Helse- og overdoseteamet gir informasjon til rusmisbrukere, ansatte, samarbeidspartnere og media. De ønsker at tiltak som gir oppmerksomhet rundt stoff skal forhindre overdoser:
1) Vit renhetsgraden på stoffet
2) Vær flere sammen ved inntak av stoffet
3) Toleransegrense etter en periode uten opiatbruk/medikamentbruk endres
4) Del dosen i flere små
5) Husk blandingsproblematikk
6) Ring 113 ved mistanke om overdose
7) Førstehjelp ved å holde pasienten i bevegelse, våken og med smertestimuli til hjelp kommer
8) HLR (Hjerte- og lungeredning)
Ti overdosedødsfall i løpet av ett år. De fleste var ungdommer tidlig i 20-årene. Dette gjorde at Trondheim kommune opprettet et helse- og overdoseteam i 2001. Slik skulle de aller sykeste hjelpes. Men teamet kan først og fremst lindre – i fjor var det syv dødsfall og femti overdoser.
LES OGSÅ: Frykter regjeringen vil svekke hjelpen til rusavhengige
I snitt 39,5 år
– Om det nytter? Vi forebygger mange lidelser og plager og helst sikkert også dødsfall. Men overdoser og dødsfall er fortsatt en del av hverdagen her.
Det sier Håkon Blomstrøm, spesialsykepleier og konstituert leder av Helse- og overdoseteamet i Trondheim.
Det positive er at brukerne stadig blir eldre, altså de lever lenger, mener han. I snitt er brukerne som teamet møter under feltpleie 39,5 år.
Teamet går ute i gatene, vurderer helsetilstand, tar med brukerne til lege, sosialkurator og sykehus. De tar vaksinerer og blodprøver, renser sår, advarer mot sterke stoffer, vurderer bosituasjon og deler ut rent brukerutstyr.
Fire av fem har hepatitt
– Brukerne er i en ekstremt dårlig situasjon psykisk og somatisk. De er underernærte, har dårlige tenner, sår, infeksjoner og nesten 80 prosent har hepatitt. Mange har depresjoner, angst og personlighetsforstyrrelser. I tillegg er rusen en del av hverdagen deres, sier Blomstrøm.
Helse- og overdoseteamet i Trondheim sine oppgaver er:
Oppsøkende og skadereduserende rusarbeid på gateplan
Utrykking til og forebygging av overdoser
Vurdering av sår, sårstell/sårskift og blodprøver
Vaksinering
Oppfølging av pårørende etter overdosedødsfall
• Råd, veiledning og samtaler
Teamet renser og skifter på sår, gir vaksiner mot hepatitt og influensa og veileder brukerne til «Gryta». Dette er et dagtilbud hvor brukerne blant annet får gratis og næringsrik mat.
– Markedet avgjør antall overdoser
Blomstrøm mener at årsaken til at overdoser og dødsfall blant brukerne ikke går ned, er styrt av markedet. Som pris og tilgang på heroin, nyrekruttering av brukere, antall som løslates fra fengsel, eller kommer fra behandling i samme periode og så videre. Brukerne er svært utsatt for overdose når de kommer fra behandling eller fengsel. Da er de rusfrie og har nulltoleranse for opiater, sier Blomstrøm.
De ansatte kjenner de aller fleste brukerne de møter. Jobben blir å lindre og og forebygge, og veilede dem til gode valg.
Tre ønsker for 2014
Blomstrøms ønsker for 2014 er kortere ventetid for avrusing, fordi slik motivasjon er ferskvare og brukeren kan ha ombestemt seg neste dag. Blomstrøm vil også ha bedre samarbeid blant ansatte innen rus og psykiatri.
I samtalen med pasienten ved overdose bruker Helse- og overdoseteamet flere trinn på oppfølgingen:
1. Hva har pasienten hatt i seg, og hvilken dose? Ved nytt preparat/rein heroin advares miljøet/ansatte i Trondheim kommune og via media
2. Ved selvmordsforsøk henvises det for eksempel til legevakt og psykiatrisk oppfølging. Teamet sørger for at dette skjer ved at de er med pasienten.
3. Bruker bevisst dødsangsten pasienten opplever i videre samtale.
4. Ser så på muligheter og hva pasienten selv er villig til å gjøre. Kontakter pårørende, sosialkurator/ kontaktpersoner og tilbyr kriseplass.
5. Tar også for seg de andre som er til stede ved overdosen, og snakker om deres opplevelser, tanker og følelser.
6. Ved overdosedødsfall kontaktes pårørende og tilbyr samtaler, praktisk hjelp og støtte.
– Helse- og overdoseteamet jobber godt sammen med de fleste kommunale og statlige fagmiljøene i Trondheim. Men vi merker jevnlig at fagmiljøene ikke har sømløse tjenester. Det virker som de fortsatt ikke er enige om hvem som har ansvaret for den enkelte pasient. Når krisen er over, så er pasienten overlatt til seg selv igjen, til tross for anbefalingene i den statlige ROP-retningslinjen, sier Blomstrøm.
Hans tredje ønske er flere boliger til brukerne. Og da boliger hvor utstyr og inventar er på plass.
– Hvordan ville din hverdag vært uten tv, vaskemaskin eller sengetøy? sier Blomstrøm.
Får melding fra AMK
De syv ansatte i Helse- og overdoseteamet jobber på dagtid pluss onsdagskveldene. Overdoser og dødsfall som skjer utenfor kontortid meldes til teamet av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), som så følges opp av teamet neste dag.
