Jørgen Bramness er professor, seniorforsker, spesialist i psykiatri, og PhD ved Folkehelseinsituttet. Han er også tilknyttet UiT – Norges arktiske universitet og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Bramness forteller at vi ikke har satt noen grense for hva som er anbefalt og ikke anbefalt alkoholbruk i Norge.
- I Norge har vi foreløpig ikke satt noen grense. Det blir interessant å se hva Helsedirektoratet lander på når de får vurdert kostholdsrådene fra den nordiske ekspertgruppen som kom i juni 2023. Der står det at all alkoholbruk bør unngås, og at helseskadene ved bruk av alkohol i grunnen starter ved null, sier han.
- Vi setter heller ingen diagnose om alkoholavhengighet basert på antall enheter man drikker. Det går ikke på mengden, men på forholdet man har til alkohol, sier han videre.
Store sprik rundt om i verden
Grensene for anbefalt alkoholbruk er veldig ulike fra land til land. I Italia, anbefaler man ikke å drikke mer enn 4 enheter per dag. Canada anbefaler maks 2 enheter i uka. I Australia og Danmark, anbefaler man ikke mer enn 10 enheter i uka. Irland har satt en anbefalt grense på maks 11 enheter i uka for kvinner og 17 for menn og Storbritannia anbefaler maks 14 enheter i uka.
- Her er det store sprik, og det er en god illustrasjon på at det ikke er mulig å sette en helt sikker grense, sier Bramness, men legger til at skadene ved et lavt alkoholbruk er lave.
- Å drikke alkohol gir en helserisiko, men vi tar jo andre risikoer i livet også. Vi går ut i trafikken, kjører bil og spiser usunn mat. Men man kan ikke si at man drikker alkohol for helsens skyld. Skal man drikke alkohol, får man finne på andre grunner, sier han.
Les også: - Helsepersonell mangler kunnskap om eldres rusbruk
Ønsker å sende et signal
I Norge er grensen for å kjøre bil etter å ha drukket alkohol satt til 0,2 promille alkohol i blodet. Mange vil ikke være påvirket i det hele tatt ved 0,2 promille, mens andre kan merke det godt.
- Grensen er såpass lav fordi vi ønsker å sende et signal om at alkohol og kjøring er uforenlig. Vi tar ikke hensyn til hvor påvirket folk er, men hvor mye alkohol de har i blodet, sier Bramness.
Les også: På Stokka sykehjem er det lov å feste og ruse seg
Skeptisk til legens rolle ved førerkortbeslag
Professoren er skeptisk til løsningen vi har i dag der legen plikter å gi pasienter et midlertidig kjøreforbud og melde fra til fylkeslegen dersom pasienten har et problematisk alkoholinntak.
- Legene får en kontrollfunksjon og ikke en behandlerrolle, og legene kan få sanksjoner mot seg dersom de ikke følger dette. Mange av oss mener det er til hinder for god kommunikasjon, og at pasienter ikke tør å være åpne om sitt alkoholbruk til legen i frykt for å miste førerkortet. Da får ikke legen hjulpet pasienten, sier Bramness og understreker at det per i dag ikke finnes noen alternativ løsning.
- Når vi vet at det kanskje finnes så mange som 200.000 mennesker i Norge som har en behandlingsbar lidelse relatert til alkohol, og at bare en tiendedel kommer til behandling, er det ikke en ideell løsning at pasienten ikke tør snakke åpent med legen sin om sitt alkoholbruk.
Viktig med god informasjon
Bramness mener det er viktig å gi folk informasjon om bruk av alkohol og alkoholens skadevirkninger. Han trekker frem en 30 år gammel studie fra Tromsø, som fortsatt er aktuell.
- I studien tok de inn folk som hadde forhøyede leververdier og ga dem informasjon om hva som kunne påvirke verdiene, blant annet alkohol. De fleste pasientene hadde en nedgang i leververdier etter å ha fått informasjon. Folk er villig til å gjøre endringer i livet bare de vet nok om hva som skal til, sier han, og viser til Tyskland.
- Der får pasientene automatisk en utredning for alkoholbruk dersom de har høyt blodtrykk.
Bramness forteller at det mest sannsynlig kommer en stortingsmelding i 2024 der alkohol skal problematiseres i forebyggings- og behandlingsformen for rusfeltet.
