På Stokka sykehjem er det lov å feste og ruse seg

- De som kommer til oss er veldig redusert, både fysisk og psykisk, og har store og sammensatte behov. De har prøvd mange andre ting der ute, uten å lykkes. Noen kommer fra egen bolig, noen kommer fra kommunal bolig og noen er bostedsløse. Felles er at de har mistet boevnen og ikke fungerer i egen bolig med hjemmetjeneste, sier Son Than Tran, avdelingsleder ved rusavdelingen, Stokka sykehjem. 

De fleste av pasientene bruker alkohol. Mange er avhengig av legemidler, som benzo. Noen bruker sterkere stoffer, og noen ruser seg på det de får tak i. 

- Vi tillater ikke illegale stoffer, men vi legger oss ikke opp i hva de gjør på rommene sine, sier Tran. 

Les også: Ser vi starten på en opioidepidemi i Norge?

Viktig med privatliv

Rusavdelingen ble etablert i 2006 med 8 sengeplasser. Da delte pasientene etasje med somatisk avdeling. Det fungerte ikke så godt. 

- Det skapte en del utfordringer både for pasientene selv, for de andre pasientene som bodde der og for pårørende. Personer med rusbakgrunn, har ofte en annen livsstil, en annen atferd og andre behov, sier Tran. 

Etter ett år, ble rusavdelingen en egen avdeling, og i dag er det 17 sengeplasser der. Alle beboerne har eget rom med eget bad, nesten som en liten hybel. Alle har nøkkel så de kan låse seg inn på rommet sitt. Privatliv er viktig, og pasientene får i stor grad styre livet sitt slik de vil selv. 

Det er faste måltider på avdelingen, men de ansatte forventer ikke at pasientene skal møte opp til nøyaktig tid. Ikke alle kommer til frokost klokken 9 når de har festet hele natta. Derfor  er det alltid mat tilgjengelig utenom måltidene. En liten buffet står fremme hele døgnet.

Les også: - Helsepersonell mangler kunnskap om eldres rusbruk

De yngste beboerne er i 30-årene

I begynnelsen, var tilbudet kun til pasienter som var over 60 år, men det ble raskt tydelig at behovet var større enn det.

- De yngste pasientene vi har her i dag, er i 30-årene. Å komme på sykehjem i så ung alder, er et stort nederlag. Derfor må vi legge til rette for at de skal få det så bra som mulig her, sier Tran. 

De ansatte kjører faste handleturer til Vinmonopolet og til butikken der pasientene kan kjøpe øl. De fleste styrer handlingen sin selv, men personalet kan bli med inn og handle hvis de trenger hjelp.

- De som klarer å styre forbruket sitt selv, gjør det. Noen kan drikke mye noen dager, og så ta flere dagers pause. Noen drikker litt hver dag. Noen drikker opp alt på en uke, og isolerer seg og bare ligger i sengen når det er tomt. Da kan det hende de trenger hjelp med å rasjonere, sier Tran. 

Vanskelig å se på at de ruser seg

Tran understreker at dersom noen ønsker å bli rusfri, så legger de til rette for det. Men de fleste som kommer til dem, har ikke noe ønske om det. 

- Mange har vært gjennom mange år med avrusning, og har prøvd alt. Når de kommer hit, ønsker de bare å få senke skuldrene og leve med rusen. Da skal ikke vi komme med noen pekefinger, sier han, og legger til at det kan være litt vanskelig for de ansatte. 

- Helsearbeidere er lært opp til å skulle hjelpe pasienter med å bygge helse og forebygge helseskade. Vi står og ser på at pasientene våre destruerer livet sitt hver dag. De ruser seg, blir dårlige og syke. Det kan være vanskelig å forholde seg til. Men vår jobb er å gi dem den beste livskvaliteten vi kan, ut fra deres forutsetninger, ikke våre. Det har tatt mye tid og veldig mye jobb å komme dit, sier han. 

Les også: Norges første FACT Eldre-team

Viktig å bygge trygghet og tillit 

Mange av pasientene har opplevd et sviktende helsevesen gjennom mange år. Mange sier at de opplever at avgjørelser har blitt tatt over hodet deres. 

- Når de kommer hit, er det viktig med en avslappende holdning og høy toleranse. Vi må bygge opp igjen tilliten mange har mistet til helsevesenet, sier Tran. 

Mye av jobben består i å trygge og snakke med pasientene. 

- Mange har det helt forferdelig etter de har ruset seg, gjerne med angst. Da er vi der for dem. Noen ganger må vi sitte inne hos dem til de sovner. Vi er tilgjengelig for samtale når de trenger det, både når de fester og når de har det vondt, helt uavhengig av klokken, sier Tran. 

Les også: Flere kvinner dør av overdose, og det skjer på andre måter enn menn

Fyller kvota i Sverige

Tran forteller at de bruker mye natur på avdelingen. Hagearbeid er populært. Sykehjemmet har en stor hage med høner og over hundre tropiske fugler, blant annet papegøyer. Avdelingen har også to busser som de er mye ute og reiser med. 

- Jeg er mye rundt og holder foredrag. Da tar jeg gjerne noen av pasientene med i bussen. Så bor vi på et billig hotell, og pasientene fester og koser seg hele natta. Noen ganger drar vi over til Sverige og fyller kvota. Vi har også vært i Danmark og i London og vi har vært på flere fotballturer, sier Tran.

- Vi blir veldig tett knyttet sammen på disse turene, både pasientene seg imellom og med personalet. Noen ganger tar vi med oss pasienter fra somatisk- og dementavdelingen også på tur. Da må mine pasienter ta ansvar og passe på dem. Det vokser de veldig på, å få være den som yter hjelp, ikke bare den som mottar. Det gir mestringsfølelse, sier han videre, og legger til at han syns det er en veldig spennende og viktig jobb de gjør. 

- Det føles meningsfullt. Vi ser resultater og vi ser at liv forandres. Pasientene trives. Vi har også lite utskiftning av personale på avdelingen. Det tyder på at ansatte også trives her, sier Tran.