Første kurs ble arrangert på Majorstuen i Oslo i september. Deretter står Trondheim og Hamar for tur.
– I første halvdel av 2014 planlegges det også kurs i blant annet Vikersund, Ålesund og Bodø, forteller opplæringsansvarlig i Nasjonal ROP-tjeneste, Kari Nysveen.
Målgruppen er leger, psykologer og annet helse- og sosialfaglig personell med videreutdanning og omfattende erfaring i utredningsarbeid og diagnostikk.
Intervjuet er videreutviklet fra SCID. Det måler DSM-IV Akse I og II lidelser, og tar i gjennomsnitt fra 140 minutter til 220 minutter å gjennomføre.
Gå til informasjonsside for PRISM
Anbefalt i ROP-retningslinjen
Tore Willy Lie er en av kurslederne som i regi av ROP-tjenesten nå starter opplæringen i kartleggingsverktøyet. Han forteller at Helsedirektoratet i «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (IS-1948)» anbefaler å bruke PRISM.
– De forventede effektene av ruspåvirkning eller abstinens kan likne på symptomer på psykiske lidelser, hvilket kan føre til usikkerhet og dårlig reliabilitet i vurderingen av DSM-IV psykiske lidelser. PRISM ble utviklet for å kunne gjøre reliable og valide differensialdiagnostiske utredninger av primære og rusmiddelinduserte psykiske lidelser, sier han til ROP.no.
God reliabilitet
Intervjuet er semistrukturert.
– Intervjuet følger en mal, samtidig som det er rom for pasientens kommentarer. Det kartlegger 22 symptomlidelser og to personlighetsforstyrrelser, samt gjennomgår demografisk informasjon (blant annet psykiatrisk behandlingshistorie og bruk av forordnet medikasjon gjennom livet). Intervjuet gir en grundig instruksjon i hva som kan kobles mellom rus og psykiske lidelser. For ved søvnproblemer som starter i en periode med nye rusvaner, så kan problemene være en effekt av rusmidler og besvares/kodes da ut fra dette. Til slutt får man en liste med foreslåtte diagnoser, basert på DSM-IV, sier Lie.
Han forteller at PRISM har vist «good» til «excellent» reliabilitet for en rekke diagnoser, inkludert affektive lidelser, ruslidelser, spiseforstyrrelser, noen angstlidelser og psykotiske symptomer.
– Med tanke på validitet, så ble det gjennomført et studie hvor PRISM og SCID ble administrert av to ulike intervjuere, blinde for hverandre. Resultatene ble sammenliknet med gullstandarden for LEAD-diagnoser satt av to senior psykiatere som var blinde for PRISM og SCID-diagnosene. Det viste seg å være bedre samsvar mellom PRISM og LEAD enn mellom SCID og LEAD på blant annet pågående alvorlig depresjon, tidligere rusindusert depresjon og borderline PD, forteller Lie.
Rollespill
– Hva lærer man på kurset, og hvordan foregår opplæringen?
– Den første dagen gis det en forelesning om PRISM - utvikling/historie, reliabilitets- og validitetsstudier, oppsett og innhold i intervjuet, samt annen praktisk informasjon. Deretter gjennomfører to av kursholderne et rollespill hvor deler av intervjuet gjennomgås, mens den tredje kursholderen foreleser om mål og innhold mellom hver seksjon som rollespilles. Intervjuer leser kun det spørsmålet som dukker opp på skjermen, og behøver ikke lete, eller huske for å vite hva neste spørsmål skal være. Programmet hjelper således intervjuer å navigere. Den andre dagen øver kursdeltakerne på å bruke intervjuet, med veiledning/tilbakemeldinger fra kursholdere, sier Lie.
Kurset foregår over to dager og er første steg i å bli sertifisert for å kunne bruke intervjuet.
– Steg to er at kursdeltaker sammen med fritt valgt respondent – fortrinnsvis en person som har litt kunnskap om psykiatri – spiller inn et intervju, som sendes til en av kursholderne for vurdering. Man får skriftlig tilbakemelding via et standardisert oppsett for hva som skal vurderes. Inkludert er tilbakemelding om man er sertifisert (og får sertifiseringsbevis), eller bør sende inn et nytt intervju hvor man viser forbedring på ting som det er foreslått mer trening på, sier opplæreren.
Omfattende kartlegging
Han forteller at intervjuet legger opp til en omfattende kartlegging av lidelsene som er inkludert, og at det er en systematisk metode tilrettelagt for differensialdiagnostiske vurderinger. Rusdelen i PRISM er plassert i begynnelsen av intervjuet, før delene som omfatter de ulike psykiske lidelsene, slik at historien om rusbruk er tilgjengelig når de psykiske lidelsene skal kartlegges.
– Rusanamnesen er også svært strukturert og omfattende, hvilket gir et godt grunnlag for å vurdere komorbiditet. Det er retningslinjer for koding hva angår hyppighet og varighet av symptomer, eksklusjons- og inklusjonskriterier, og hjelp til vurdering ved vanlige kilder til usikkerhet. Dette hjelper til å skille mellom primær, rusutløst og forventede effekter av ruspåvirkning og abstinens, avslutter Lie.
Ventet lenge
Psykologspesialist Elisabeth Svae ved psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus og lege Philipp Lobmaier ved Josefinesgate DPS var to av deltakerne på «pilotkurset» i PRISM-CV i Oslo.
– Jeg har ventet lenge på at den elektroniske versjonen skulle komme. Jeg skrev spesialisieringsoppgave om PRISM for syv år siden, og brukte den gang en kjempetykk manual på engelsk. Jeg er veldig glad for at dataversjonen endelig har kommet, sier Svae.
Lobmaier sier seg enig.
– Jeg arbeidet som stipendiat sammen med psykiater Valborg Helseth som i sin tid oversatte PRISM til norsk, og har vært sertifisert i papirversjonen. Jeg har brukt den litt i etterkant, men ikke mye. Det blir lett til at man sitter og blar frem og tilbake etter timene for å se til at man har huket av i riktige bokser og ikke glemt noe. Jeg tror man kan spare mye tid med elektronisk versjon, særlig i begynnelsen, siden programmet tar deg fra veikryss til veikryss. Men jeg savner en innholdsfortegnelse over kapitler og underkapitler, slik at man hele tiden vet hvor man er, sier Lobmaier, og oppfordrer samtidig til å vie psykosedelen enda mer tid i opplæringen. Svae er enig.
– Nettopp fordi symptomer på psykose og rusutløst psykose er så like, er det mye feil og uklar diagnostisering fordi man ikke klarer å skille mellom symptomene, og det er nettopp derfor jeg har meldt meg på dette kurset. Mer differensiering for riktigere behandling! sier Svae.
Utviklet ved Columbia University
PRISM står for Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders, og ble utviklet ved Columbia University i New York under professor Deborah Hasin på 1990-tallet.
Det brukes i dag klinisk og i forskning i USA, Australia og Europa.
Arbeidet med en norsk oversettelse av papirversjonen av PRISM begynte i 2006, og intervjuet ble tatt i bruk i klinisk forskning i 2007. Den elektroniske versjonen ble klar i 2013. Det er Nasjonal ROP-tjeneste som har rettigheter til den elektroniske versjonen, og som har det administrative ansvaret for nasjonal opplæring.