"Prøveprosjektet med aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) for psykisk syke gir bedre livskvalitet og halverer både døgnopphold og bruk av tvang i psykisk helsevern. Vi må sikre at behandlingen ikke utvannes."
Det skriver forskerne Anne Landheim, Hanne Kilen Stuen og Sigrun Odden fra Kompetansetjenesten ROP og Torleif Ruud, Hanne Clausen og Kristin Heiervang fra Akershus universitetssykehus (Ahus) i en kronikk i Dagens Medisin.
Les kronikken: ACT-team - endelig et tilbud som virker
Hva skjer etter prosjektperioden?
Nasjonal kompetansetjeneste ROP og forskningsavdelingen ved Ahus har evaluert utprøving av ACT-team i Norge. Evalueringen ga gode resultater.
"Men hva skjer når prosjektperioden er over, forskningsprosjektet avsluttet og tilskuddet fra Helsedirektoratet forsvinner?" spør kronikkforfatterne.
De viser til at hittil har tre av ACT-teamene blitt lagt ned. Flere av de andre teamene har gått over til det som kalles fleksible ACT-team (FACT-team), med langt flere pasienter og en annen arbeidsmetode.
Uheldig utvanning
Erfaringer fra England viser at når utprøving av ACT-team ikke lenger følges av et forskningsprosjekt, vannes modellen ut. Derfor mener forskergruppen av nedleggelse av ACT-team og utvanning av modellen er svært uheldig.
"Gjennom ACT-teamene har en forsømt pasientgruppe endelig fått god og riktig behandling med dokumentert effekt. Hvis ikke flere ACT-team opprettes, eksisterende team legges ned og modellen utvannes, er faren at de aller sykeste pasientene igjen vil stå uten et behandlingstilbud som virker," skriver forskerne i Dagens Medisin.
Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team