I de to årene før de kom med i aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), hadde brukergruppen samlet mer enn 17.000 oppholdsdøgn i psykisk helsevern. To år etter inntak i ACT-team, var tallet redusert til rundt 8700 – en halvering i antall døgnopphold. Gjennomsnittsprisen på et døgn i psykisk helsevern er circa 10 000 kroner. Basert på en slik beregning er det snakk om en besparelse på rundt 80 millioner kroner på to år. Dette er et av hovedfunnene i den forskningsbaserte evalueringen av ACT-team som Kompetansetjenesten ROP står bak sammen med forskningsavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
Les også: Anbefaler fortsatt bruk av ACT-team
– Reduksjonen i døgnopphold kan være et resultat av at teamene følger opp brukerne lokalt, og gir dem hjelpen de trenger. De kan forebygge kriser og bidra til innleggelser tidligere i et sykdomsforløp. Derfor kan behovet for lange opphold reduseres, sier prosjektansvarlig og forskningsleder Anne Landheim.
Les evalueringsrapporten om ACT-team her
Mindre tvang
Det har også vært en sterk reduksjon i antall oppholdsdøgn på tvang, fra rundt 11.000 før inntak til 5.200 oppholdsdøgn på tvang etter inntak i ACT-team.
– Det er et uttalt mål at tvangsinnleggelser i psykisk helsevern skal reduseres, og at brukerne skal legges inn før de blir alt for syke. Det vil nesten alltid oppleves krenkende å bli lagt inn på tvang – og det kan ha uheldige konsekvenser for personer som allerede er svært syke, mener Landheim.
Se ROP-TV: Tvungent psykisk helsevern uten døgn
Oppsøkende behandling
Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) viste at personer med alvorlig psykisk lidelse, ofte i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, lett falt utenfor det vanlige behandlingstilbudet. Et av tiltakene som ble foreslått var ACT-modellen, som ble utviklet i USA på begynnelsen av 1970-tallet for å behandle personer med alvorlig psykisk lidelse. Kjernen i modellen er at behandling flyttes ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø – det skal være aktivt oppsøkende behandling (Assertive Community Treatment – ACT).
Fra 2009-2012 ble det etablert 12 ACT-team i Norge. Nasjonal kompetansetjeneste ROP, sammen med Akerhus Universitetssykehus, fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjøre en forskningsbasert evaluering av prosjektet. Evalueringen undersøker om brukerne får bedre psykisk helse, mindre rusproblem, færre innleggelser og økt livskvalitet ved oppfølging i ACT-team. Rapporten evaluerer også i hvilken grad de ulike teamene arbeider i henhold til ACT-modellen (fidelity/modelltrofasthet). I tillegg har forskerne kartlagt hvilke erfaringer brukere, pårørende, ansatte og samarbeidspartnere har med modellen.
Les også: ACT-håndbok i ny utgave
Favner de sykeste
Om lag 600 brukere har fått oppfølging av de 12 ACT-teamene i Norge. Enkelte team har fulgt opp rundt 30 brukere, andre team har fulgt opp 100. Nær 90 prosent av brukerne i ACT-teamene har alvorlig psykisk lidelse i form av schizofreni-, schizotyp-, paranoid- eller bipolar lidelse, og rundt 60 prosent misbruker også ett eller flere rusmidler. 80 prosent av brukerne hadde vært innlagt i psykisk helsevern det siste året før inntak i ACT-team.
– Vi ser at ACT-teamene i stor grad har nådd de vi ønsket å nå. Dette er personer med alvorlige psykiske lidelser, ofte i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, som fungerer svært dårlig i hverdagen og som tidligere ikke har fått den hjelpen de trenger fra det ordinære hjelpeapparatet, understreker Landheim.
Bedring på flere livsområder
Rapporten viser at to år etter inntak i ACT-team, går det bedre med brukerne på mange områder. Flere brukere har fått fast bopel, flere har stabil inntekt i form av uføretrygd og flere er i arbeidsrettede tiltak/utdanning. Men det er fremdeles svært få som er i ordinært arbeid.
Rapporten viser en signifikant nedgang i andelen brukere med alvorlige depressive symptomer og selvmordsrisiko. Funksjonsnivået er fortsatt lavt, men det er bedre enn det var.
– To år er kort tid, særlig for en pasientgruppe som har alvorlige lidelser og omfattende hjelpebehov. Sett i lys av dette er resultatene gode, påpeker Landheim.
Les også: Oppfølging av ACT-team - brukernes erfaring
Fornøyd med modellen
Både brukere og pårørende rapporterer at de er fornøyd med ACT-teamene. Brukerne er spesielt tilfreds med at de møter de ansatte hjemme/ute i stedet for på kontor, og at de kan motta de fleste tjenester fra ett sted og ikke må søke hjelp fra flere ulike instanser. De pårørende fremhever omfanget av hjelpen som de får fra teamet.
Rapporten viser at de ansatte har stor tro på ACT-modellen. De ser at det går bedre med mange av brukerne og sier de ser økt stabilitet, mer livskvalitet og trygghet i brukernes hverdag. Det er et utbredt ønske blant ansatte om å fortsette å jobbe etter modellen.
Moderat modelltrofasthet
Evalueringen viser at de norske teamene har moderat modelltrofasthet etter 30 måneders drift. ACT-modellen sier blant annet at teamene skal være bemannet med psykiater, psykolog, sykepleier, vernepleier og sosionom – og det har de norske teamene gjennomført i stor grad. Ifølge modellen skal det også være ansatt med brukererfaring, men det er det nesten ingen norske team som har.
Nær 90 prosent av all kontakt mellom bruker og teamet har skjedd utenfor ACT-teamets lokaler – som er godt over kravet i modellen. I snitt har de norske teamene vært i kontakt med hver bruker to ganger i uken, og omfanget av tid per bruker har vært i snitt to timer per uke.
Se ROP-TV: ACT og FACT