VR- teknologien har vært med oss siden 1960-tallet, men det er først de seneste årene teknologien har fått fotfeste innen helsefeltet. Mulighetene for bruk er mange, også innenfor psykisk helse.
Det viste seg under Nordic VR Forum som nylig ble arrangert i Hamar kulturhus for syvende året på rad. Dag to av konferansen var viet til VR-prosjekter på helsefeltet.
RecoVRy med vri
- Hvorfor skal vi bruke VR overfor en populasjon som allerede sliter med å oppfatte virkeligheten rundt dem?, spurte klinisk psykolog Christer Gjerstad fra Oslo universitetssykehus.
Han leder prosjektet RecoVRy, som jobber med å teste ut om VR-teknologi kan benyttes for å bedre livskvaliteten hos personer med psykoselidelse.
Mange personer i denne gruppen sliter også med ulike former for angst og isolerer seg fra omverden for å unngå ubehagelige situasjoner. Dette gir ytterligere utfordringer og tapt livsglede.
- Psykisk sykdom har store omkostninger, både for den enkelte og for samfunnet. Schizofreni er den dyreste mentale sykdommen i Norge, fortalte Gjerstad.
Han er opptatt av at det må tenkes nytt rundt behandling av pasienter med psykoselidelser.
- I mange år har vi tilbudt kognitiv atferdsterapi, CBT, til denne gruppen. Spørsmålet er om vi har glemt B-en? Vi kan snakke mye i terapirommet uten at det gir utslag i endret atferd.
Han mener det er på tide å ta grep om B-en, det vil si atferdskomponenten i terapien, og ser på VR-teknologien som et godt verktøy i arbeidet.
Økt mestring av hverdagsaktiviteter
Ved bruk av VR-teknologi ønsker RecoVRy-prosjektet å hjelpe personer med psykoselidelse i å trene ferdigheter i trygge virtuelle omgivelser. Målet er at pasientene på sikt skal oppleve nok trygghet og mestring til å kunne delta aktivt i samfunnet og leve meningsfulle liv.
I samarbeid med forskere ved Universitetet i Oxford tester de ut scenarier fra verktøyet gameChange. Parallelt utvikler de, sammen med OsloMet og Fornix, en egen norsk versjon som tar for seg kontekster og scenarier som er typiske i vårt samfunn, eksempelvis et møte på et NAV-kontor.
Les mer: Virtual Reality - ny teknologi og behandling ved psykoselidelse (OUS)
Lite forskning på VR-baserte intervensjoner
Personer med rus og psykiske lidelser (ROP) er en annen stigmatisert og marginalisert gruppe, som kan tenkes å ha nytte av ferdighetstrening med VR.
Stipendiat ved NKROP, Jan Aasen, presenterte prosjektet, Virtuell læring i fasilitering av sosial recovery hos personer med sammensatte rus- og psykiske lidelser, for forsamlingen under Nordic VR forum.
I prosjektet undersøker forskerne hvordan man kan benytte VR-teknologi for å trene opp sosiale ferdigheter hos personer med ROP-lidelser.
- Vi har lite kunnskap om hvordan vi kan skape god ferdighetstrening i VR for denne målgruppen. Det er store forskningsgap. Det er forskjell på læring i et virtuelt miljø versus i virkeligheten. Vi forsøker å finne ut hvordan vi skal fasilitere og måle læring hos denne gruppen i et VR-miljø, sa Aasen.
Han er opptatt av at vi må forstå målgruppens utgangspunkt, og jobbe ut fra dette perspektivet.
- Opplevelsene og ferdighetene til personer med ROP-lidelser er annerledes enn i den gjennomsnittlige befolkningen. Hvordan kan vi designe VR-baserte intervensjoner som øker ferdighetsnivået og får nytteverdi for dem i den virkelige verdenen? Det ønsker vi å lære mer om.
Les også: Bruk av VR for å fremme recovery
Design tilpasset målgruppen
Med seg på scenen hadde Aasen med seg stipendiat Ole Einar Flaten fra Høgskolen i Innlandet. Han har ansvaret for utviklingen av den tekniske VR-løsningen i prosjektet.
- Når vi skal designe løsninger for sosial trening for ROP-brukere må vi tenke nøye gjennom hvilke ferdigheter vi ønsker å øve, samt hvilke arenaer som er naturlige for denne målgruppen å ferdes i.
Flaten var blant annet opptatt av at scenariene som blir designet i VR-plattformen ikke blir for komplisert rent visuelt. Dersom VR-arenaen blir for innholdsrik kan det gå på bekostning av trening på ønsket ferdighet.
Et annet aspekt Flaten trakk frem var informasjonssikkerheten rundt denne typen verktøy.
- Vi lager en løsning som skal benyttes av en sårbar gruppe mennesker. Da er det viktig å tenke nøye gjennom datasikkerhetsaspektene og problemstillinger knyttet til personvern. I dette prosjektet begrenser det oss blant annet fra å benytte skyløsninger og AI-modeller (red.anm. kunstig intelligens).
Sammen med øvrige presentatører fikk Gjerstad, Aasen og Flaten vist frem hvilket potensial det ligger i å ta i bruk VR-teknologi på helsefeltet. På sikt er det ikke tvil om at forskningsgapet rundt VR-baserte intervensjoner også vil minske.
Les mer om forskningsprosjektet: VR-teknologi og helsetjenester for personer med ROP-lidelse
