«Erfaringer med rusmiddelbruk og oppsøkende behandling hos personer med psykoselidelse» er tittelen på Henning Pettersens doktorgradsavhandling, som han forsvarte ved Universitetet i Oslo 8. mai, 2015.
Pettersen har dybdeintervjuet 11 personer, ni menn og to kvinner, med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Samtlige deltakere i studien ble fulgt opp av ACT-team, og alle hadde en langvarig psykisk lidelse. Den psykiske lidelsen oppsto først, rusbruken senere. Inklusjonskriteriet i studien var at alle deltakerne hadde oppnådd bedring etter minst tolv måneder i behandling.
Artikkel 1: Årsaker til bruk av rusmidler
I første del av doktorgradsarbeidet undersøkte Pettersen hvorfor personer med psykoselidelse bruker rusmidler, og hvordan de opplever at rusmiddelet påvirker den psykiske lidelsen.
Resultatene viser at pasienter med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni eller bipolar lidelse kan bruke rusmidler helt bevisst for å dempe symptomer eller motvirke bivirkninger av medisiner. Dette gir støtte til den tradisjonelle «selvmediseringshypotesen». Resultatene viste også at det ikke er tilfeldig hvilke rusmidler som brukes. For eksempel, alkohol brukes til å minske angst og depresjon, mens cannabis brukes til å dempe lyden av indre stemmer.
Les også: Ruser seg for å mestre sykdom
Les artikkelen: Walking the fine line: self-reported reasons for substance use in persons with severe mental illness.
Artikkel 2: Årsaker til rusfrihet
Flere tidligere studier har sett på årsaker til rusmiddelbruk, men det fins lite forskning på hvorfor personer med psykoselidelse kutter ut rusmidler. I andre del av doktorgradsarbeidet har Pettersen undersøkt hvorfor personer med psykoselidelser slutter med rusmidler, og hvordan de opplever rusfrihet. Fire av studiedeltakerne var rusfri da de ble intervjuet, men flere hadde erfaringer med å kutte ut rus i kortere eller lengre perioder.
De viktigste årsakene til å kutte ut rusmidler var sosiale relasjoner og meningsfulle aktiviteter. Et ønske om å finne en partner eller opprettholde eller gjenvinne kontakt med familien var viktig motivasjon for å slutte å ruse seg.
Flere opplevde rusfrihet som en forutsetning for å kunne delta i aktiviteter. Ønsket om å komme ut av isolasjon var en gjennomgående årsak til rusfrihet. Noen av studiedeltakerne nevnte at de var redde for å bli avhengige eller psykotiske, og at det var grunnen til at de kuttet ut rusmidler i perioder.
Hvilke strategier brukte studiedeltakerne til å bli rusfri? Hovedfunnet var at deltakerne hadde tatt avstand fra personer eller miljøer forbundet med rus. I tillegg mente deltakerne det var viktig å tenke positivt og lære seg å takle vanskelige tanker uten rusmidler.
Les artikkelen: Searching for Sobriety: How Persons with Severe Mental Illness Experience Abstaining from Substance Use.
Artikkel 3: Erfaring med oppsøkende behandling
I tredje og siste del av doktorgradsarbeidet har Pettersen kartlagt hvilke erfaringer personer med psykoselidelse har med oppfølging fra ACT-team, og hva som har vært viktig for å bli værende i behandling.
Tillitsbygging over tid var viktig for å takke ja til behandling. Deltakerne satte pris på behandlerne i ACT-teamene, særlig at de ikke ga seg i forsøkene på å etablere kontakt. Deltakerne fortalte at de hadde vært avvisende i de første møtene med teamene, og understrekte at behandlerne må være utholdende og omsorgsfulle. Etter hvert opplevde deltakerne at de fikk tillit til behandler, og sa de følte seg mer verdsatt i ACT-teamene enn de hadde gjort i annen behandling tidligere.
Studiedeltakerne satte særlig pris på å få hjelp til praktiske gjøremål og hjelp med bolig, og mente det var avgjørende for at de skulle kunne ta i mot hjelp. De opplevde ACT-teamene som et sikkerhetsnett i tilfelle psykoselidelsen eller rusmiddelbruket skulle bli verre.
Les artikkelen: Engagement in assertive community treatment as experienced by recovering clients with severe mental illness and concurrent substance use
Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT
Kliniske implikasjoner
Noen av de kliniske implikasjonene av Henning Pettersens doktorgradsarbeid er at behandlere må være obs på at personer med psykoselidelser kan bruke rusmidler for å lindre symptomer. Hvordan og hvorfor de bruker rusmidler er like viktig som hvilket rusmiddel de bruker. Noen personer ser ut til å ha bedre livskvalitet når de bruker rusmidler enn når de er avholdne.