I 2018 var 17 prosent av ROP-gruppen bostedsløse, mot 8 prosent for alle med rusproblem.
Tallene er hentet fra det kommunale kartleggingsverktøyet Brukerplan. Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget av ulike kjennetegn hos tjenestemottakere med rusproblemer og psykiske helseproblemer.
- I Brukerplan er det den generelle reduksjonen i bostedsløshet som er det mest slående. Men også at det nettopp er blant brukerne med de mest alvorlige ROP-lidelsene vi fremdeles finner den absolutt høyeste andelen bostedsløse, sier Sverre Martin Nesvåg, spesialrådgiver ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).
- Min vurdering er at en fremdeles ikke har «knekt koden» for denne gruppen, verken i forhold til boligløsninger, oppfølging og støtte-løsninger eller optimale nabolag, sier Nesvåg.
En gjennomgang av levekår 2017 - 2020
I Brukerplan kartlegges brukerens funksjonsnivå på åtte levekårsområder: bosituasjon, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og nettverk.
Korfor har sett på utviklingen blant 130 kommuner i 2017 mot 2020. De åtte levekårsområdene deles i grønn, gul eller rød score, hvor grønn score tilsvarer tilfredsstillende nivå, mens rød score viser til store levekårsutfordringer.
Totalt ser man en negativ utvikling på ett prosent for brukere med grønn score. Den samme reduksjonen på ett prosent, ser man for brukere med rød score, de dårligste levekårene. Antall brukere med gul score, har økt med to prosent.
Innen de forskjellige områdene, finner vi følgende endringer:
Økonomi
Hos mottakere med store levekårsutfordinger (rød score) ser man en liten økning i andel brukere med økonomiske utfordringer.
Fysisk og psykisk helse
For brukere med både grønn og røde score, ser man en svak negativ utvikling for fysisk og psykisk helse. Psykisk helse er det levekårsområdet med størst andelsreduksjon i grønn score.
Rusmiddelbruk
I perioden 2017 til 2020 har det vært en økning i andel brukere med gul score på rusmiddelbruk, med en tilsvarende nedgang i andel brukere med grønn og rød score.
Meningsfull aktivitet
Både brukere med grønn og rød score har hatt en nedgang i andel meningsfull aktivitet, med dedikert nedgang i andel røde score.
Sosial fungering og nettverk
Både i 2017 og 2020 er det et flertall av mottakere med gul score på sosial fungering og nettverk. Dette kan vise til at brukere har begrensede sosiale relasjoner og nettverk og dermed i begrenset grad klarer å ivareta daglige gjøremål i bolig, butikk og i kontakt med offentlige kontorer. På dette området ser man lett nedgang i antall brukere med grønn og rød score.
Les også: Bolig til ROP-gruppen - hvordan få et vellykket tilbud
Scorer dårligst på levekår
Terje Lie og Inger B. Hustvedt ved KORFOR, har gått gjennom Brukerplan fra Stavanger-kommunene. De har sammenlignet levekårene til personer med kun rusproblem, personer med kun psykisk helseproblem og personer med samtidig rus- og psykisk helseproblem (ROP). Sistnevnte gruppe, kommer dårligst ut.
Mottakere med alvorlige psykiske helseproblemer, men som ikke har rusproblem, skårer også dårlig, mens personer med moderate og lettere lidelser, skårer relativt bra.
Les hele artikkelen: Personer med ROP-lidelser og alvorlige psykiske helseproblemer – tjenestemottakere med store helse- og levekårsproblemer
Trenger nye arbeidsmetoder
Mottakerne med de dårligste levekårene, er også de som får flest tjenester. Det tyder på at prioriteringene innen tjenestene fungerer etter hensikten.
- Derfor ligger løsningen på utfordringene sannsynligvis ikke i å introdusere flere tjenester, men å utvikle nye arbeidsmetoder, nye organisasjonsformer og styrket kvalitetsutvikling, skriver Lie og Hustvedt, og fortsetter:
- På tross av ulike offentlige tiltak og innsatser, tyder resultatene på at det har skjedd lite med status til de enkelte ROP-mottakerne når det gjelder forbedring av levekår som sosial fungering, psykisk helse, bosituasjon og økonomi.
Les også: Personer med ROP-lidelser scorer dårligst på levekår