Migrasjon påvirker psykisk helse. Samtidig har kulturelle forskjeller mye å si for hvordan vi forstår psykisk sykdom. Derfor er det viktig at behandlere som forsøker å hjelpe migranter som kommer til Norge, har kunnskap om kultur, skriver ROP-leder Lars Lien i en kronikk som sto på trykk i Dagens Medisin i sommer.
Les kronikken: Vi psykiatere kan for lite om kulturelle forskjeller
Lien viser til en norsk kvalitativ studie av kvinnelige migranter fra Filipinene. Innvandrere har generelt et lavere forbruk av psykiske helsetjenester enn nordmenn, forskerne ønsket å undersøke hva som kunne forklare det lave forbruket. Ett av svarene de fikk var at mange av de filipinske kvinnene så på depresjon som noe håndterbart som de kunne komme igjennom uten profesjonell hjelp.
Nyttig verktøy
For at klinikere innen psykisk helse skal bli flinkere til å forstå de kulturelle aspektene av sykdom, har Nasjonal kompetansetjeneste ROP, sammen med Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI), oversatt et kulturformuleringsintervju som finnes i det amerikanske diagnosesystemet for psykisk sykdom (DSM 5).
Les mer om: Kulturformuleringsintervjuet
Gi bedre behandling
Kjernespørsmålene i intervjuet kan brukes av alle klinikere overfor enhver pasient for å fremme bedre forståelse, kommunikasjon og allianse
Håpet er at Kulturformuleringsintervjuet vil bidra til å fremme likeverdighet i helsetilbudet gjennom å redusere språklige barrierer og manglende forståelse hos helsepersonell for pasientens kulturelle bakgrunn, levemåte, livssituasjon og tankegang. Til syvende og sist kan dette bidra til å redusere feildiagnostisering og feilbehandling.