ROP
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig
rusmisbruk og psykisk lidelse
  • Søk
  • Kontakt
Sider
  • Aktuelt
  • Forskning
  • Arrangementer
  • Litteraturnytt
  • Kartleggingsverktøy
  • ROP Bruker
  • ROP-TV
  • Opplæring
  • Om NKROP
  • Snakkomrus
  • English ROP
Temaer
  • ACT/FACT
  • Arbeid
  • Behandling
  • Bolig
  • Fysisk helse
  • Psykisk helse
  • Recovery
  • ROP-bruker
  • Rus
  • Utredning
Lenker
  • ROP-retningslinjen
Aktuelt
REVISJON: Retningslinjene for diagnostikk av personlighetsforstyrrelser er kraftig revidert i den nye versjonen av diagnosemanualen ICD-11. Nå skal klinikere blant annet vurdere alvorlighetsgrad av personlighetsproblemene.

Personlighetsforstyrrelser i ICD-11

Kriteriene for personlighetsforstyrrelser er blitt revidert i ICD-11. Nå er kategoriene erstattet med vurdering av alvorlighetsgrad og dysfunksjonelle personlighetstrekk.

Tore Willy Lie
8. mai 2020
  • Behandling
  • Psykisk helse
  • Utredning

I mai 2019 godkjente Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny versjon av ICD-kodeverket. Blant de store endringene i ICD-11 er retningslinjer for diagnostikk av personlighetsforstyrrelser i kapitlet om psykiske lidelser. 

Se videoer om personlighetsforstyrrelser i ICD-11: Bakgrunn og diagnostiske retningslinjer og Klinisk rasjonale og diagnostikk

I ICD-11 har man gått bort fra kategoriene som ble brukt i ICD-10 (og DSM-5). I den nye diagnosemanualen skal man vurdere alvorlighetsgrad (mild, moderat, alvorlig) og hvilke personlighetstrekk som er dysfunksjonelle. De som er kjent med DSM-5, vil se noen likheter med den alternative hybridmodellen for personlighetsforstyrrelser som er oppgitt i seksjon 3, for videre utforsking. 

Nytt oppsett i ICD-11

Gradering av personlighetsfungering (selvfungering + interpersonlig fungering): 

  • Ingen personlighetsproblemer.
  • Noen personlighetsproblemer. Kun i enkelte sosiale og mellommenneskelige kontekster, men ikke omfattende nok til å sette en diagnose. Imidlertid kan man i ICD-11 kode at dette er av klinisk betydning. 
  • Mild personlighetsforstyrrelse: Problemer/funksjonssvikt på noen områder av personlighetsfungering. 
  • Moderat personlighetsforstyrrelse: Omfattende funksjonssvikt på flere områder.
  • Alvorlig personlighetsforstyrrelse: Ute at stand til å fungere i relasjoner til venner og familie eller jobb. 

Når alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelse er satt (mild, moderat, alvorlig), så skal det vurderes hvilke fem trekk-domener som er gjeldende: 

  • Negativ affektivitet 
  • Distansering
  • Mangelfull hemming
  • Dyssosial 
  • Anankastisk

I tillegg til trekkene kan man kode «Borderline mønster», som i praksis er borderline personlighetsforstyrrelse. Det var mye diskusjon blant flere internasjonale fagmiljøer både om inkluderingen av dette punktet og endringene av oppsettet fra ICD-10 til ICD-11. For å få mer innsikt i denne prosessen anbefales det å lese en utfyllende artikkel av Tyrer et al (2019).

Individuell trekkprofil

Det nye oppsettet vil gi hver enkelt pasient en individuell trekkprofil. Profilen vil gi et inntrykk av hva personlighetsproblemene dreier seg om, noe som igjen kan gi et bedre utgangspunkt for å tilpasse behandlingen. Utredning av alvorlighetsgrad er det viktigste, fordi det kan si noe om hvor omfattende (mengde og varighet) behandling det er behov for. 

Les mer om hvordan bruke det nye oppsettet i klinisk praksis: Bach & First, 2018.

Nytt diagnostisk intervju

En arbeidsgruppe jobber nå med å ferdigstille et diagnostisk intervju for ICD-11 psykiske lidelser kalt SCII-11 (Structured Clinical Interview for ICD-11), som det også skal gjøres feltstudier på. I SCII-11 er ikke personlighetsforstyrrelser inkludert, men det planlegges å utvikle et eget intervju for personlighetsforstyrrelser. 

Per i dag er det mest relevante diagnostiske intervjuet for det nye oppsettet, som er tilgjengelig på norsk, SCID-5-AMPD. Dette intervjuet er knyttet til den alternative modellen i DSM-5, og er blant annet brukt i NorAMPD-prosjektet. Det er også oversatt noen selvrapporteringsverktøy som primært er brukt i forskning så langt i Norge, blant annet SASPD (ICD-11) og LPFS-BF 2.0 (DSM-5) for å vurdere alvorlighetsgrad, samt PID5BF+ M for å vurdere personlighetstrekk.

Det er ikke bestemt når ICD-11 skal tas i bruk i Norge. Direktoratet for e-helse har ansvaret for utvikling og forvaltning av helsefaglige kodeverk i Norge.

Sist oppdatert 6. juli 2020

Se også

  • Andreas Maercker

    Kompleks PTSD (ICD-11)

    Maercker, som ledet arbeidsgruppen knyttet til psykiske lidelser assosiert med stress i ICD-11, gir her en introduksjon til den nye diagnosen kompleks PTSD (bakgrunn/rasjonale, diagnostiske retning...
    • Behandling
    • Utredning
  • John B. Saunders

    Rusmiddelbrukslidelser, rusmiddelinduserte lidelser og andre avhengighetslidelser i ICD-11

    En introduksjon til de ulike diagnosene innen rusmiddelbrukslidelser, rusmiddelinduserte lidelser og andre avhengighetslidelser (gambling, gaming) i ICD-11.
    • Utredning
  • Kulturhensyn blir viktigere i ICD-11

    Kulturelle og religiøse forhold vektlegges i utredning av psykiske lidelser i ICD-11. Kulturformuleringsintervjuet er et nyttig verktøy. NKROP har også flere filmer og foredrag om emnet.
    • Behandling
    • Psykisk helse
    • Utredning
  • Kontakt
  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Ansvarlig redaktør: Bjørn Stensrud   Om NKROP

Personvernerklæring © 2012 - 2021 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Sykehuset Innlandet - Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Helse Sør-Øst - Sykehuset Innlandet - English ROP