Meditasjon og mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, er i vinden innen psykisk helsefeltet. Stadig ny forskning omkring effekten av tiltak med meditasjon dukker opp, med særlig fokus på depresjon, angst og stress.
En omfattende oversikt, nylig publisert i tidsskriftet JAMA, Meditation Programs for Psychological Stress and Well-being. A Systematic Review and Meta-analysis, bekrefter at tilnærminger basert på meditasjon og oppmerksomt nærvær reduserer angst og depresjon.
Ingen effekt på rusbruk
Tidligere forskning har vist at meditasjon og mindfulness kan være nyttig for personer som sliter med rusproblematikk.
Oversikten bekrefter at behandlingsopplegg basert på oppmerksomt nærvær og meditasjon har positiv effekt ved blant annet depresjon og angst – men ikke på rus:
Forfatterne fant at meditasjonsprogrammer med fokus på oppmerksomt nærvær reduserte depresjon, angst og kronisk smerte. Effekten av tiltakene var større ved åtte ukers oppfølging, sammenlignet med oppfølging ved tre til seks måneder. Forskerne vurderte kvaliteten på kunnskapen som middels.
Forfatterne fant noe kunnskap om at meditasjonsprogrammer reduserte stress og økte den generelle psykiske helsen hos deltakerne.
Det var ikke tilstrekkelig kunnskap om effekten av meditasjon på stemningsleie, økt oppmerksomhet, bruk av rusmidler, spisevaner, vekt eller søvn.
Forfatterne fant ingen kunnskap om at meditasjon og oppmerksomt nærvær hadde større effekt, sammenlignet med andre tilnærminger, som medikamenter, fysisk aktivitet og andre atferdsterapier.
– Klinikere bør vite at tiltak basert på meditasjon og oppmerksomt nærvær kan redusere psykisk stress, slik at de kan videreformidle kunnskapen til pasienter, konkluderer forfatterne. Forskerne peker også på behovet for mer kvalitetsforskning innen emnet.
Mer optimistisk for ruspasienter
– Jeg er litt mer optimistisk med hensyn til effektene av oppmerksomhetsbaserte rusprogrammer enn det som fremkommer i denne rapporten, sier førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved universitetet i Bergen, Ingrid Dundas.
– Det finnes en del studier som ikke er kommet med i denne evalueringen, som samlet sett trekker i retning av at oppmerksomt nærvær kan ha god effekt på ulike typer rusrelaterte vansker, påpeker Dundas. - Dette er et relativt nytt forskningsfelt, med få studier som lever opp til strenge metodiske krav. Samlet sett tyder likevel den forskning som foreligger at dette er et felt det er verdt å følge med på.
Hun viser til en fersk studie fra universitetet i Washington, der forskerne har undersøkt effekten av oppmerksomhetsbasert tilbakefallsforebygging. Studien viser at et slikt program reduserer tilbakefall til rusmisbruk:
– Forskerne bak denne studien foreslår at oppmerksomhetstrening kan bidra til å hjelpe personer å hanskes med sug og vonde følelser som ellers kunne ha ført til drikking, forteller Dundas. Hun kjenner ikke til at en har gjort grundige studier med større grupper rusavhengige i Norge.
LES OGSÅ: Vil bruke kronbiologi mot psykiske lidelser
Passer ikke for alle
– I vanlig klinisk hverdag er en like ofte ute etter å ha tilgang på en rekke med behandlingsformer som har rimelig god effekt. Slik kan en skreddersy behandlingen til den enkeltes behov og motivasjon, og kanskje hente teknikker fra ulike behandlingsformer, påpeker Dundas.
Førsteamanuensisen tror ikke rusbehandling basert på oppmerksomt nærvær er det rette for alle.
– Oppmerksomt nærvær kan ha mange positive effekter, enten det er å redusere stress og angst eller takle sug. Hvilken effekt det har, kan ha sammenheng med hvilke mål en stiller seg som pasient. Det å redusere avhengighet er ikke er det letteste mål en setter seg, men en har likevel funnet at oppmerksomt nærvær kan være nyttig også til det, sier hun.
Dundas mener at studien tyder på at det er lite grunnlag for å basere behandlingsprogrammer kun på meditasjon. – En god klinisk ledetråd er at terapeuter tar i bruk alt en vet om avhengighetsbehandling og den enkeltes motivasjon når de inkorporerer oppmerksomt nærvær i behandlingen, avslutter hun.
LES OGSÅ: Ingen depresjon-light for alkoholmisbrukere
Tar en «time-out» når suget melder seg
– Deltakerne våre forteller at de får hjelp til å mestre ubehag og ubehagelige følelser og får økt distanse til impulsene sine gjennom å trene på oppmerksomt nærvær. Flere beskriver at de nå har et valg når behovet for å ruse seg dukker opp, i motsetning til før, da alt gikk på autopilot.
Veslemøy Merton er psykolog og kroppspsykoterapeut innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved A-senteret i Oslo. Hun står bak klinikkens stressmestringskurs for ruspasienter på poliklinikken, der deltakerne lærer å bruke øvelser i oppmerksomt nærvær.
– Deltakerne forteller om effekter som at de får hjelp til å roe seg når de blir urolige, og at det lindrer trangen til å ruse seg. Noen beskriver at trening i oppmerksomt nærvær til økt tilgang på egen vitalitet og handlekraft, andre forteller at de får et bedre forhold til seg selv og styrker evnen til selvomsorg. Noen opplever det lettere å være vennlig og tilstede overfor seg selv og at de kjenner større nærhet til andre. Mange forteller at de har positiv erfaring med å bruke øvelser om kvelden for å sove.
A-senteret har drevet stressmestringsgrupper i mange år. – Deltakerne våre har primært et alkoholproblem, men det fins også de som bruker andre rusmidler. Mange har andre psykiske plager i tillegg, som angst og depresjon, men dette kartlegges ikke systematisk i gruppene, forteller Merton.
– Vi forlanger ikke totalavhold for å delta på kurset, men deltakerne bør ha en viss kontroll over rusproblemet slik at de kan møte edru og uten sterke abstinenser. I samtalene før kurset forbereder vi deltakerne på at de vil møte ubehag når vi gjør øvelser. For noen er det å være i gruppe eller bli utfordret på å kjenne på kroppen og følelsene for skummelt.
Psykologens erfaring er at oppmerksomt nærvær er til nytte for pasienter med rusmiddelproblemer og psykiske plager. – Flere forteller at de klarer å ta en «time-out» før de reagerer på sug, og dermed unngå tilbakefall.
Viktig del av 12-trinnsprogrammet for rusavhengige
Meditasjon er en viktig del av 12-trinnsprogrammet en finner i selvhjelpsgrupper for rusavhengige som Anonyme Alkoholikere (AA) og Anonyme Narkomane (NA). Forsker John-Kåre Vederhus ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet Sykehus HF har lang erfaring med programmet:
– 12-trinnsprogrammet foreslår flere endringsstrategier for å mestre en rusavhengighetslidelse, blant annet meditasjon og bønn. Mange av de vi snakker med som er etablert i AA og/eller NA, sier at slike rutiner er viktige for dem i hverdagen. De bruker meditasjon for å «tune seg inn» på det som er viktig, sette ord på tanker og følelser, og til å ha tilstedeværelse i det de gjør.
Forskeren understreker at 12-trinnsprogrammene ikke definerer meditasjon og bønn inn i en spesifikk religiøs forståelse.
Metaanalyse
Forfatterne søkte i en rekke databaser etter randomiserte, kontrollerte studier som undersøkte effekten av meditasjonsprogrammer og som hadde gjennomført aktiv kontroll for placeboeffekt. Tiltakene måtte bestå av minst fire timers opplæring i meditasjon eller oppmerksomt nærvær, med instruksjoner om hva deltakerne skulle gjøre på egen hånd mellom terapi-treffene.
47 studier ble inkludert i oversikten, med totalt 3515 deltakere. Stress-redusering med oppmerksomt nærvær, kognitiv terapi med meditasjon, mantrameditasjon og transcendental meditasjon var blant de ulike tiltakene som ble undersøkt.
Kontrollgruppene deltok i tiltak som spant fra informasjonsrådgivning og støttegivning til avslapningsteknikker, kognitiv atferdsterapi, fysisk aktivitet og medikamentell behandling.
Forfatterne vurderte kvaliteten på ti av studiene som høy, mens 24 studier ble vurdert til på ha middels kvalitet. 13 studier hadde lav kvalitet. Der det var mulig, gjennomførte forfatterne metaanalyse av funnene.
Kilder:
Madhav Goyal, MD, MPH, Sonal Singh, MD, MPH, Erica M. S. Sibinga, MD, MHS, Neda F. Gould, PhD, Anastasia Rowland-Seymour, MD, Ritu Sharma, BSc, Zackary Berger, MD, PhD, Dana Sleicher, MS, MPH, David D. Maron, MHS, Hasan M. Shihab, MBChB, MPH, Padmini D. Ranasinghe, MD, MPH, Shauna Linn, BA, Shonali Saha, MD, Eric B. Bass, MD, MPH, Jennifer A. Haythornthwaite, PhD. Meditation Programs for Psychological Stress and Well-being. A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Intern Med; 2014;174(3):357-368. doi:10.1001/jamainternmed.2013.13018.
Sarah Bowen, PhD, Katie Witkiewitz, PhD, Seema L. Clifasefi, PhD, Joel Grow, PhD, Neharika Chawla, PhD, Sharon H. Hsu, MS, Haley A. Carroll, BS, Erin Harrop, BS, Susan E. Collins, PhD, M. Kathleen Lustyk, PhD, Mary E. Larimer, PhD. Relative Efficacy of Mindfulness-Based Relapse Prevention, Standard Relapse Prevention, and Treatment as Usual for Substance Use Disorders A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry; published online March 19; 2014.doi:10.1001/jamapsychiatry.2013.4546.