ROP
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig
rusmisbruk og psykisk lidelse
  • Søk
  • Kontakt
Sider
  • Aktuelt
  • Forskning
  • Arrangementer
  • Litteraturnytt
  • Kartleggingsverktøy
  • ROP Bruker
  • ROP-TV
  • Opplæring
  • Om NKROP
  • Snakkomrus
  • English ROP
Temaer
  • ACT/FACT
  • Arbeid
  • Behandling
  • Bolig
  • Fysisk helse
  • Psykisk helse
  • Recovery
  • ROP-bruker
  • Rus
  • Utredning
Lenker
  • ROP-retningslinjen
Aktuelt
NYTTIG VERKTØY: Svenske klinikere og pasienter opplever kulturformuleringsintervjuet i DSM-5 oppleves som et nyttig verktøy (foto: utsnitt av forsiden på den norske oversettelsen, NAKMI og NKROP).

Kulturformuleringsintervjuet oppleves som et nyttig verktøy

Hvilken betydning har kulturelle og kontekstuelle faktorer for oss om vi blir psykisk syke? Svenske forskere har undersøkt opplevd nytteverdi av kulturformuleringsintervjuet i DSM-5-manualen hos klinikere og pasienter.

Marte Goplen
18. august 2020
  • Behandling
  • Forskning
  • Recovery
  • Psykisk helse
  • Utredning

Større kulturelt mangfold

Mange land opplever økt migrasjon og befolkningssammensetningen blir mer mangfoldig. Variasjon i uttrykk og forståelse av symptomer på psykiske lidelser kan medføre vanskeligheter i utredning og behandling. Å vurdere symptomer og testresultater med utgangspunkt i pasientens sosiokulturelle bakgrunn, kontekst og identitet kan derfor ha stor betydning for utredning og behandling. 

For å øke bevisstheten om kultur og kontekst ble kulturformuleringsintervjuet (KFI) i 2013 inkludert i DSM-5, Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders of the American Psychiatric Association. 

Erfaringer med kulturformuleringsintervjuet

Det er tidligere gjennomført evalueringer av kulturformuleringsintervjuet i DSM-5, men de er ikke mange. De innledende feltforsøkene av DSM-5 indikerte at pilotversjonen av kulturformuleringsverktøyet (KFI) var et nyttig verktøy, men få studier har evaluert den endelige versjonen av KFI som er inkludert i DSM-5. 

Den svenske forskeren Malin Idar Wallin og hennes team mente derfor det var grunn til å undersøke den opplevde nytteverdien av verktøyet hos mer erfarne KFI-brukere. Gjennom spørreundersøkelser og fokusgruppeintervjuer har de undersøkt hvordan klinikere og pasienter i en multikulturell kontekst i Sverige opplever bruken av KFI-verktøyet. 

Les forskningsartikkelen: Patients’ and clinicians’ experiences of the DSM-5 Cultural Formulation Interview: A mixed method study in a Swedish outpatient setting

Skaper en mer helhetlig forståelse

Den nye svenske studien viser at pasienter og klinikere opplever KFI som et gjennomførbart, akseptabelt og klinisk nyttig vurderingsverktøy. De 15 klinikerne som er intervjuet i studien trekker frem hvordan KFI utfordrer dem til å stille spørsmål på en annen måte. Pasientsamtalene blir i større grad innledet med åpenhet og nysgjerrighet, og hjelper klinikerne med å gi slipp på opprinnelige antagelser. 

I fokusgruppeintervjuene med klinikerne kom det frem at bruk av KFI ved behandlingsoppstart la til rette for pasientens egen sykdomsfortelling. På den måten ble den psykiatrisk vurderingen mer pasientsentrert og dialogen mellom behandler og pasient fikk et mer likeverdig utgangspunkt. 

Gir rom for pasientens egne refleksjoner

Det kan være vanskelig å samtale rundt personlige temaer som religion, seksuell legning og tema knyttet til identitet og kulturell bakgrunn. Klinikerne i den svenske studien rapporterte at KFI opplevdes som en god plattform for felles utforskning, og at rammeverket fremmet samskaping og felles forståelse. 

Videre trekker de frem at verktøyet frembringer pasientenes egne refleksjoner rundt kulturelle og kontekstuelle faktorer. En refleksjon som er svært nyttig i enhver behandlingsprosess.

Behov for å tydeliggjøre formuleringer

Det svenske forskerteamet skriver i sin konklusjon at det kan være behov for språklige justeringer slik at spørsmålene blir mer forståelige for pasientene. I følge klinikerne var det vanskelig for enkelte pasienter å forstå formuleringene i KFI-intervjuet. Det er imidlertid vanskelig å vite om pasientene hadde den samme opplevelsen da det kun var et fåtall av pasientene som responderte på denne problemstillingen i undersøkelsen. 

Om Kulturformuleringsintervjuet

Kulturformuleringsintervjuet (KFI) gir et rammeverk for å samle kultursensitiv informasjon, slik at klinikere kan identifisere kulturelle og kontekstuelle faktorer som er relevante for diagnose og behandling av psykiske lidelser. 

Intervjuet kan også være nyttig for å bedømme alvorlighetsgraden av sykdommen, skape forståelse for mulig uenighet mellom pasient og kliniker, og av situasjoner hvor behandlingen ikke fører frem eller følger ønsket progresjon. I tillegg kan KFI forbedre kommunikasjon mellom pasient og kliniker ved å skape tillit, fremkalle viktig ikke-diagnostisk kontekstuell informasjon og støtte behandlingsprosessen. 

KFI kan benyttes av ulike yrkesgrupper. Det er ingen krav om kurs eller sertifisering for å bruke intervjuet, men det anbefales å gjøre seg godt kjent med spørsmålene før man begynner å bruke det. 

 

Les mer om: Kulturformuleringsintervjuet og last ned den norske manualen

Les forskningsartikkelen: Patients’ and clinicians’ experiences of the DSM-5 Cultural Formulation Interview: A mixed method study in a Swedish outpatient setting

Sist oppdatert 18. august 2020

Se også

  • Bedring med oppfølging av ACT-team

    Personer med alvorlige psykiske lidelser opplever bedring når de får oppfølging av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) viser en ny norsk studie.
    • Behandling
    • Forskning
    • ACT/FACT
    • ROP-bruker
  • Eli Marie Wiig

    Å bli født inn i utenforskap. Om å forebygge generasjonsoverføring av rusproblemer

    • ROP-bruker
    • Rus
    • Psykisk helse
  • FACT Rus

    I FACT Rus satses det ekstra på oppfølging av rus og somatikk.
    • Behandling
    • ACT/FACT
  • Kontakt
  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Ansvarlig redaktør: Bjørn Stensrud   Om NKROP

Personvernerklæring © 2012 - 2021 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Sykehuset Innlandet - Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Helse Sør-Øst - Sykehuset Innlandet - English ROP