Et screening-verktøy som tar toppen 20 minutter, som kan gjennomføres av alle, det være seg miljøarbeidere, sykepleiere eller psykologer, og som er mer presist enn andre lignende verktøy – det er dette forskergruppen fra Barcelona presenterer i studien Dual Diagnosis Screening Interview to Identify Psychiatric Comorbidity in Substance Users: Development and Validation of a Brief Instrument.
Studien ble publisert i European Addiction Research i august i år, og forfatterne har allerede fått flere interesserte henvendelser fra europeiske kolleger, deriblant i Norge.
DDSI er utviklet for å avdekke mulig psykisk lidelse hos rusavhengige. Intervjuet bygger på screening-verktøyet S-CIDI, og har blitt modifisert og tilpasset gjennom fem års arbeid.
Lettere, raskere, mer presist
I motsetning til PRISM, som ifølge forfatterne er gullstandarden for vurdering av samtidig psykisk lidelse ved ruslidelser, er DDSI lett å bruke i ulike kliniske settinger. PRISM er ment for bruk i spesialisthelsetjenesten og krever lang tid. DDSI er databasert, og kan benyttes av alle medarbeidere i rusfeltet, etter en kort opplæring.
Barcelona-gruppen konkluderer med at verktøyet har svært gode psykometriske egenskaper, med en sensitivitet og spesifisitet på over 80 prosent for de vanligste psykiske lidelsene. Til sammenligning har S-CIDI en sensitivitet fra 50 til 100 prosent, og spesifisitet fra 11 til 74 prosent.
Fyller et behov
– Den største fordelen med verktøyet er at hvem som helst kan utføre screeningen med DDSI. Opplæringen varer i underkant av to timer. Dette er uhyre viktig for de som jobber ute i felten, der det sjelden fins psykiatere som kan bruke de mer komplekse screening-instrumentene som finnes.
Det sier professor Marta Torrens, leder for forskergruppen bak studien, til ROP.no. Torrens er en av Europas ledende eksperter innen rusavhengighet, legemiddelassistert behandling og samtidig rus- og psykisk lidelse.
– En annen stor fordel med DDSI er at verktøyet ikke krever lang tid. Husk at dette er et screening-instrument som skal brukes der pasientene befinner seg, enten det nå er på sykehus, i rehabiliteringssentre, eller på gata. Tid og personale er ofte knappe ressurser.
Torrens forteller at idéen om å utvikle verktøyet sprang ut fra et klinisk behov for mer presist å avdekke psykiske lidelser ved rusavhengighet, især ved rehabiliteringssentre og mottakssentre for rusmisbrukere.
– Verktøyene vi hadde til rådighet, var ikke spesifikke nok til å kunne avdekke mulig psykisk sykdom hos klientene våre. Med DDSI har vi fått et mye mer presist instrument, som gjør at vi lettere og raskere kan identifisere hvem som trenger videre utredning, og sørge for at de får den behandlingen de trenger.
Hardt arbeid
Studien bygger på doktoravhandlingen til Joan Ignasi Mestre-Pintó fra 2011, og DDSI har vært i bruk i felten i Barcelona og i andre byer i Spania siden den gang.
– Vi ville vente med å publisere studien til vi var sikre på at dette instrumentet virkelig har nytteverdi. Doktoravhandlingen og verktøyet er resultat av fem års hardt og nitid arbeide. Det er såvisst ikke snakk om heldige lykketreff her, det er langt mer kjedelig enn som så, smiler Torrens.
– Vi har prøvd og feilet og justert og prøvd igjen, inntil vi nå sitter igjen med et finslipt og velfungerende verktøy, sier hun.
Kjøpt av ROP
Flere internasjonale aktører har allerede meldt interesse for verktøyet, deriblant Nasjonal kompetansetjeneste ROP.
– Nordmennene var de første til å ta kontakt med oss, forteller den katalanske professoren. ROP har allerede undertegnet kjøpekontrakten for DDSI, og verktøyet skal oversettes til norsk.
– Selv om det er for tidlig å si noe om hvor stort bruksomfang DDSI vil ha, tror jeg at jeg trygt kan si at mange vil ha interesse av å bruke det. Vi regner med at langt flere vil fatte interesse for verktøyet når vi presenterer det ved den internasjonale kongressen for dobbeltdiagnose i Barcelona i oktober.
Torrens har et stort engasjement for pasienter med ROP-lidelser.
– ROP-pasienter er samfunnets kanskje mest utsatte gruppe. De behøver all den hjelpen vi kan greie å gi dem. DDSI er et godt skritt videre på veien til et nyttigere og mer målrettet tilbud til denne pasientgruppen, sier Torrens.
Absolutt relevant
– Dette syns jeg er spennende. Torrens-gruppen er svært erfarne med rusforskning og har gjort et solid arbeid - jeg tror DDSI vil være et veldig relevant verktøy for norske klinikere.
Psykiater Valborg Helseth, som blant annet står bak den norske oversettelsen av PRISM og som kjenner verktøyet svært godt, mener at en norsk versjon av DDSI er høyst aktuelt:
– Verktøyet kan være en grei innfallsvinkel for å kunne sile på en rask måte – og det er en stor fordel at flere kan bruke det.
– PRISM er bra, men det er et spesialistverktøy og veldig omfattende. DDSI kan gi et grunnlag for å fange opp det som er verd å fange opp, for så å sende de som trenger det, videre til spesialistutredning, mener Helseth.
– Det ene utelukker jo ikke det andre: DDSI er et screening-verktøy, mens PRISM er et diagnoseverktøy.
Psykiateren savner screening av personlighetsforstyrrelser i DDSI:
– Denne typen lidelser er nokså vanlig ved rusmisbruk, og det ville derfor være nyttig å dekke også disse i en screening. Jeg regner med at dette er noe Torrens og medforfatterne hennes kommer til å jobbe videre med når de nye kriteriene for personlighetsforstyrrelser foreligger i DSM-5.
Mange deltakere
Studien hadde 827 deltakere hentet fra ulike forskningsprosjekter innen rus-feltet, både innenfor og utenfor behandlingssettinger. Gjennomsnittsalder var 28, 6 år, og 66 prosent var menn. Personer som ikke kunne lese eller forstå spansk, hadde alvorlig nedsatte kognitive evner, eller medisinske lidelser som kunne forstyrre gjennomføringen av undersøkelsen, ble ekskludert.
Forfatterne brukte den spanske versjonen av PRISM for å kartlegge ruslidelser og ikke-rusrelaterte lidelser i henhold til kriteriene i DSM-IV.
Resultatene fra DDSI-screeningen ble sammenlignet med resultatene fra PRISM-screeningen.
Forfatterne kalkulerte sensitivitet, spesifisitet, og positive og negative prediktive verdier for hver enkelt lidelse.
Gjennomsnittstiden for utførelsen av DDSI var 17 minutter med slingringsmonn på 2,5 minutter, mens gjennomføringen av PRISM tok 133 minutter, pluss/minus 30 minutter.
Den største begrensningen ved DDSI er at instrumentet ikke skiller mellom primære og rus-utløste diagnoser. I tillegg er ikke personlighetsforstyrrelser inkludert i screeningen, til tross for at denne typen lidelser ofte forekommer sammen med ruslidelser. Forfatterne forklarer at de venter med å fylle dette hullet i DDSI til de nye DSM 5-kriteriene for personlighetsforstyrrelser er klare.
Kilder:
Joan Ignasi Mestre-Pintó, Antònia Domingo-Salvany, Rocío Martín-Santos, Marta Torrens, and The PsyCoBarcelona Group. Dual Diagnosis Screening Interview to Identify Psychiatric Comorbidity in Substance Users: Development and Validation of a Brief Instrument. European Addiction Research; 2014;20:41–48.
Sharon Samet et.al. Assessing Addiction: Concepts and Instruments. Addiction science & clinical practice; December 2007.