- Hvis svarene er uriktige eller vanskelige å forstå, bør intervjueren konfrontere pasienten med motstridende informasjon.
- Rusavhengige pasienter har mange og sammensatte problemer og svarer ikke alltid like klart på spørsmål. Intervjueren må være skjerpet og ikke la seg avlede av irrelevante detaljer slik at intervjuet blir urimelig langt.
- SCID-5-PF er et langt intervju. Sett av inntil to timer, men heller ikke mer.
Døyver med rus
Pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse, preget av ustabilt humør og svarthvitt-tenkning, har ofte rusproblemer. Disse pasientene bør ha en annen behandling enn personer som er unnvikende. En ADHD-diagnose betyr et annet opplegg enn om pasienten har diagnosen psykopatisk eller antisosial personlighetsforstyrrelse.
Karterud er opptatt av kjønnsforskjeller og personlighetsproblemer. I psykiatrien er det flest kvinnelige pasienter som har borderline personlighetsforstyrrelse. Disse kvinnene har ofte noe rusmisbruk. Mannlige pasienter er i mindretall i psykiatrien, mens de på rusfeltet er i flertall, fordi de ofte regulerer sin ustabilitet med rusmidler.
Kjenn din pasient
Karterud vil ha fram sannhet og fakta om den enkelte pasient. Da kan behandleren lage et mest mulig skreddersydd behandlingsopplegg. Det øker sjansen for et godt resultat, noe Karterud vil at rusfeltet i større grad tar inn over seg.
– Rusfeltet må ruste opp arbeidet sitt med personlighetsdiagnostikk. De må også diskutere hva funnene bør få av konsekvenser for behandlingsopplegget og sette inn evidensbaserte tiltak, sier Karterud.
Videre lesning
Se foredrag med Sigmund Karterud om rus og personlighetsforstyrrelser
Les om personlighetsvurdering av rusavhengige pasienter