– Mitt budskap til klinikere er å begynne å undersøke for lærevansker og nedsatt funksjonsnivå hos ruspasienter, slik at vi kan tilby denne pasientgruppen behandlingsopplegg som faktisk kan fungere for dem.
Oppfordringen kommer fra psykologspesialist og forsker Kirsten Braatveit, som disputerte med avhandlingen «Intellectual disability among in-patients with substance use disorders» i oktober i fjor.
Fakta: Studiens metode
- Studien hadde 94 deltakere hentet fra tre ulike behandlingsinstitusjoner i Norge. Diagnosekriteriene for ruslidelse og psykisk lidelse fulgte ICD-10. Diagnosekriteriene for psykisk utviklingshemming ble også fulgt, hvor blant annet intelligens og adaptiv atferd ble målt ved hjelp av verktøyene Wechsler Adult Intelligence scale (WAIS-IV) og Vineland Adaptive Behavioral Scale (Vineland II).
- Et screeningverktøy for psykisk utviklingshemning, Hayes Ability Screening Index (HASI), ble testet for bruk blant rusmiddelavhengige.
- Informasjon om vansker i barndommen, tidligere kontakt med støtteapparatet, rusbruk og utdanning ble hentet inn ved hjelp av et spørreskjema som deltakerne selv besvarte.
Braatveit har kartlagt nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning blant rusmiddelavhengige i behandling. Hennes funn viser at personer med psykisk utviklingshemning eller omfattende generelle lærevansker er overrepresentert blant ruspasienter i behandling.
Lærevansker kom før ruslidelse
Forskerne fant at lærevansker i barndom og ungdomstid kom forut for ruslidelsen hos denne pasientgruppa.
Videre fant de at denne gruppa hadde mindre utdanning, et høyere nivå av egenrapporterte lærevansker i barndom og ungdomstid, hyppigere kontakt med støtteapparatet og flere tilbakefall i rusbruk under behandling, sammenlignet med rusavhengige som ikke hadde psykisk utviklingshemning.
Funnene viser at personer med psykisk utviklingshemning eller omfattende generelle lærevansker er overrepresentert blant pasienter med rusmiddelproblemer i behandling.
I tillegg antyder funnene at denne gruppa pasienter med rusmiddelproblemer hadde hatt betydelig mer kontakt med hjelpeapparatet i barndom og ungdomsår uten å ha blitt identifisert for psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker. Dette kan tyde på at mange ikke får hjelp og støtte som er tilpasset de kognitive begrensningene den enkelte måtte ha gjennom utviklingsårene og i voksen alder, skriver forfatterne.
Avhandlingen viser at HASI kan være et nyttig verktøy for screening for psykisk utviklingshemning hos pasienter med rusmiddelproblemer.
Ta i bruk: Kartleggingsverktøy knyttet til kognitivt funksjonsnivå
Uvanlig å teste funksjonsnivå
− Da jeg begynte å jobbe i rusfeltet, var det ikke vanlig å teste funksjonsnivå hos de som kom til behandling. Jeg så imidlertid at mange hadde store vansker med fungering i hverdagen, ut i fra det man ville forvente i forhold til alder, sier Braatveit i en kommentar til avhandlingen.
Psykologspesialisten ble nysgjerrig. Hun forteller at det var lite vanlig med IQ-tester i rusfeltet den gang, fordi man tok for gitt at det var konsekvensene av rusmiddelbruken som førte til nedsatt fungering hos denne pasientgruppa, noe hun ønsket å stille spørsmålstegn ved.
Hun kjente til verktøyet HASI, et instrument for identifisering av psykisk utviklingshemning, og ønsket å se om dette verktøyet kunne fungere for pasienter med rusmiddelproblemer. Ut fra dette vokste arbeidet med doktorgraden fram.
Lite forskning på området
Braatveit mener det er viktig at man endelig har fått en studie som kartlegger temaet.
– Vi brukte alle kriterier for psykisk utviklingshemning i kartleggingen, og har kunnet presentere solide forekomsttall. Dette er nytt. Det fins lite forskning på dette på verdensbasis, sier hun.
Forskeren møtte en del motstand da hun begynte med doktorgraden. Nå tror hun tiden er mer moden for at fagpersoner i feltet tar innover seg at dette er reelt:
− Vi har fått en mer helhetlig tilnærming til rusmiddelproblemer, blant annet med TSB, og man etterstreber å ha med alle perspektiver i behandlingen.
Reaksjonene på funnene i avhandlingen har vært mange og positive:
− De aller fleste sier at dette er etterlengtet informasjon. Mange poliklinikker og døgninstitusjoner har bedt om opplæring i screeningverktøyet vi brukte i studien, forteller forskeren.
Brukerorganisasjoner har også meldt om at de kjenner seg igjen i funnene til Braatveit, og finner det svært meningsfylt at denne gruppa rusmiddelavhengige blir gitt oppmerksomhet.
Braatveit på ROP-TV: Samtidig rus og kognitiv svikt/psykisk utviklingshemming
Kan ikke gjemmes vekk
Braatveit ønsker å fremheve viktigheten av at mange av disse pasientene har vært mye i kontakt med støtteapparatet.
– Dette er i sannhet en oversett problematikk. Enkelte ser betegnelsen psykisk utviklingshemning som en stigmatisert lidelse, og mange klinikere kan ha vegret seg for å gå inn på temaet, tror hun.
Hun ønsker å understreke at dette ikke er noe som kan gjemmes vekk:
– Man må snakke med pasienten om hva det innebærer. For mange pasienter er kunnskap om livslange lærevansker som å få en brikke på plass.
Funnene til Braatveit kan ha store konsekvenser for behandlingen:
− Hvis en legger behandlingslista for høyt, der en forventer et vanlig funksjonsnivå, vil ikke pasienten greie å henge med og vil ikke føle mestring, noe som er alfa og omega i rehabilitering, mener hun.
Ifølge forskeren kan avdekking av generelle lærevansker og psykisk utviklingshemning hos pasienter med rusmiddelproblemer bidra til et mer tilrettelagt behandlingstilbud som tar tak i hele bildet.
Krever grundig utredning
Braatveits budskap til klinikere er å se totaliteten hos hver enkelt pasient og sjekke for lærevansker. Hun mener fastleger og klinikere har fått levert en gavepakke gjennom avhandlingen:
– Vi har prøvd ut og validert screeningverktøyet, som det tar fem minutter å gjennomføre. Vi har gitt klinikere en enkel måte å komme inn på dette med lærevansker når de utreder en pasient med problematisk rusmiddelbruk.
Forskeren understreker viktigheten av skikkelig utredning, som deretter må formidles til kommunen, slik at den vet hvor det skal settes inn tiltak for den enkelte pasient.
− Vi har mange med lærevansker og psykisk utviklingshemning i behandlingen, og antallet vil øke ettersom man blir bedre til å avdekke disse pasientene. Kanskje det ville være på sin plass å utarbeide samarbeidsmodeller med kommunene, foreslår Braatveit.
Hun tror det også vil være viktig å øke ruskompetansen til kommunale tjenester.
Viktig påminnelse
– Forskningen til Braatveit understreker at det er viktig å undersøke kognitiv funksjon blant pasienter med rusmiddelavhengighet, sier Kristine Fiksdal Abel, psykologspesialist og fag- og kvalitetsrådgiver ved Seksjon Ruspoliklinikker ved Oslo Universitetssykehus i en kommentar til avhandlingen.
Ved seksjonen har man de siste to årene hatt fokus på å screene kognitiv funksjon ved bruk av Montreal Cognitive Assessment (MoCA) sammen med en rekke tilleggsspørsmål om tidligere ulykker, hodeskader og lese- og skrivevansker, blant annet.
– Funnene i avhandlingen til Braatveit er en påminnelse om at vi må jobbe systematisk for å tilpasse behandlingen bedre til en potensielt stor gruppe av pasientene våre. Vi kan alltid finne mange grunner til ikke å utrede denne pasientgruppen, som nærhet til rusmiddelbruk, komorbiditet eller kaotiske livsomstendigheter, sier Abel.
Hun tror mye av grunnen til dette er å finne hos de ansatte i hjelpeapparatet:
– Vi har ikke tradisjon i rusfeltet for å spørre pasientene våre om kognitiv funksjon og vi synes det er ubehagelig. Dette tror jeg dels handler om at vi er usikre på egen kompetanse på dette feltet, men også holdningene våre; vi kjenner på et ubehag ved kanskje å avdekke svikt. Her har vi et viktig opprydningsarbeid å gjøre, mener psykologspesialisten.
«Godt å bli tatt på alvor»
Ifølge Abel har screening-prosjektet ved Seksjon ruspoliklinikker gitt mange overraskelser. I motsetning til hva mange klinikere trodde på forhånd, har så og si ingen av de nær 200 pasientene de har kartlagt, uttrykt at de ikke ønsket det eller at det var ubehagelig.
– Derimot har de sagt at det er godt å bli tatt på alvor, forteller hun.
Bruken av kognitiv screening ved Seksjon Ruspoliklinikker er ifølge Abel pragmatisk, og hovedmotivasjonen er bedre tilrettelegging av behandlingen. Eksempler på tiltak etter MoCA er flere henvisninger til MR/CT og til nevropsykologisk utredning, økt omsorgsnivå i bydel og bedre tilpasning i samtalene ved poliklinikken.
Kilder: Kirsten Braatveit. Intellectual disability among in-patients with substance use disorders. Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d ) ved Universitetet i Bergen, 2018.