I mai 2019 godkjente Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny versjon av ICD-kodeverket. Blant de store endringene i ICD-11 er retningslinjer for diagnostikk av personlighetsforstyrrelser i kapitlet om psykiske lidelser.
Se videoer om personlighetsforstyrrelser i ICD-11: Bakgrunn og diagnostiske retningslinjer og Klinisk rasjonale og diagnostikk
I ICD-11 har man gått bort fra kategoriene som ble brukt i ICD-10 (og DSM-5). I den nye diagnosemanualen skal man vurdere alvorlighetsgrad (mild, moderat, alvorlig) og hvilke personlighetstrekk som er dysfunksjonelle. De som er kjent med DSM-5, vil se noen likheter med den alternative hybridmodellen for personlighetsforstyrrelser som er oppgitt i seksjon 3, for videre utforsking.
Nytt oppsett i ICD-11
Gradering av personlighetsfungering (selvfungering + interpersonlig fungering):
- Ingen personlighetsproblemer.
- Noen personlighetsproblemer. Kun i enkelte sosiale og mellommenneskelige kontekster, men ikke omfattende nok til å sette en diagnose. Imidlertid kan man i ICD-11 kode at dette er av klinisk betydning.
- Mild personlighetsforstyrrelse: Problemer/funksjonssvikt på noen områder av personlighetsfungering.
- Moderat personlighetsforstyrrelse: Omfattende funksjonssvikt på flere områder.
- Alvorlig personlighetsforstyrrelse: Ute at stand til å fungere i relasjoner til venner og familie eller jobb.
Når alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelse er satt (mild, moderat, alvorlig), så skal det vurderes hvilke fem trekk-domener som er gjeldende:
- Negativ affektivitet
- Distansering
- Mangelfull hemming
- Dyssosial
- Anankastisk
I tillegg til trekkene kan man kode «Borderline mønster», som i praksis er borderline personlighetsforstyrrelse. Det var mye diskusjon blant flere internasjonale fagmiljøer både om inkluderingen av dette punktet og endringene av oppsettet fra ICD-10 til ICD-11. For å få mer innsikt i denne prosessen anbefales det å lese en utfyllende artikkel av Tyrer et al (2019).
Individuell trekkprofil
Det nye oppsettet vil gi hver enkelt pasient en individuell trekkprofil. Profilen vil gi et inntrykk av hva personlighetsproblemene dreier seg om, noe som igjen kan gi et bedre utgangspunkt for å tilpasse behandlingen. Utredning av alvorlighetsgrad er det viktigste, fordi det kan si noe om hvor omfattende (mengde og varighet) behandling det er behov for.
Les mer om hvordan bruke det nye oppsettet i klinisk praksis: Bach & First, 2018.
Nytt diagnostisk intervju
En arbeidsgruppe jobber nå med å ferdigstille et diagnostisk intervju for ICD-11 psykiske lidelser kalt SCII-11 (Structured Clinical Interview for ICD-11), som det også skal gjøres feltstudier på. I SCII-11 er ikke personlighetsforstyrrelser inkludert, men det planlegges å utvikle et eget intervju for personlighetsforstyrrelser.
Per i dag er det mest relevante diagnostiske intervjuet for det nye oppsettet, som er tilgjengelig på norsk, SCID-5-AMPD. Dette intervjuet er knyttet til den alternative modellen i DSM-5, og er blant annet brukt i NorAMPD-prosjektet. Det er også oversatt noen selvrapporteringsverktøy som primært er brukt i forskning så langt i Norge, blant annet SASPD (ICD-11) og LPFS-BF 2.0 (DSM-5) for å vurdere alvorlighetsgrad, samt PID5BF+ M for å vurdere personlighetstrekk.
Det er ikke bestemt når ICD-11 skal tas i bruk i Norge. Direktoratet for e-helse har ansvaret for utvikling og forvaltning av helsefaglige kodeverk i Norge.