Forskning fra Kina fra 2020 fant at over 50 % i den generelle befolkningen rapporterte moderate til alvorlige plager under covid-19 utbruddet. Fysiske symptomer ved smitte som hypoksi, hoste og feber vil kunne forverre symptomene. Som i tidligere studier dominerer stress, angst og depresjon, og det er økt risiko for PTSD etter alvorlige utbrudd og personlig sykdom.
Identifisere sårbare grupper
Det er viktig å finne individer med økt risiko for å utvikle/forverre psykisk lidelse. Det som gir økt risiko er:
- å være smittet, syk, eller pårørende til syke
- karantene
- psykisk lidelse
- helsepersonell med vedvarende og omfattende eksponering for pasienter med smitte
- eldre
- barn
- studenter
- migranter
- personer uten fast bopel
- rusmisbruk
Aktuelle tiltak
Riktig og oppdatert kunnskap om smitteforhold og smitteverntiltak, samt regelmessige informasjonsoppdateringer er viktig for hele befolkningen.
Generelt for risikogruppene foreslås screening for psykiske helseplager og spesifikke psykologiske intervensjoner (eventuelt via elektroniske medier), bruk av tverrfaglige psykiatriske helseteam og konkrete stressmestringstiltak.
Les mer om: ROP-screen.
Mennesker med psykiske lidelser
Mennesker med psykiske lidelser er i utgangspunktet mer utsatt enn andre. Angst- og tvangslidelser, isolasjonstendens og depresjon vil kunne forverres. Paranoide vrangforestillinger vil kunne øke og forverre psykotiske lidelser. Pasienter med allmenne risikofaktorer (rus, migrantbakgrunn, høy alder) i tillegg til psykisk sykdom, vil ha økt risiko for forverring av grunnlidelsen.
Mange vil ha redusert kontakt med helsevesenet grunnet smitteverntiltak. Hyppigere kontakt via telemedisin og telefon er derfor anbefalt. Behandlingstiltak og behov for doseendring av medikamenter bør også vurderes.
Klozapin-brukere bør ha tett oppfølging, da medikamentet har immundepressiv effekt. Det er viktig å være oppmerksom på øvrige somatiske tilstander som også krever oppfølging.
Pasienter med psykiske lidelser kan ha individuelle barrierer mot forbyggende tiltak. Konkret og godt tilpasset informasjon om smitte og smittevern bør utarbeides, eksempelvis ved oppslag om enkle tiltak.
Helsearbeidere i spesialisthelsetjenesten
Data fra Kina viser at 70 % av helsepersonell som behandlet covid-19 pasienter hadde psykiske plager. Depresjon, angst og søvnvansker dominerte. Resultater fra tidligere epidemier viser økt fare for utvikling av PTSD, spesielt hvis helsepersonellet i tillegg har vært i karantene eller hatt venner/familie som har blitt syke.
Tiltak som gir helsearbeidere økt følelse av kontroll, har effekt. Det nevnes god forberedelse på oppgavene, støtte fra ledelse, godt arbeidsmiljø, nok smittevernutstyr og god helsemessig oppfølging. Kollegiale støtteordninger bør vurderes.
Om litteraturgjennomgangen
Litteraturgjennomgangen er gjort av fagmiljøet tilknyttet Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Den presenterer kunnskap innhentet under større virusepidemier de siste tjue årene.
Erfaringer med spesifikke tiltak for å forebygge utvikling og forverring av psykiske helseplager beskrives. Relevant kunnskap fra krig, jordskjelv, terror o.l. er ikke tatt med på en systematisk måte. Det ble ikke funnet artikler om psykisk helse hos barn eller rusmisbrukere under epidemier, men forhold som er kjent i fagmiljøene er likevel tatt med.
Kilde: Litteraturgjennomgang ved covid-19: psykiske helseplager og psykologiskpsykiatriske intervensjoner ved alvorlige epidemier
r covid-19 pandemien har på psykisk helse og rus, og hvilke tiltak som bør vektlegges.