Lie og Hustvedt jobber ved Regionalt senter for rusmiddelforskning i Helse Vest. De har gått gjennom rapporter fra Stavanger-kommunene til Helse Stavanger gjennom systemet BrukerPlan.
BrukerPlan er et verktøy der kommuner kan kartlegge omfang av, og ulike kjennetegn, hos tjenestemottakere med rusproblemer og psykiske helseproblemer.
De aktuelle levekårsområdene brukerne ble spurt om, var bosituasjon, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og sosialt nettverk.
Les hele artikkelen: Personer med ROP-lidelser og alvorlige psykiske helseproblemer – tjenestemottakere med store helse- og levekårsproblemer
Trenger nye arbeidsmetoder
Statistikken viser at tjenestemottakere med ROP-lidelser, skårer dårligst på levekårsindikatorene. Mottakere med alvorlige psykiske helseproblemer, men som ikke har rusproblem, skårer også dårlig. Personer med moderate og lettere lidelser, skårer relativt bra.
Mottakerne med de dårligste levekårene, er også de som får flest tjenester. Det tyder på at prioriteringene innen tjenestene fungerer etter hensikten.
- Derfor ligger løsningen på utfordringene sannsynligvis ikke i å introdusere flere tjenester, men å utvikle nye arbeidsmetoder, nye organisasjonsformer og styrket kvalitetsutvikling, skriver Lie og Hustvedt, og fortsetter:
- På tross av ulike offentlige tiltak og innsatser, tyder resultatene på at det har skjedd lite med status til de enkelte ROP-mottakerne når det gjelder forbedring av levekår som sosial fungering, psykisk helse, bosituasjon og økonomi.
Les også: IDDT - Ny behandlingsmetode gir bedre integrert behandling for ROP-gruppen
Bør styrke levekårene
Forfatterne etterlyser styrkende tiltak for å forbedre levekårene til ROP-gruppen.
- Opphoping av dårlige levekår for de mest utsatte brukerne, tyder på at forbedringer av levekårene krever en bred strategi hvor man må koordinere og støtte opp om brukere på flere levekårsområder samtidig.
Lie og Hustvedt anbefaler at man først og fremst styrker tiltak knyttet til de “myke” levekårsområdene, som sosial fungering, psykisk helse og sosiale aktiviteter, samt boligsituasjonen.
- Antakelig er det er for enkelt å tro at brukernes funksjonsproblemer skyldes avhengigheten av rus eller av forekomsten av den psykiske lidelsen isolert sett. Dårlige levekår bidrar til å reprodusere og videreutvikle funksjonsproblemene og å gjøre forbedringer av rusavhengighet og psykisk lidelse vanskeligere, skriver de.
Sammenhengen mellom levekår og tilfredshet
Statistisk sentralbyrå (SSB) har kartlagt hvor tilfreds ulike grupper i Norge er med livet. I Livskvalitetsundersøkelsen for 2021, kommer det frem at personer med lav lønn og lav utdannelse, personer som er arbeidsledige eller uføre og personer med helseutfordringer, er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet.
I rapporten ser SSB også nærmere på sammenhengen mellom levekår og tilfredshet med livet. Resultatene viser at tilfredshet varierer etter indikatorer på helseforhold, sosiale relasjoner, arbeidsmiljø, skolemiljø, økonomi, boforhold, nærmiljø, samfunnsforhold og fritid. Negative livshendelser, som å ha blitt utsatt for vold eller trusler om vold, gir også lav livskvalitet. Symptomer på angst og depresjon ser ut til å være den største risikofaktoren for lav livskvalitet av helseforholdene. Det er ikke publisert egne tall på ROP-gruppen.
I 2021 er det flere som vurderer sin helse som dårlig, flere som har psykiske plager, smerter eller søvnproblemer, flere som har lite kontakt med venner og familie, og flere som opplever ensomhet enn i 2020.