Siden 1800-tallet har forskere interessert seg for sammenhengen mellom migrasjon og psykose. Blant annet studerte den norske psykiateren Ørnulf Ødegård forekomsten av alvorlig psykisk lidelse blant norske emigranter til Amerika. Han fant at norske utvandrere til USA hadde markant økt risiko for å utvikle psykose – men ikke med en gang. Latenstiden var 12 år. Flere senere studier har vist samme trend.
Verdensdagen mot selvskading
Den 7. nasjonale konferansen om forebygging av selvskading og selvmord ble arrangert 1. og 2. mars, 2016, på Gardermoen.
Tema i år var hvordan forebygge psykisk uhelse blant minoriteter, samt kjønnsperspektiver på selvmord og selvskading.
– Migrasjon øker risikoen for å utvikle alvorlig psykisk lidelse – på sikt. Latenstiden kan være flere år. Det tyder på at risikoen for psykose henger sammen med hva som skjer i migrantens nye hjemland, påpekte Akiah Ottesen Berg, forsker ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT).
Se intervju med Akiah Otteseen Berg: Tenk fellesskap i behandling av traumer
Hva øker risikoen?
Studier har vist at barn av migranter har større risiko for å utvikle psykoser enn migrantene selv. Andre studier har vist at mennesker med flyktningstatus har 2,5 ganger så høy risiko for psykose sammenlignet med normalbefolkningen. Hvorfor er det slik? Ingen kan si helt sikkert, men det fins flere ulike forklaringer, ifølge Ottesen Berg. Migranter er ofte yngre, menn og har lavere sosioøkonomisk status, noe som kan forklare økt forekomst hos denne gruppen. Dette må alltid undersøke nøye, understreker forskeren.
Feil diagnose?
– Men kanskje diagnostiserer vi feil? Er det psykose eller er det traumer? Eller kanskje har disse menneskene en annen måte å forstå verden og seg selv på? Kan hende overdiagnostiserer vi schizofreni i denne gruppen fordi vi ikke forstår oss på dem? undret Ottesen Berg.
Se ROP-TV: Differensialdiagnostikk ved traumelidelser
I en NORMENT-studie er det sett at nordmenn i større grad får diagnosen bipolar lidelse, mens schizofreni diagnose er hyppigere hos innvandrergruppen. Ottesen Berg understreker at dette ikke er en epidemiologisk studie, og det er usikkert om funnet er på grunn av ulike symptomer eller at symptomene tolkes forskjellig. Dett er en viktig diskusjon i fagmiljøet.
Se også: Verktøy: Kulturformuleringsintervjuet
Migrasjon som stress-faktor
En annen årsak til at migrasjon øker risikoen for å utvikle alvorlig psykisk lidelse er at migrasjon er en stressor.
– Alt ved migrasjon kan oppleves som stress. Man mister bånd til sosiale nettverk, tradisjoner og kultur, understrekte Ottesen Berg.
Det er særlig følelsen av fremmedgjøring og mangel på tilhørighet som kan øke risikoen for psykisk lidelse. I tillegg har mange migranter opplevd traumer.
– Å miste røttene sine kan bety mer for noen enn andre, det handler om genetisk sårbarhet, forklarte Ottesen Berg.
Les også: Innvandrere kan være mer sårbare for ROP-lidelser
Diskriminering øker risiko
Hva man opplever i det nye landet, har også stor betydning. Forskning viser at mennesker som blir diskriminert, opplever fordommer i hverdagen eller har foreldre som ikke tilpasser seg det nye landet, har økt risiko for å utvikle alvorlig psykisk lidelse.
– Forskning tyder på at mer psykose hos spesifikke etniske grupper har sammenheng med graden av diskriminering mot gruppen. Diskriminering er en særegen form for stress. Man diskrimineres på grunn av hvordan man ser ut, og det er ikke noe man kan kontrollere, påpekte forskeren.
Les også: Dødelig diskriminering
Håndtere sosial motgang
Alder ved migrasjonstidspunktet spiller også en rolle. Er man over 29 år når man migrerer, har man ikke høyere risiko for å utvikle psykose enn andre. Men jo yngre man er, jo høyere risiko.
– Innvandrer med minoritetsstatus vil sannsynligvis møte mer sosial motgang enn andre. Hvordan man håndterer den sosiale motgangen er avgjørende for psykisk helse, avsluttet Ottesen Berg.