ROP
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig
rusmisbruk og psykisk lidelse
  • Søk
  • Kontakt
Sider
  • Aktuelt
  • Forskning
  • Arrangementer
  • Litteraturnytt
  • Kartleggingsverktøy
  • ROP Bruker
  • ROP-TV
  • Kompetanseheving
  • Om NKROP
  • Snakkomrus
  • English ROP
Temaer
  • ACT/FACT
  • Arbeid
  • Behandling
  • Bolig
  • Fysisk helse
  • Psykisk helse
  • Recovery
  • ROP-bruker
  • Rus
  • Utredning
Lenker
  • ROP-retningslinjen
Aktuelt
BOTILBUD: Disse boligene ligger i Sandnes kommune. Der er de bevisst på at boligene skal ligge i utkanten av boligfelt, men i nærheten av butikk og offentlig kommunikasjon. (Foto: Sandnes kommune)

Bolig til ROP-gruppen - hvordan få et vellykket tilbud

Hvorfor er det sånn at én kommune kan ha et botilbud som fungerer kjempebra, mens en annen kommune med tilsvarende tilbud ikke får det til å fungere? Det er mange ting som spiller inn for om et botilbud blir vellykket eller ikke. Vi har prøvd å finne svar.

Marte Frimand
11. november 2020
  • Bolig
  • Rus
  • Psykisk helse

- Dette er komplekse saker. Det eneste som er gjennomgående, er at det ikke finnes noen enkel kvikk fiks-løsning. For å få til et vellykket boligtilbud for ROP-gruppen, kreves det grundig planlegging, god oppfølging og dialog med beboerne. Om et botilbud suksessfullt kan plasseres i et boligområde, avhenger ikke bare av beboerne, men også av bemanning og oppfølging, sier Hermund Urstad, seniorrådgiver ved kunnskapskontoret i Husbanken. 

Viktig med flere boligtilbud

Urstad mener det er viktig at kommunen har en vifte med boligtilbud, og ikke bare én løsning som tilbys alle. 

Hermund Urstad ved Husbanken

- Noen bør bo i boliger med bemanning og med tett oppfølging. Noen bør bo litt for seg selv for ikke å havne i konflikter med andre. Andre igjen kan bo i ordinære boliger. Brukerne selv må være med og bestemme, og de ønsker som regel å bo som alle andre, sier han.  

For små kommuner, kan det være økonomisk utfordrende å tilby mange forskjellige, skreddersydde boliger. Urstad mener en omdisponering av midler kan være en god løsning flere steder. 

- Mange kommuner legger mye penger i få plasser. Det er egentlig ikke så mange ROP-pasienter som trenger veldig tett oppfølging og høy bemanning. Ofte vil en ambulant tjeneste, som ACT eller FACT gi et bedre tilbud. Det kan tilpasses etter behov, og er i tillegg rimeligere enn døgnbemanning, sier Urstad. 

Les mer om ACT og FACT

Ikke for mange på samme sted

Det er bred enighet om at ROP-pasienter som skal bo i egen bolig, bør integreres i velfungerende nabolag. Et spørsmål som raskt melder seg, er hvor mange boenheter som bør ligge sammen.

- Det er det vanskelig å gi noe klart svar på. Det vi vet, er at dersom det blir for mange på ett sted, er det større sjanse for uforutsigbarhet og utrygghet. Likevel, dersom kommunen ikke har planlagt godt nok eller har mangelfull bemanning, kan slike boliger skape store problemer uavhengig av hvor mange som ligger sammen. Én enkelt person kan også skape mye utrygghet, sier Urstad.

Vedlikehold og renhold

I tillegg mener Urstad det er en viktig suksessfaktor at alle som møter beboerne, som renhold, vaktmester, vedlikehold og lignende, får veiledning, og er kjent med utfordringene og problemstillingene. 

- Dersom det skjer noe med det elektriske anlegget, kan man ikke bare sende en hvilken som helst elektriker uten å gi god informasjon først. Kommunen som kjenner beboeren, må planlegge situasjonen godt, sier han.

Naboklager - et sunt tegn

Når ROP-boliger skal etableres i nabolag, kommer det ofte reaksjoner fra naboene. Urstad mener det er helt naturlig, og at det vitner om et sunt nabolag. 

-  Bygger man en vei tvers gjennom et nabolag, vil man også få reaksjoner. Et bomiljø der ingen reagerer på endringer, der alle er likegyldige, tyder ikke på et godt miljø, sier han og understreker at kommunen må tåle kritikk.  

- Det avgjørende er hvordan de håndterer klager og meldinger, sier han. 

Lokalisering er vesentlig

Med god informasjon i forkant og forankring hos ansatte og politikere, går det meste seg til etterhvert. Likevel hender det at situasjonen blir så fastlåst at man ikke finner noen god løsning for noen av partene. Dette er tilfelle i Vennesla, der kommunen plasserte 12 ROP-boliger sammen midt i et boligfelt. Tre av beboerne er dømt til tvungent psykisk helsevern.  

NRK skriver at flere naboer føler seg utrygge. De forteller at beboere sniker seg rundt i hagene nattestid, og det har vært forsøk på tyverier fra garasjer og boder. Ved en barnehage som ligger rundt 300 meter unna boligene, har det blitt funnet brukerutstyr utenfor inngangspartiet.

- Jeg kjenner ikke til dette eksemplet konkret, men lokalisering av boligene er helt vesentlig. Det går an å etablere boliger uten at de blir gjemt i skogen, og samtidig unngå at de ligger for tett innpå skoler og barnehager. Dette er ting som gjør at naboer reagerer mer enn normalt, sier Urstad. 

Sandnes kommune - fra bunn til topp

Sandnes kommune lå tidligere langt bak andre kommuner i det boligsosiale arbeidet. Nå har de tatt grep, og har i dag et godt og robust tilbud. 

Trude Lønning er virksomhetsleder for rus og psykisk helsetjeneste i Sandnes kommune, og jobber med utredning av boliger for ROP-pasienter. Hun forteller at det boligsosiale arbeidet fungerer veldig bra, mye takket være godt samarbeid. 

- Vi har etablert en boligsosial handlingsplan der vi tenker langsiktig og strategisk. Planen er politisk forankret, og vi har fått midler hele veien. I tillegg har alle virksomhetene som jobber med bolig, vært med i en felles satsning, sier hun. 

IDYLLISK: Disse boligene tildeles innbyggere med rusutfordringer i kombinasjon med psykisk helse-utfordringer, eller andre utfordringer. (Foto: Sandnes kommune)

Stiller mannsterke på nabomøter

Når nye boliger skal etableres, stiller gjerne 8-10 personer opp på hvert eneste møte med naboene. Selv om motstanden ofte er stor ved etablering av nye boliger, er Lønnings erfaring at det roer seg betraktelig når boligene kommer. 

- Det går som regel utrolig bra. Vi planlegger godt i forkant og har en lang liste over kriterier som må være på plass. Vi etablerer for eksempel helst boligene i utkanten av et boligfelt, og prøver å unngå at de ligger rett ved lekeplasser. Likevel er det viktig at boligene ikke gjemmes bort, og at de ligger i nærheten av butikk og offentlig kommunikasjon, sier hun. 

Trude Lønning i Sandnes kommune

Kommunen har også ansatt fire miljøvaktmestere som har ansvar for å følge opp boligene med brannvern, ventilasjon, vedlikehold, søppel og lignende.

Gode folk på jobb

Ifølge Lønning er det viktigste god planlegging og gode folk på jobb, ikke nødvendigvis hvor mange boliger som ligger sammen. 

- Vi har god erfaring med å samle flere omsorgsboliger på samme plass. Noe av suksessen ligger i å plassere rett innbygger i rett bolig. Vi har en stor portefølje med boliger som tilpasses den rette beboeren. Og så er det alfa og omega å ha folk som vil og kan jobbe med denne gruppen, og som har god kompetanse, sier hun. 

Mer informasjon

Sintef har laget en rapport på oppdrag fra Husbanken. Her finner man konkrete råd til kommuner som skal etablere botilbud for personer i ROP-gruppen. Les rapporten her

Husbanken har mange tilskuddsordninger til etablering av boligtilbud:

Her kan du lese om investeringstilskuddet 

Her kan du lese om tilskudd til utleieboliger

På Veiviseren, finnes også mye informasjon for etablering av kommunale boliger. 

Sist oppdatert 11. november 2020

Se også

  • Hvordan møter vi innvandrere med ROP-lidelser?

    Språkproblemer, manglende begreper, liten tillit til systemet, stigma, skam og ekskludering, er noen av utfordringene innvandrere med ROP-lidelser møter på. Suad Abdi mener vi trenger flere minorit...
    • Rus
    • Psykisk helse
  • Anne Berit Bech
    Forskning ved NKROP

    Anne Berit Bech disputerer

    NKROP-stipendiat Anne Berit Bech disputerer for sin doktorgrad 16. juni 2022. Hun har forsket på sykelighet og dødelighet blant pasienter som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
    • Forskning
    • Rus
    • Fysisk helse
  • Lars Martin Berg

    Munnhelse ved psykisk sykdom

    En innføring i hva dårlig munnhelse er, hva vi vet om munnhelsen hos personer med psykisk sykdom og årsaker til dårlig munnhelse hos denne gruppen. Berg forteller også om hvilke konsekvenser dårlig...
    • Psykisk helse
    • Fysisk helse
  • Kontakt
  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Ansvarlig redaktør: Bjørn Stensrud   Om NKROP

Personvernerklæring © 2012 - 2022 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Helse Sør-Øst - Sykehuset Innlandet - English ROP